Rehabilitering defineres av Helse og Omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet på følgende måte:
«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.
Formålet med rehabilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»
Dette er et godt utgangspunkt, men rehabilitering etter en ervervet hjerneskade er ofte svært sammensatt og komplekst. Hjernens helingsprosess strekker seg ofte over flere år og mange barn, unge og voksne lever med effekter av den ervervede hjerneskaden resten av livet. Hjernen er et komplekst organ, noe som tilsier at rehabiliteringsprosessen etter en ervervet hjerneskade sjelden er uten utfordringer. Rehabiliteringsprosessen skal i tillegg sees opp mot ordinær utvikling.
Barn, ungdom og voksne med ervervet hjerneskade mottar opplæring i barnehage, grunnskole, videregående skole og gjennom voksenopplæring. Vi har i Norge svært begrenset mulighet til å gi barn med ervervet hjerneskade tilbud om lengre opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner etter at de er skrevet ut av sykehus. Etiske og politiske valg ligger bak denne organisering av hjelpetilbudet, hvor samfunnet har vurdert det som svært viktig at rehabilitering skal foregå nærmest mulig det miljøet den skadede senere skal fungere i. Nettopp derfor blir barnehagen, skolen eller voksenopplæringen, i tillegg til hjemmet, som oftest den viktigste rehabiliteringsarenaen for personer med ervervet hjerneskade.
Rehabilitering etter en ervervet hjerneskade tar ofte tid og det er vanskelig å forutsi utviklingsforløpet hos den som rammes. Dette er en særlig stor utfordring i arbeidet med barn med ervervet hjerneskade.
Selv om personen er medisinsk «friskmeldt» etter en hjerneskade, har vi erfaring for at lærevansker av ulike typer og omfang kan bli belastende senfølger. Dette får spesielt store konsekvenser for barn og ungdom som jo er i en fase av livet hvor grunnleggende ferdigheter og kunnskap, som er nødvendig for å fungere mest mulig selvstendig gjennom resten av livet, ennå ikke er innlært.
Hva er formålet med rehabilitering?
Formålet med rehabilitering er å gi barn, unge og voksne den beste muligheten for tilheling og utvikling gjennom ulike behandlinger, terapeutiske tiltak og tilrettelegging. Rehabilitering søker på sikt å gjøre barnet/eleven mest mulig selvstendig samt gi muligheter for å jobbe spesifikt med det barnet/eleven strever med.
Den første perioden etter en ervervet hjerneskade kan oppleves som en veldig usikker tid for foresatte og pårørende. Samtidig er dette også en tid for muligheter. Medisinsk personell vil ikke kunne si med sikkerhet hvor stor grad av forbedring, tilheling og utvikling som er mulig, samtidig vil de ikke kunne utelukke de dramatiske endringene mange familier har opplevd i forbindelse med en ervervet hjerneskade.
Vi kan ikke snakke for alle tilfeller, men generelt er det noen felles mål for all rehabilitering:
- Gjenvinne tapte ferdigheter etter ervervet hjerneskade, eller lære nye måter å gjøre noe på.
- Opplæring i bruk av strategier som kan hjelpe barnet/eleven til å navigere rundt vansker.
- Støtte, tiltak og tid til at barnet/eleven kan gjenoppta sin rolle i samfunnet så langt som mulig.
- Støtte og tiltak til å være så selvstendig som mulig.
- Støtte og tiltak for god psykisk helse.
- Støtte til, i noen tilfelle, å godta en ny og annerledes hverdag.
Oversatt fra The Children’s Trust