Nevropedagogikk kan defineres på følgende måte: «Nevropedagogikk er pedagogiske overveielser, fremgangsmåter og gjennomføring av undervisning og behandling av personer med funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom, skade eller forstyrrelser i hjernen. Nevropedagogikk bygger både på kunnskap om kognitive funksjoner og pedagogikk.» (Fredens, 2012, s.55).
Målet med nevropedagogikk er å gjøre brukeren så selvstendig som mulig via en kognitiv, ressursfokusert og anerkjennende tilnærming. Det er en pedagogisk praksis på hjernens premisser. Det er en forståelsesramme for alle barn/unge/elever og alle typer lærevansker og forutsetninger for funksjon, det er ikke en metode. Nevropedagogikk er en helhetsorientert og handlingspreget pedagogikk som tar utgangspunkt i individet, men den pedagogiske tilretteleggingen avhenger av samspillet mellom individ og omgivelser/ulike kontekster. Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk, psykologi, nevrologi og praksis.
Hvordan bruke nevropedagogikk i barnehage og skole
En god nevropedagogisk tilnærming tar hensyn til barnets/elevens forutsetninger, ressurser og muligheter, samt kunnskap om de ulike kontekster og arenaer barnet/eleven skal fungere i/på. Det er voksnes måte å møte barnet/eleven på, som blir bestemmende for relasjonen og dermed for barnets/elevens utvikling og læring. Voksne som skal hjelpe barnet trenger kunnskap om hjernen og hjernefunksjoner, kunnskap om skaden/sykdommen i hjernen hos barnet/eleven, konsekvensene av skade/sykdom og kunnskap om barnet/eleven før og etter skade. I tillegg trenger de rundt barnet/eleven kunnskap om de konsekvenser skaden har for læring, utvikling og tilrettelegging i barnehage/skole. Man legger til rette for barnet ut fra kunnskap om barnets læreforutsetninger og de omgivelsesfaktorer som påvirker barnet. Dette er en langvarig prosess som krever kontinuerlig vurdering av hvor ressursene skal settes inn og struktur som fører til selvstendighet, mestring og deltakelse hos barnet. Barneperspektivet er i fokus, og det er viktig å tenke på 24-timersbarnet. De tiltakene som settes inn vurderes ut fra tegn eller initiativ hos barnet, og endres i takt med barnets utvikling.