Flerspråklighet og inkludering

Barn som er flerspråklige og har spesialpedagogiske behov skal også inkluderes og få delta i læringsfellesskapet i barnehage og skole. 

Inkludering er et mål i rammeplanen

I Norge er sosial tilhørighet og fellesskap et sentralt mål både i barnehage og i skole. Rammeplanen for barnehagen vektlegger et inkluderende fellesskap der barna kan utrykke seg på sin måte og lære i et trygt læringsmiljø uavhengig av funksjonsnivå, språkkunnskaper eller kulturell bakgrunn. Veilederen for spesialundervisning påpeker at alle elever i skolen skal tilhøre en basisgruppe/klasse, og delta så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også barn og elever med spesialpedagogiske behov og minoritetsspråklige elever med behov for særlige språktiltak.

Inkludering for flerspråklige

Betegnelsen inkludering kan defineres og anvendes på mange ulike måter, men gjennomgående innebærer det at alle skal høre til og ta del i læringsfellesskapet i barnehage, skole og arbeidsliv.


Inkludering handler både om å være sosial sammen med andre ogdelta aktivt i læring av felles kulturelle og faglige kunnskaper. For å få til dette krever det tilrettelegging og organisering som gjør det mulig å gjennomføre i praksis. 


Det betyr en tilrettelegging og organisering som gjør at alle kan delta i et læringsfellesskap hvor deres språklige, kulturelle og erfaringsmessige bakgrunn og tilhørighet både verdsettes og inkluderes. Inkludering innebærer også å ta del i utforskning og læring av felles språk og kunnskaper, som krever at det legges til rette for aktiv dialog og samhandling med andre om et felles faglig innhold. Ved lite erfaring med opplæringsspråk og aktuelle kunnskaper er det samtidig et sterkt behov for støtte i, og aksept for egne erfaringer, kunnskaper og språkferdigheter. Dette gjelder ikke minst ved ulike spesialpedagogiske behov. Andre barn i barnehagen og skolen vil også ha læringsutbytte av en tilrettelegging som inkluderer flere språk og ulike erfaringer i det som skal læres.

 

Foto: To flerkulturelle barn scroller på en iPad. Foto: Morten Brun.
Læring i fellesskap: Barn som er flerspråklige lærer best når det er lagt til rette for at de kan delta i barnefellesskapet. Foto: Morten Brun.

God start gir økt læring

Barn som starter i barnehage eller skole med et annet språk og kulturell erfaring har spesielt behov for en god start. Muligheter for å bruke og få anerkjennelse for språk, kultur og erfaringer de har med seg vil være sentralt for å ivareta mestring og motivasjon. Samtaler med foresatte og barna selv gir gode muligheter til å bli kjent med erfaringer, interesser og språkkunnskaper. Det gir gode muligheter for samarbeid med foreldre, og bruk av slike erfaringer i den felles opplæringen. På den måten kan man skape en felleskulturell og inkluderende identitet for alle. Eksempler på slikt samarbeid finnes i rapporten “Tidlig innsats for flerspråklige barn i barnehagen” og Samtaileguiden fra Udir (Se lenker under).

Forarbeid og forklaringer gjennom barnets førstespråk kan gjøre det lettere å forstå opplæringsspråket, og øker mulighetene for å delta aktivt i fellesaktiviteter i barnehagen og i skolen. Dette kan gjøres både av tospråklig personale, og i samarbeid med foreldre. Det å få brukt sine ulike språk til å forklare, reflektere og løse oppgaver kan også gi større muligheter for å delta aktivt sammen med andre barn (Egeberg 2019).

I barnehage vil tilrettelegging for lek og aktiviteter med andre barn med støtte fra voksne kunne gi trygghet og økte muligheter for kommunikasjon og samspill med norskspråklige barn. Daglige rutineaktiviteter som å spise, tegne, lese bok og leke er gode utgangspunkt for å lære grunnleggende samspillsferdigheter og språk i samvær der dialog og tilhørighet vektlegges.

Dette gjelder også i skolen der både faglig og sosial inkludering, uavhengig av læringsforutsetninger, forutsetter en tilrettelegging og organisering der alle elever kan delta i felles aktiviteter og kunnskapsutvikling.

Referanser og lenker

Egeberg (2019): Morsmålsaktiviserende læring. En teori om, og praksis for, flerspråklig læring. Arikkel i Spesialpedagogikk nr 6/2019, side 60-71. 

Rapport om tidlig innsats for flerspråklige barn 

Samtaleguide om barnets morsmål 

Rapport om tilrettelegging for nyankomne i ungdomsskole 

Inkludering av samiskspråklige barn med lærevansker  

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!