Å lære å lese kan være en stor utfordring for elever med nedsatt hørsel. Vanligvis trenger elevene kontinuerlig leseopplæring gjennom hele sin skolekarriere. Dette er fordi forspranget som «tidlig innsats » gir, avtar på mellomtrinnet og bevisste tiltak må settes i gang. For eksempel mange elever med CI som leste godt på 4. klassetrinnet, kan ligge to år etter på ungdomstrinnet (16-17årsalderen). Fordi lesing er basert på muntlig språk og må læres, er det viktig med
- tiltak som sikre en tidlig språkutvikling
- foreldrestøtte
- høye forventninger hos barnet, foreldre og personalet i barnehage/skole
- teknisk og fysisk tilrettelegging av læringsmiljøet
- tilpasset opplæring og pedagogisk tilrettelegging
Her kan du lese om
- kartlegging for å avdekke behov
- mulige utfordringer for elevene
- to hovedretninger i leseopplæringen av hørselshemmede elever
- bokstavinnlæring for alle hørselshemmede elever
- den videre leseopplæringen
Kartlegge for å avdekke behov
Undervisning må baseres på elevens egentlig behov ut i fra kartlegging. Det sikrer valg av
- riktig læreplan (den ordinære læreplanen i norsk, eller norsk for hørselshemmede)
- språkbruk (tale og/eller norsk tegnspråk)
- passende undervisningsmetoder og læremidler
Kartlegging sikre også at undervisning gis på det nivået hvor eleven befinner seg i sin utvikling. Kartleggingen må begynne i barnehage og fortsette gjennom skoletiden slik at den avdekker om elevens utvikling av leseferdigheter begynner å stoppe opp. Et gap øker fort, så det er behov for å avdekke årsaken og sette inn tiltak så fort som mulig.
Les mer om kartlegging av bimodal tospråklig utvikling.
Mulige utfordringer for elevene
Det er flere ting som kan gjøre lesing utfordrende for alle hørselshemmede uansett type og grad av hørselstap:
- Sen språkutvikling og mangel på tilfeldig læring fører til mindre ordforråd og kunnskap om verden. Det påvirker hvor mye eleven forstår av det han leser.
- Dårlig fysisk- og høreteknisk tilrettelegging og mye bakgrunnsstøy skaper dårlige lytteforhold og hindrer læring.
- Det kan være vanskelig å skille språklydene fra hverandre eller det kan være noen lyder eleven ikke hører.
- Eleven oppfatter ikke for eksempel «små ord» som preposisjoner og konjunksjoner, verb-bøying, artikler (en, ei, et). Dette virker inn på elevens kjennskap og forståelse av norsk grammatikk og syntaks. Vanligvis brukes denne kunnskapen i avkoding av tekster.
- Dårlig leseflyt kan overbelaste korttidsminne og leseforståelsen blir da minimal. Vi kan si at god leseflyt er å lese 10 linjer per minutt og 95 % forståelse av ordene.
Det må legges til at for noen bimodal tospråklige elever kan skriftspråket oppleves som et annet språk enn det eleven bruker til daglig.
Les mer om hørselshemmede, lesevansker og dysleksi
To hovedretninger i leseopplæringen av hørselshemmede elever
Vi kan dele opplæring i to hovedretninger - leseopplæring for elever som er
- bimodalt tospråklige (kommuniserer på norsk tegnspråk og talespråk)
- tunghørte elever som bruker bare norsk talespråk
Felles for opplæringen til alle hørselshemmede elever er behov for
- tiltak som sikre tidlig språkutvikling
- et rikt, tilgjengelig språkmiljø hvor eleven er en aktiv deltaker
- fysisk og høreteknisk tilrettelegging
- visuelt orientert undervisning
Les mer om:
Lesing og hørselshemmede barn i barnehagen
Hva må læreren til tunghørte elever gjøre?
Hva må læreren til bimodalt tospråklige elever gjøre?
Bokstavinnlæring for alle hørselshemmede elever
Bokstavinnlæring krever at hørselshemmede elever bruker alle sansene, ikke bare hørselsrest. De må også bruke synet og munnavlese, den taktile sansen i hele taleapparatet, og bevegelsessansen. Lærere trenger å kunne beskrive en språklyd som hørselshemmede elever noen ganger kan/ikke kan høre eller skjelne. Beskrivelsen omfatter
- bokstavenes ”farge” (konsonant/vokal)
- stemt og ustemt (følbarhet på halsen f.eks. sammenlign d/t, b/p)
- synlig/usynlig på munnen f.eks. sammenlign p og g, l og t
- eksplosjonslyd f.eks. kj (kjenn luftstrømmen)
- nasallyd f.eks. m, ng (kjenn vibrasjon i nesen)
- å forklare og vis hvordan lyden formes i munnhulen
- bruk tegnspråkets håndalfabet for å visualisere
- hvordan språklyden skrives
- hvordan lydene kan/ikke kan settes sammen på norsk
Eleven vil kanskje trenge mer repetisjon enn øvrige elever, rett og slett fordi lesing og lydering baseres på lytting og lyd.
Les mer om bokstavinnlæring for hørselshemmede elever.
Den videre leseopplæringen
Leseopplæring for alle hørselshemmede uansett grad av hørselstap, må gjennom de samme utviklingstrinnene som vanlig; ingen av trinnene kan utelates. Det er vanlig at elevene «knekker lesekoden» det vil si den tekniske lydering og sammentrekning av språklyder til ord. Imidlertid viser det seg at den største utfordringen for eleven er å forstå betydningen av det han leser. Da trenger eleven lærere som tar seg tid til å
- forklare
- utnytte elevens forkunnskap
- hjelpe eleven til å sette ny kunnskap i system
- gjenbruke nye ord, uttrykk og fraser bevisst
Les mer om: