Om flerspråklighet og spesialpedagogiske behov

Ganske mange bruker eller forstår også ett eller flere andre språk i tillegg til norsk eller samisk. Det gjelder også barn, unge og voksne med spesialpedagogiske behov.

Betegnelsen flerspråklig brukes her om dem som forholder seg til og bruker flere språk, uavhengig av hvor godt de behersker de ulike språkene. Flerspråklige blir dermed en stor og sammensatt gruppe, som kan ha gode ferdigheter på flere språk, gode ferdigheter i ett av språkene og lave på et annet, eller lave ferdigheter i flere av språkene. Flerspråklighet er i utgangspunktet en positiv ting, det er både en språklig og sosial ressurs.

Minoritetsspråklig brukes her om barn eller elever som har et annet førstespråk enn norsk/samisk. De er i gang med å utvikle sine ferdigheter på dette språket, men behersker det ikke fullt ut som opplæringsspråk i barnehage eller skole. Dette er ingen spesialpedagogisk utfordring, men det kan være behov for spesiell tilrettelegging for å gi et godt læringsutbytte (jf. rettigheter i Opplæringslovens § 2.8 og 3.12).

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Brukere av samisk vil vanligvis også forholde seg til flere språk i dagligliv og opplæring, og de vil dermed være flerspråklige. Samiske brukere har egne rettigheter til språk i opplæringen, og Opplæringsloven § 2.8 og 3.12 gjelder ikke for dem.

Noen flerspråklige vokser opp med to eller flere språk fra de er småbarn og behersker disse mer eller mindre like godt. Dette kalles simultan flerspråklighet. Hvis norsk/samisk er ett av språkene barnet vokser opp med vil man forvente at ferdighetene vil utvikle seg som hos enspråklige norske/samiske barn.

Andre begynner å lære et nytt språk noe senere, for eksempel når de begynner i norsk barnehage eller skole. Dette kalles gjerne sekvensiell flerspråklighet. Hvor raskt man kan forvente at norskferdighetene da utvikler seg, vil være avhengig av flere forhold, eksempelvis erfaringer med språkene (tid og kvalitet på erfaringene), alder, opplæring og stimulering, samt kunnskaper og ferdigheter de allerede har i og gjennom førstespråket.

Barn som vokser opp med flere språk, har i utgangpunktet ikke senere språkutvikling eller dårligere språkferdigheter. De strever heller ikke mer med læring i barnehage og skole enn enspråklige. De kan derimot ha ulike ferdigheter og ordkunnskaper på de ulike språkene. Dette er avhengig av hvilke sammenhenger språkene er brukt, for eksempel hva man snakker om på språket som brukes med familien, i barnehagen eller skolen.

Flerspråklige kan som enspråklige også ha spesialpedagogiske behov. Noen ganger kan det være utfordrende å vurdere om eventuelle vansker kan ha sammenheng med lite erfaring med opplæringsspråket (norsk/samisk), eller om det foreligger spesielle vansker.

Forskning tyder på at det å måtte forholde seg til eller lære flere språk ikke forsinker utvikling eller gjør det vanskeligere å lære, heller ikke hvis det eksempelvis foreligger en utviklingshemning, språkforstyrrelser eller autisme. Det vil blant annet si at det ikke er gode grunner til å anbefale å kun bruke ett språk til barnet, for eksempel at foreldre som ikke har norsk som morsmål skal snakke norsk hjemme. Når et barn har spesialpedagogiske behov vil det tvert imot være spesielt viktig at både foreldre og andre som er sammen med barnet bruker et godt og naturlig språk. Dette gir de beste muligheter for lærende samspill og god språkutvikling, som også styrker muligheter for å utvikle gode ferdigheter i norsk eller samisk.

Det å måtte forholde seg til flere språk, kan i mange tilfeller gi fordeler ved læring, også om man har språk- eller lærevansker, for eksempel gjennom større språklig bevissthet. Språklige vansker hos flerspråklige vil hovedsakelig henge sammen med for lite erfaring med ett eller flere av språkene, ikke at de må forholde seg til flere språk.

Om erfaring og utvikling av språk og kunnskap

For å lære språk, og selvfølgelig også et nytt språk, må man ha tid og erfaring med å høre og bruke det. Slike erfaringer går både på hvor lenge man har hatt erfaring med språket, og kvaliteten av erfaringen (hvor intensiv læringen har vært, hvor aktiv barnet har vært i dialog og utforskning av språket, hvilket innhold man har brukt språket om). Kunnskaper og språkferdigheter som er lært gjennom andre språk vil også gi bedre muligheter for å forstå og lære tilsvarende innhold på et annet språk.

Flerspråklige i barnehage og skole har samme grunnleggende rettigheter som andre.

Dette gjelder både gratis opplæring, tilpasset opplæring, spesialundervisning og rett til å gå på nærskolen. Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående skole med annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig opplæring, har også særskilte rettigheter når det gjelder språklig tilrettelegging. I grunnskolen følger dette av opplæringslova § 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar (lovdata.no), og i videregående skole av opplæringslova § 3 12 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar (lovdata.no).

Ut fra en vurdering av behov kan opplæringen tilrettelegges gjennom:

• særskilt norskopplæring. (en tilpasning av opplæringsinnholdet og bruken av opplæringsspråket norsk)
• tospråklig fagopplæring. (ulike tilrettelegginger gjennom både elevens førstespråk og norsk)
• morsmålsopplæring. (opplæring for primært å bedre ferdigheter i førstespråket, et tiltak som normalt foregår utenfor ordinær opplæring)

I barnehagen er rettighetene mer uklare. Likevel er det mulig å søke tilskudd til språktiltak eller få vedtak om språklige tilpasninger etter behov for spesialpedagogiske behov, jamfør barnehageloven § 31 Rett til spesialpedagogisk hjelp (lovdata.no).

Muligheter for tilrettelegging i innføringstilbud

Hvis det kan vurderes til det beste for eleven åpner opplæringsloven for at nyankomne elever i grunnskolen kan motta særskilt språkopplæring gjennom egne innføringstilbud. Eleven/foresatte må godkjenne dette. Målet med innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk skole og nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Skoleeier kan velge å organisere dette tilbudet i egne grupper, klasser eller egne skoler. Ifølge Opplæringsloven kan ikke et innføringstilbud vare lengre enn to år.

Rettigheter til flerspråklig og spesialpedagogisk hjelp

Barnehage

Alle barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det, jamfør barnehageloven § 31 Rett til spesialpedagogisk hjelp (lovdata.no). Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Også barn som bor i asylmottak kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp selv om de ikke går i barnehage, om det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Generell oversikt over regelverk som kan være særlig relevant for minoritetsspråklige barn i barnehage

Grunnskole

Rettighetene til språklige tilpasninger etter opplæringslova § 2-8 og 3-12 i skolen gjelder også hvis eleven har behov og rettigheter til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-1. For minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behov kan tilrettelegging for å bruke og aktivisere elevens flerspråklige ferdigheter være spesielt viktig.

Ungdom og voksne under 24 år

Hovedregelen er at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret vedkommende har begynt på. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak.

Kan ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1. Søkeren må være over opplæringspliktig alder og ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, og må trenge grunnskoleopplæring.
Rettighetene omfatter blant annet voksne som ikke har fått grunnskoleopplæring, voksne med behov for fornyet grunnskoleopplæring på grunn av sykdom eller skade, og voksne som tidligere har fått et mangelfullt grunnskoletilbud. I tillegg omfatter bestemmelsen alle andre voksne som trenger grunnskoleopplæring, uansett årsak. Bestemmelsen omfatter også voksne som tidligere har fullført grunnskolen, men som likevel trenger grunnskoleopplæring.

Samiskspråklige

Informasjon samiske barn og elevers rettigheter kan du lese om på våre nettsider