Om flerspråklighet og spesialpedagogiske behov

Flerspråklige kan som enspråklige også ha spesialpedagogiske behov. Noen ganger kan det være utfordrende å vurdere om eventuelle vansker kan ha sammenheng med lite erfaring med opplæringsspråket (norsk/samisk), eller om det foreligger spesielle vansker.

Forskning tyder på at det å måtte forholde seg til eller lære flere språk ikke forsinker utvikling eller gjør det vanskeligere å lære, heller ikke hvis det eksempelvis foreligger en utviklingshemning, språkforstyrrelser eller autisme. Det vil blant annet si at det ikke er gode grunner til å anbefale å kun bruke ett språk til barnet, for eksempel at foreldre som ikke har norsk som morsmål skal snakke norsk hjemme. Når et barn har spesialpedagogiske behov vil det tvert imot være spesielt viktig at både foreldre og andre som er sammen med barnet bruker et godt og naturlig språk. Dette gir de beste muligheter for lærende samspill og god språkutvikling, som også styrker muligheter for å utvikle gode ferdigheter i norsk eller samisk.

Det å måtte forholde seg til flere språk, kan i mange tilfeller gi fordeler ved læring, også om man har språk- eller lærevansker, for eksempel gjennom større språklig bevissthet. Språklige vansker hos flerspråklige vil hovedsakelig henge sammen med for lite erfaring med ett eller flere av språkene, ikke at de må forholde seg til flere språk.

Om erfaring og utvikling av språk og kunnskap

For å lære språk, og selvfølgelig også et nytt språk, må man ha tid og erfaring med å høre og bruke det. Slike erfaringer går både på hvor lenge man har hatt erfaring med språket, og kvaliteten av erfaringen (hvor intensiv læringen har vært, hvor aktiv barnet har vært i dialog og utforskning av språket, hvilket innhold man har brukt språket om). Kunnskaper og språkferdigheter som er lært gjennom andre språk vil også gi bedre muligheter for å forstå og lære tilsvarende innhold på et annet språk.