Tiltak for utvikling av sosial kompetanse | www.statped.no

Autismespekterforstyrrelser

Tiltak for utvikling av sosial kompetanse

Sosiale ferdigheter læres etter samme prinsipper som andre ferdigheter (skolefag, fysiske aktiviteter) og kan læres gjennom målrettet arbeid. Det er viktig å huske at sosial kompetanse utvikler seg over tid. Tiltak som iverksettes for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og den konteksten eleven er i på skolen, hjemme og i fritiden. Sosial kompetanse som utviklingsområde må konkretiseres og tydeliggjøres som spesifikke målområder. Å ta utgangspunkt i elevens interesseområder i arbeid med sosial kompetanse, er erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Det er ofte en god inngang da eleven er mer mottakelig, motivert og mestrer i situasjonen.

Fokus på relasjon for utviklingen av god sosial kompetanse

Elevenes relasjoner til lærerne er sentral for utvikling av sosial og faglig kompetanse. Det er nær sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og faglige prestasjoner. Elever som viser god sosial kompetanse, har også gode skolefaglige prestasjoner. Å jobbe med sosial kompetanse vil med andre ord kunne ha avgjørende betydning for elevenes skolefaglige utvikling. Lærere som har god relasjon til elevene, vil være i bedre posisjon til å veilede og støtte dem i deres sosiale og faglige utvikling. God relasjon mellom lærer og elev innebærer at læreren bryr seg og ser eleven, og at læreren liker og har tid til å snakke med eleven.

Erfaringsmessig kan det være vanskelig å komme i posisjon til noen elever med ASF, fordi de kan være vanskelige å lese, er flyktige og kan trekke seg i sosiale situasjoner. Konsekvensen er at de misforstås, og at de opplever å ikke bli forstått og anerkjent. Dette kan føre til at problematferd utvikler seg, og at fokuset rettes mot barnets feil og mangler. Et resultat av dette kan være at barnets behov for å bli anerkjent og bekreftet blir oversett og at elevens læringsutbytte påvirkes negativt. Gode relasjoner mellom lærer og elev har en beskyttende effekt når det gjelder utvikling av problematferd. For å bli bedre kjent og for å øke forståelse for eleven, kan det være nødvendig å jobbe målrettet og spesifikt med relasjonen til elever med ASF. Det anbefales å jobbe med relasjon og kommunikasjon gjennom elevens interesser og mestringsområder.

Trinnvis læring

Sosiale ferdigheter læres trinnvis gjennom observasjon, modellering, øvelse, samtaler og konkrete tilbakemeldinger. Når lærerne skal tilrettelegge for læring av sosiale ferdigheter anbefales det at de aktuelle ferdighetene introduseres og konkretiseres. Ferdigheten må modelleres og eleven trenger en forklaring på hvorfor ferdigheten er viktig. Videre må eleven få lov til å komme med alternative løsninger, og han må få mulighet til å øve på ferdigheten før den testens ut i naturlige situasjoner. Å diskutere egne erfaringer er avgjørende for å øke bevisstheten på hva som fungerte og eventuelt ikke fungerte i utprøvingen.

Støtte til å forstå sosiale situasjoner

De fleste personer med ASF har behov for en sosial tolk som kan forklare hva andre sier og mener, og som kan fortelle hva eleven selv prøver å formidle. Noen kaller dette for sosial tolk. Denne kan forklare kontekstuelle forutsetninger, sette ord på kroppsspråk og tonefall, og oversette ironi og spøk. Dette kan være avgjørende for å øke mestring i sosiale situasjoner samt å redusere stress, frustrasjon og konflikter.

Læring gjennom mestring og støtte

Erfaringsmessig lærer barn med ASF gjennom å mestre, ikke gjennom å prøve og feile. De kan ha problemer med å se konsekvenser av egne handlinger, å se helheten og å vurdere årsak-virkning, noe som er nødvendig for å dra nytte av prøve- og feilemetoden. Det betyr at de kan ha behov for vedvarende støtte og hjelp knyttet til sosial mestring.

Tilbakemelding og relevante ferdigheter

De sosiale ferdighetene det fokuseres på, bør gi mening og ha sosial og faglig relevans for eleven. Det er også viktig å lytte til elevens egne forslag og ta hensyn til det jevnaldergruppen er opptatt av. Opptrening av sosiale ferdigheter må ses som en prosess, og gjentatte positive tilbakemeldinger og konstruktiv evaluering av ferdighetene, er viktige elementer i denne prosessen. Det er først når de sosiale ferdighetene blir etterspurt at de oppleves som verdifulle og tas i bruk.

Ytre struktur

For å kunne fungere sosialt og faglig, er mange barn og unge med ASF ofte  avhengige av at andre skaper struktur, oversikt og forutsigbarhet. De kan bruke mye energi for å få oversikt over situasjoner og hendelser, særlig i overganger og ved rutinebrudd, som igjen kan føre til indre kaos med økt stress og uro. Ytre visualisert struktur, tilrettelagt for den enkelte, kan være en nødvendig støtte og forutsetning for at eleven skal oppleve ro, trygghet og mestring i sosiale og faglige situasjoner. Situasjonen er mer oversiktlig for eleven når han vet hva som skal skje, når det skal skje og hvor det skal skje. Da blir eleven også mer mottakelig for omgivelsene rundt seg.

Hovedprinsippene for formidling av sosial kompetanse for elever med ASF:

  • De implisitte sosiale kodene gjøres eksplisitt.
  • Vær elevenes sosiale tolk.
  • Fremhev det mest vesentlige, og lær eleven å tolke situasjonen.
  • Tydeliggjør forventninger i ulike kontekster.
  • De sosiale ferdighetstrinnene gjøres konkret.
  • Modellering og læring fungerer best i rolige, oversiktlige situasjoner.
  • Noen elever er avhengig av å øve på den sosiale ferdigheten før den prøves i naturlige situasjoner.
  • Gi sosial opplæring i mest mulig realistiske situasjoner.
  • Bygg samvær med andre på elevens interesser og ferdigheter.
  • Hjelp eleven å få kontroll og oversikt over dagen.
  • Forbered overganger og vanskelige situasjoner.

Side 6 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!