Om flerspråklighet og spesialpedagogiske behov

Ganske mange bruker eller forstår også ett eller flere andre språk i tillegg til norsk eller samisk. Det gjelder også barn, unge og voksne med spesialpedagogiske behov.

Betegnelsen flerspråklig brukes her om dem som forholder seg til og bruker flere språk, uavhengig av hvor godt de behersker de ulike språkene. Flerspråklige blir dermed en stor og sammensatt gruppe, som kan ha gode ferdigheter på flere språk, gode ferdigheter i ett av språkene og lave på et annet, eller lave ferdigheter i flere av språkene. Flerspråklighet er i utgangspunktet en positiv ting, det er både en språklig og sosial ressurs.

Minoritetsspråklig brukes her om barn eller elever som har et annet førstespråk enn norsk/samisk. De er i gang med å utvikle sine ferdigheter på dette språket, men behersker det ikke fullt ut som opplæringsspråk i barnehage eller skole. Dette er ingen spesialpedagogisk utfordring, men det kan være behov for spesiell tilrettelegging for å gi et godt læringsutbytte (jf. rettigheter i Opplæringslovens § 2.8 og 3.12).

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Brukere av samisk vil vanligvis også forholde seg til flere språk i dagligliv og opplæring, og de vil dermed være flerspråklige. Samiske brukere har egne rettigheter til språk i opplæringen, og Opplæringsloven § 2.8 og 3.12 gjelder ikke for dem.

Noen flerspråklige vokser opp med to eller flere språk fra de er småbarn og behersker disse mer eller mindre like godt. Dette kalles simultan flerspråklighet. Hvis norsk/samisk er ett av språkene barnet vokser opp med vil man forvente at ferdighetene vil utvikle seg som hos enspråklige norske/samiske barn.

Andre begynner å lære et nytt språk noe senere, for eksempel når de begynner i norsk barnehage eller skole. Dette kalles gjerne sekvensiell flerspråklighet. Hvor raskt man kan forvente at norskferdighetene da utvikler seg, vil være avhengig av flere forhold, eksempelvis erfaringer med språkene (tid og kvalitet på erfaringene), alder, opplæring og stimulering, samt kunnskaper og ferdigheter de allerede har i og gjennom førstespråket.

Barn som vokser opp med flere språk, har i utgangpunktet ikke senere språkutvikling eller dårligere språkferdigheter. De strever heller ikke mer med læring i barnehage og skole enn enspråklige. De kan derimot ha ulike ferdigheter og ordkunnskaper på de ulike språkene. Dette er avhengig av hvilke sammenhenger språkene er brukt, for eksempel hva man snakker om på språket som brukes med familien, i barnehagen eller skolen.