Digitale kommunikasjonsmidler

Videre gir vi innspill om hva dere bør være oppmerksomme på, eller gjøre klart kommunalt for at det tekniske skal fungere så godt som mulig. Opplæringspakken viser også hvordan dere kan komme i gang, og gir deg noen ideer for bruk i starten.

Det finnes mange ulike kommunikasjonsmidler og de kan deles inn i to kategorier:

• De høyteknologiske hjelpemidlene kjennetegnes ved at de har mange valgmuligheter og ofte en avansert teknologi.
• De lavteknologiske er enklere i bruk, men har også færre muligheter.

Valg av løsninger må sees i sammenheng med kartlegging og utprøving slik at personen får en riktig og god kommunikasjonsmulighet.

NAV Hjelpemiddelsentral (NAV HMS) er en statlig etat med fylkesvise tjenester innenfor hjelpemidler og tilrettelegging. NAV HMS har en helt sentral rolle knyttet til utprøving, teknisk tilpassing, innvilgelse og utlån av hjelpemidler. Det er NAV HMS som har ansvar for å gi teknisk opplæring i bruken av de ulike kommunikasjonsmidler.

Lov om folketrygd regulerer hvem som kan søke om hjelpemiddel. Personer som har en sykdom, skade eller lyte, og vanskene er vedvarende (over 2 år) har rett til å søke.

Det er viktig at både søknad om å få et hjelpemiddel, samt arbeidet med å få hjelpemiddelet til å bli funksjonelt er et samarbeid mellom viktige parter. Foreldre/foresatte/pårørende er, sammen med kommunens ansatte og ev personen som skal benytte hjelpemiddelet selv, et lag som må utvikle dette sammen. Det bør være minst en kommunal ansatt som har ansvaret for oppfølgingen av kommunikasjonsmiddelet.

Dere søker om kommunikasjonsmiddel hos NAV Hjelpemiddelsentral. Det er mulig å søke om både utprøving og et spesifikt kommunikasjonsmiddel. NAV HMS innvilger hjelpemidler ut fra beskrevet behov i søknaden, og den til enhver tid gjeldende rammeavtale for kommunikasjonshjelpemidler. Dersom man søker om utprøving, innebærer dette at det skal være mulig å bytte kommunikasjonsmiddelet dersom det viser seg nødvendig etter en periode. Ved bytte av hjelpemiddel må man begrunne hvorfor og hva som ikke har fungert med det forrige hjelpemidlet. Ta kontakt med din NAV HMS for å få hjelp med dette.

Sjekkliste
Her er noen viktige områder du må undersøke, vurdere eller finne ut av før du søker.(pdf)

Personens forutsetninger og behov må ligge til grunn når en velger en kommunikasjonsløsning. Det språklige nivået må kartlegges og dette bidrar til å si noe om hvilken løsning som kan passe nå, og gi muligheter for videre språklig utvikling. Kommunikasjonsmiddelet må kunne tilpasses et enkelt ordforråd i starten om personen er på et tidlig kommunikativt nivå. Løsningen må også kunne tilpasses slik at man ligger noen steg foran og kan utvide for språklig utvikling. De fleste kommunikasjonsmidler har oppsett med ferdig innhold tilpasset ulikt språklig nivå. Ved en evt. utprøving vil det være gunstig å se på hvilke oppsett som ligger klart og hvilket behov personen har med tanke på tilpasninger.

Når personen skal begynne å bruke en digital kommunikasjonsløsning er det viktig å se på hvordan språket og ordforrådet kan og bør organiseres. Hvordan oppbyggingen av innholdet bør være påvirkes av kartlegging av språklig nivå, betjeningsmuligheter og andre faktorer. Det er behov for å kunne organisere et stort ordforråd så oversiktlig og forståelig som mulig. Kommunikasjonsmiddelet skal ivareta muligheten for å snakke om mange ulike tema, skifte tema, reparere brudd i samtalen o.l. Det må også sikres at tilgangen til ordforrådet er forutsigbart og at ordforrådet økes jevnlig, samtidig som det skal være muligheter for grammatikalsk utvikling.

I flere av de digitale kommunikasjonsmidlene som finnes er det tatt utgangspunkt i et kjernevokabular. Kjernevokabular er ord som vi bruker ofte og som er nyttige i mange sammenhenger og ulike situasjoner. De 100 mest brukte ordene pluss bøyningsformer står for 63 % av alle ordene vi sier, de 250 mest brukte står for 78 %, mens de 700 mest brukte ordene står for ca. 85 %. Det er derfor viktig å sikre at kjernevokabular er et av prinsippene i en ferdig organisering.

I tillegg til kjernevokabular har løsningene mulighet til å organisere og samle ordforråd i kategorier eller ordlister. Da samler man begreper og ord og legger de under et overbegrep. Eksempel: kategorien Dyr- hund, katt, sau, ku osv.

Det vil også være viktig å legge til rette for setningsstartere som passer til personen og som gjør det mulig å etablere kontakt og deltakelse, kunne fortelle om seg selv og gjøre det mulig å avslutte på en hyggelig måte. Setningsstartere som blir benyttet må gi mening for den som skal bruke de, og det er viktig at det i så stor grad som mulig blir gjort i et samarbeid. En gutt på 3 år har andre behov for setningsstartere enn en på 13 eller 20 år.

Temasider er også viktig å ha tilgang på. Temasider samler begreper og ord knyttet til et tema, og gir rask mulighet til å snakke om dette spesifikke temaet. Det bør vektlegges at de skal gi tilgang til ord fra flere ordklasser, og kanskje noen setningsstartere om det aktuelle temaet. Da kan barnet kommunisere om temaet uten å måtte navigere seg frem og tilbake mellom kjerneord og ordlister. Kombinasjonen av disse ulike organiseringene kan benyttes i mange løsninger og er allerede tilgjengelig. Ved valg av løsning er det viktig å se på hvilke muligheter den tekniske/digitale løsningen har på slike ferdige oppsett.

Ved valg av talemaskin må en sikre at personen har mulighet for å betjene og se det som legges inn av innhold på kommunikasjonsmiddelet. Størrelsen på skjerm er avhengig av hvilken betjeningsløsning en velger og hvor maskinen er plassert gjennom dagen. Det er ofte behov for at maskinen er plassert ulike steder i løpet av en dag. Dette vil variere fra person til person. Skjermstørrelsen har betydning ved plassering på rullestol. Skal personen sitte ved bord og ha maskinen foran seg på bordet? Skal personen eller andre bære maskinen med seg?

Kommunikasjonsmidler må til enhver tid være tilgjengelig for den som skal bruke den! Dette kan sikres ved god organisering og opplæring av nærpersoner i omgivelsene. Personen må ha alternative kommunikasjonsløsninger om det skulle være vansker med nok strøm, dårlig vær og andre tekniske eller uforutsette situasjoner.

Tenk energiøkonomisering og velg løsninger som er både funksjonelle og så lite krevende for personen som mulig.

Det er viktig at en i forkant kartlegger, og at det blir lagt vekt på at all betjening må læres. Sett derfor av tid der dere spesifikt gir opplæring i bruk av betjeningsformen.

Berøring/Touch

Dersom personen har god kontroll på håndmotorikk, er løsninger med touch/berøringsskjerm det enkleste alternativet. Berøringsskjerm er intuitivt og direkte ved at en berører skjermen med hånd eller fingre.

Bryter og skanning

For personer som har mulighet til å betjene en bryter med for eksempel hånd eller hodebevegelse, kan en bryterløsning være nyttig. Maskinen skanner automatisk over ulike felt på skjermen, og personen velger med bryter når markøren er over det feltet som han eller hun ønsker å aktivere.

Det er ulike måter å benytte seg av brytere. Det er mulig å ha flere brytere som har ulike funksjoner. Dette må man gjøre utprøvinger av.

Hodemus

Med en hodemus bruker man hodets bevegelser for å flytte musepekeren på skjermen og holde hodet stille for dvelefunksjon på valgt objekt, ord eller aktivitet.

Øyestyring

Datamaskinen tilpasses/kalibreres den enkeltes øyne, og man styrer maskinen ved å føre blikket over skjermen. For å velge det en ønsker å si eller gjøre er det mest vanlig å holde blikket festet på valgt sted, dvelefunksjon, og ordet blir lest opp eller aktivitet blir valgt. For personer med nedsatt bevegelsesevne kan øyestyring være en hensiktsmessig betjeningsløsning. For personer med delvis funksjonell motorikk, kan man også benytte en bryter i kombinasjon med øyestyring.

Øyestyring er krevende å bruke, og forutsetter en del trening. Det er også viktig at det ligger en grundig synsutredning til grunn før man velger en slik løsning.

NAV HMS innvilger hjelpemidler ut fra beskrevet behov i søknaden, og den til enhver tid gjeldende rammeavtale for kommunikasjonshjelpemidler. Dersom man søker om utprøving, innebærer dette at det skal være mulig for bruker å bytte hjelpemiddel dersom det viser seg nødvendig etter en periode. Ved bytte av hjelpemiddel må man begrunne hvorfor og hva som ikke har fungert med det forrige hjelpemidlet.

NAV HMS skal ha kjennskap til et bredt spekter av ulike kommunikasjonshjelpemidler, og kan bistå kommuner og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging av tekniske forhold knyttet til kommunikasjonshjelpemidlene. Her finner du en oversikt over kommunikasjonsmidler som NAV HMS låner ut. Ta kontakt med NAV HMS for å få mulighet til å prøve ut aktuelle kommunikasjonsmidler.

Hvis du trenger hjelp av NAV Hjelpemiddelsentral for å finne egnet løsning/hjelpemiddel, bruker du skjemaet «Hjelp til vurdering og utprøving» (NAV 10-07.20). Hvis du vet hvilket hjelpemiddel du skal søke om, bruker du skjemaet «Søknad om hjelpemidler» (NAV 10-07.03).

NAV hjelpemiddelsentral har utviklet en veiledning som viser hvor du finner riktig skjema og hvordan du fyller det ut. Søke om hjelpemidler (Kunnskapsbanken.no)

Bruker eller foresatte skal alltid signere søknader til NAV selv om kommunens/fylkeskommunens ansatte som regel bistår med å utforme søknaden. Hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no)

NAV hjelpemiddelsentral kartlegger ikke selv, og de er derfor avhengig av at kartlegging av personens behov er påbegynt av andre før søknaden sendes. Det er nødvendig å beskrive personens forutsetninger og behov inngående, f.eks. beskrive motorikk, syn, om behovet gjelder i alle situasjoner, forståelsesnivå, mm.

NAV hjelpemiddelsentral følger rammeavtaler, anbud og prisforhandlinger for valg av hjelpemidler.

I samarbeid med hjelpemiddelsentralene kan en søke om utprøving og lån av ulike typer talemaskiner. På Hjelpemiddeldatabasen finnes det oversikt over gjeldende prisforhandlinger på ASK hjelpemidler (hjelpemiddeldatabasen.no). Man kan også søke om det som ikke er prisforhandlet, men må vurdere om det som er prisforhandlet dekker behovet.

Eksemplene her er tatt fra hjelpemiddeldatabasen. Det finnes også kommunikasjonsmidler som man kan søke om som ikke er prisforhandlet. Det er grunner til hvorfor det er slik, og det kan uansett være viktig å kontakte NAV HMS i forkant av en søknad.

Talemaskiner med touch:

• Widgit Go ulike versjoner og størrelser
• Igrid
• Rolltalk touch
• Gridpad
• Tobii Dynavox I- 110

Talemaskin med brytermulighet:

• Rolltalk ASK
• Jabbla Vibe 10
• Tobii Dynavox I- 110

Talemaskiner med øyestyring:

• Tobii Dynavox I-13 Gaze
• Gridpad Eye
• TD pilot

Sjekkliste når dere har fått et teknologisk kommunikasjonsmiddel