Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn
Kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig for å skape et inkluderende læringsmiljø.
Studien til Ann-Elise Kristoffersen viser at det er flere forhold som er med på å skape gode vilkår for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne. Kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig i å skape et inkluderende læringsmiljø. Tolkning og praktisering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver innen fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst er en annen faktor.
Dette doktorgradsarbeidet inngår i forskningsprosjektet Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming. Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage og skole. Prosjektet er en del av Norges forskningsråds (NFR) program: Praksisrettet FoU1 for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, PRAKSISFOU (2005-2010). Prosjektet ble gjennomført ved Skådalen kompetansesenter for hørselshemmede i Oslo, avdeling for forskning og utviklingsarbeid.
Sammendrag
Dette forskningsarbeidet dreier seg om barnehagen som arena for hørselshemmedes barns møte med litterasitet i samhandling med hørende barn. Formålet med studien har vært å utvikle kunnskap om litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn.
Studien er forankret i et sosiokulturelt rammeverk som ser på litterasitet som del av en sosial praksis. Innen et slikt perspektiv utvikler barn litterasitet gjennom å samhandle med andre barn og voksne i hverdagslige litterasitetshendelser.
Studiens problemstilling er spørsmålet om hva som kjennetegner vilkår for samhandling i litterasitetshendelser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn.
Det er en etnografisk studie fra fem ulike barnehager, hvor en barnehage er definert som fokusbarnehage. Data er innhentet gjennom feltnotater, videoopptak og intervju/samtaler med styrere og førskolelærere. Analysene og tolkingen er gjort på bakgrunn av transkripsjoner av situerte aktiviteter og hendelser.
Hovedfunn fra studien viser at det er en utfordring for barnehager å legge til rette for litterasitetshendelser som gir hørselshemmede barn mulighet til samhandling med andre barn. Barnehagens rammefaktorer, kommunikasjonspraksiser og verdier er noen faktorer som er med på å skape vilkår for samhandling.
Implikasjoner av studien dreier seg om samfunnsmessige forhold som er med på å skape rammefaktorene og mot utdanning av dem som skal arbeide i barnehager med et mangfold av barn, også barn med hørselshemning. Utdanningen må styrkes og bygge på et relasjonelt og inkluderende perspektiv.