Tilrettelegging og tiltak ved autisme

Barn med autisme vil ha nytte av at interessene deres brukes for å øke motivasjonen for læring og utvikling.

For barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) er det viktig å få ta tak i interesser på alle områder i livet, for å øke motivasjon for læring og utvikling. Dette gjelder fra tidlig alder, og er spesielt viktig for mennesker med autismespekterforstyrrelser, da de ofte har et stort behov for å finne en mening med oppgaver og en nytteverdi i det de skal gjøre. Nytteverdi henger ofte sammen med det som er viktig for dem, og det de interesserer seg for.

Interessekartlegging handler om barnets mestring og det man kan bygge videre på, og å se på interessene som en ressurs både for eleven og klassekameratene i et inkluderende perspektiv.

Målet er motivasjon for mer læring. Å legge til rette for at barna får gjøre det de trives med er å gi dem opplevelser og aktiviteter som fremmer livskvalitet. Livskvalitet avhenger av at barnet får mye av det, det liker inn i livet sitt.

Spesielle interesseområder ved autismespekterforstyrrelser

Barn med (ASF) har ofte særinteresser som de bruker mye tid og energi på. Noen har interesseområder som gir dem ro og følelsen av velbehag, og noen har særinteresser som de blir veldig gode på. Mange barn som har en diagnose innenfor autismespekteret har begrensede, gjentatte og spesielle interesser og aktiviteter. Det er viktig å påpeke at mange barn ikke har særinteresser. Om det er en særinteresse er det som oftest ikke interessen i seg selv som er problemet, men intensiteten, varigheten og om det hemmer læring. I sammenheng med læring og opplæring bør interesser fremmes som et middel.

Kartlegging gjøres ved å

• samtale med barnet
• samtale med nærpersoner hjemme og på skolen/barnehage
• observere barnet på ulike arenaer
• strukturert samle kunnskap om barnet gjennom bruk av ulike verktøy eller skjemaer utviklet for å finne interesseområder

Statpeds kartleggingsskjema for å sammenfatte elevens interesser finner du på våre nettsider.

Skjemaet kartlegger

• inne-aktiviteter og ute-aktiviteter
• hva barnet liker å spise og drikke
• opplevelser
• sammensatte aktiviteter

Selv om skjemaet er spesielt utviklet for barn med multifunksjonshemming, kan det også brukes for å kartlegge interessene til barn med ASF. Når man sammenfatter flere skjemaer som er fylt ut av nærpersoner i et barns liv, vil man ha et dokument som gir et positivt perspektiv på barnet. Tiltaket bidrar til at barnets stemme blir hørt, ved at de får fortelle om sine interesser og det de liker å jobbe med.

Kartlegging av interesseområder

Pedagoger må være kreative når det gjelder å knytte faglige målsettinger til aktiviteter som motiverer barn med ASF, og de må kunne kjenne igjen læringsmål i de ulike aktivitetene og trekke linjer. Det handler også om at barnet blir møtt i det det liker, og pedagogen kan bruke det som en inngangsport til utvikling og læringsaktiviteter. Barn med ASF må vite hvorfor de skal gjøre ting. De trenger å vite, og å kjenne på, hva som gleder dem, og hva som motiverer dem.

Systematisk bruk av barnets interesser

Felles oppmerksomhet

Fra tidlig alder skjer all læring med utgangspunkt i barnets oppmerksomhet. Eksempler er de første lydene og luktene. Det er i oppmerksomheten læringen sitter, i det barnet er interessert i, opptatt av og som gir dem glede. Oppmerksomhet refererer til hvor barnet retter fokuset sitt. Når voksne følger denne oppmerksomheten, kan man legge til rette for å ta initiativ tidlig, språkutvikling og sosial samhandling. Ved kartlegging av interesser finner en områder der barnet naturlig har sin oppmerksomhet og hvor vi kan fange den, vedlikeholde og videreutvikle kompetanse.

Gode relasjoner legger til rette for læring

Interessekartlegging er nyttig for at vi skal kunne komme i posisjon hos barnet og å legge til rette for læring. Gode relasjoner er en forutsetning for et tilfredsstillende læringsutbytte. Barn som har en positiv relasjon til voksne, blir motivert til arbeidsinnsats. Samtidig vil de ha bedre forutsetninger for å utvikle en god selvoppfatning. For å skape gode relasjoner må nærpersonene forstå barna, kjenne deres interesser og få vite noe om deres erfaringer og kunnskaper. Det er gjennom interesse for barnet at man kommer i posisjon for samtale, men også i posisjon for å kunne legge til rette for læring.

Fremme sosialt samspill

Interessekartlegging er viktig for å øke barnets mulighet for å oppleve sosiale mestringsarenaer. Noen barn med autismespekterforstyrrelser har en forståelse for omverdenen, og en væremåte, som gjør det til en utfordring å finne gode sosiale møtepunkter. Vanlige sosiale situasjoner kan oppleves som utrygge og vanskelige å forstå, noe som kan resultere i tilbaketrekning eller atferdsvansker. Interessekartlegging kan gi ideer til gode temaer å kommunisere om, men også gode situasjoner å kommunisere i.

Det handler om å gjøre noe meningsfullt i et fellesskap. Det er lettest å inkluderes i ulike fellesskap når det er aktiviteter som interesserer barnet. Sosiale aktiviteter kan formes sånn at interessene blir viktige innfallsvinkler når det gjelder å lære å forholde seg til andre mennesker. Ved å ta utgangspunkt i barnets interesser i lek og sosialt samspill med jevnaldrende, kan man fremme sosial kompetanse og erfaring.

Fremme språkutvikling

Kartlegging er viktig for at en skal kunne tenke tidlig intervensjon ved språkutvikling. En må tidlig finne ut hva som interesserer barnet, slik at man kan respondere på barnets evne til å ta initiativ. Gjennom å bruke barnets interesseområder kan en fremme barnets kommunikative initiativ. Denne tankegangen gjelder fra tidlig kommunikasjonsstadiet og gjennom hele livet. Et mål er å fremme barnets ønske om å si noe i de ulike situasjonene.

Anerkjennelse og selvhevdelse

Å bli møtt i sine interesser er identitetsbyggende. Barnet blir sett som det er, i det, det liker alle best. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe mot en bedre selvfølelse. Å møte sine egne interesser, og få tid og mulighet til å gjøre det man aller helst trives med gir en økt trygghet, økt selvtillit og en opplevelse av anerkjennelse og selvrespekt. Barna opplever at det de er opptatt av, kan være noe som andre kan lære eller delta i, og samhandle om. Bedre selvoppfatning og selvtillit gjør at man blir mer åpen og får mer lyst på å teste ut nye erfaringer. Barnet kan få en opplevelse av å bli sett, følelse av å bestemme litt selv og dermed kontroll over sin egen situasjon. Det kan da bli lettere å jobbe.

Inkludering

Barn som får konsentrere seg om interessene sine får muligheten til å vise at de er spesielt gode på noen områder. Dette kan få ringvirkninger på andre områder, men mest av alt er det med på å styrke barnets syn på seg selv, og andres syn på barnet. Et inkluderende læringsmiljø fremhever mangfold som noe berikende i gruppen. Dette blir ivaretatt ved at man tar i bruk spesielle interesseområder til enkelte elever og framhever dette. Noen barn vil oppleve at de kan noe helt spesielt, og at andre elever kan dra nytte av deres kunnskap. Når alle barns styrker og interesser blir løftet fram i en gruppe blir det naturlig mer fokus på at vi alle er forskjellige.

Motivasjon til læring

Barn med ASF motiveres av at de finner mening i det de skal lære. Meningen finner de i det de interesserer seg for, eller ved at de ser nytteverdien i det aktuelle temaet. Når man har fokus på det barnet interesserer seg for og mestrer, kan dette bidra til forståelse av læringsstilen til barnet med ASF. Ved å gjenkjenne læringsmål i barnets interesser i noen fag, kan man kanskje også motivere for å jobbe mer i de ikke fullt så populære fagene.

For å få innblikk i hva eleven liker eller ikke liker på skolen, og opplever å mestre eller ikke mestre, kan en ha samtale med bruk av verktøyet IVAS. Dette er et visuelt og konkret samtaleverktøy hvor eleven selv kan gi uttrykk for blant annet fag og aktiviteter som er foretrukket og hvilken læringsstil han eller hun har.

Kartleggingen viser hva som motiverer, og hjelper pedagogen til å bygge opp aktiviteter med pedagogisk målsetting. Det handler om å dreie tilnærmingen til fagstoffet mot hva barnet mestrer og liker, samtidig som pedagogen er kreativ, og bruker sin kunnskap om barnet.

Mestring og mening i skolehverdagen

Et barn med ASF har behov for å få vite hvorfor det skal gjøre noe. De trenger ofte å vite hvorfor de går på skolen, og hva de skal med den nye kunnskapen. De trenger et mål med aktiviteten, og å vite når den er avsluttet. Interessekartlegging gjør at man kan få til en utforskende læring. Hva er du interessert i ved dette temaet? Barnet trenger pedagogens hjelp til å se nytteverdien i ny læring. Pedagogen kan dra fram kunnskapen som allerede finnes om barnets interesser, og knytte det til ny læring. Det vil derfor være mer produktivt å arbeide for interessene enn mot dem, og kanskje bidra til å kanalisere interessene inn i fag som kan legge grunnlaget for fremtidige studier eller et yrke.

Belønning og pauseaktiviteter

Barn kan også få gjøre mer av det de liker som en belønning for å gjøre det som ikke er fullt så lystbetont. En systematisk interessekartlegging gir en bank av ideer for personalet. Det er også viktig å ha eventuelle pauseaktiviteter for det enkelte barnet, og tilrettelegge for at eleven har mulighet til å gjøre noe det mestrer og gleder seg over når det har pause eller friminutt.

Det som er lystbetont reduserer stress

Når du gjør noe du trives med og får til, reduseres angst og stress. Det man er interessert i er ofte en kilde til glede. Det kan virke regulerende, men også forebyggende. Når nærpersoner rundt barnet vet hva som er viktig for barnet kan dette gjøre det lettere for dem å takle hverdagslivets utfordringer, og gi økt mestringsfølelse og dermed livsglede. Ved økt stress kan en elev få lov til å gjøre noe som interesserer dem i etterkant, for å finne igjen roen.

Glede og energi

Kartlegging av interesser er også en kilde til glede og stolthet. Man gleder seg i det man liker aller best, og noen kan noe litt ekstra. Når barnet mestrer noe det synes er gøy, vil det naturlig gjøre mer av det. I utgangspunktet er også en kartlegging av barnets interesser og ha et positiv syn på barnet og hva det kan.

Overgang til voksenlivet

Det er viktig å kartlegge ønsker den unge voksne har for livet videre. Personer med ASF står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig å gi god karriereveiledning, der en tar utgangspunkt i interesser og ferdigheter, men også tar utfordringer og behov for tilrettelegging i betraktning. Det finnes ulike interessetester og -verktøy som kan være til nytte i veiledningssamtaler. Jobpics er et bildebasert interesseutforskingsverktøy. Dette kan brukes i samtaler og veiledning omkring utdannings- eller yrkesvalg. Det er nyttig for eksempel for elever i ungdomsskole eller videregående opplæring, og for voksne med liten arbeidserfaring. Det kan være et godt verktøy for flerkulturelle med svake norskferdigheter og lite kunnskap om det norske arbeidsmarkedet, og det kan være nyttig for personer som har opplevd manglende mestring i skolen, med for eksempel lærevansker, der visuell støtte hjelper i samtalen.

Ved hjelp av verktøyet IVAS, mer informasjon på statped.no, kan en også få oversikt over personens egne tanker om for eksempel hvilke type arbeidsoppgaver som er foretrukket og hvordan han eller hun lærer best, og gjennom dette få forståelse for behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.