Når symboler blir en del av leken

– Nå er det min tur å trykke på skjermen! Hva betyr det bildet? Barna i Lesjaskog friluftsbarnehage sitter på gulvet og leker. At Alf ikke bruker talestemmen, tenker ingen på. Grafiske symboler er hans stemme. At han kommuniserer via skjerm og grafiske symboler, er blitt helt naturlig – og litt spennende.

Alf er en våken gutt som skjønner og får med seg det meste. I barnehagen bruker han grafiske symboler både på dagtavle, tematavler, bordbrikker, i PODD-bok og E-PODD. I tillegg brukes mye konkreter for at Alf skal kunne delta i samlingsstunder. Lek er organisert i mindre grupper. Barnehagen legger vekt på fysisk skjerming, ro i gruppen og gjentakende leketemaer. Alf og de andre barna har alltid tilgang til grafiske symboler.

Laget rundt Alf ble en del av et pilotprosjekt i regi av Statped. Gjennom modulopplæring skal laget rundt små barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) styrkes.

Alle med

Den lille barnehagen bestemte seg tidlig, til tross for begrensede ressurser, for å legge til rette slik at Alf, som har motoriske funksjonsnedsettelser, kan delta. Derfor laget de en tilretteleggingsplan før han skulle begynne.

Alle rundt var med; fysioterapeut, ergoterapeut, koordinator, spesialpedagog og til og med vaktmester. Og de satte tidsfrister for alt som skulle på plass.

– Målet var å trygge foreldre og signalisere at vi forstod utfordringene, sier Elin Brøste (bildet over), styrer ved Lesjaskog friluftsbarnehage.

Hun mener god planlegging og et godt lagarbeid har vært en viktig årsak til at de har lykkes. En nøkkel har vært at spesialpedagog ikke var pedagogisk leder. Det ble da frigitt tid til å veilede ansatte rundt Alf. Barnehagen satte av mye plantid for å øke kunnskap om diagnose og tilrettelegge materiell.

I samarbeid med PPT ble det tatt initiativ til kurs. Der deltok både ansatte i barnehagen, familie, naboer og andre som hadde kontakt med Alf. De har også etablert faste møtepunkter der framgang og gode eksempler har fokus.

– Det har vært viktig at alle faktisk forstår hva det betyr for Alf å få uttrykke seg. Vi har svært positive foreldre som vi har et godt samarbeid med. Statpeds rolle har også vært avgjørende for at vi har lykkes, sier barnehagestyreren.

Dette mener hun er viktig når barnehagen skal tilrettelegge for at barn med motoriske funksjonsnedsettelser kan delta:

Verdien av felleskap

PP-rådgiver Anne-Gina Holen (bildet under) har vært inne i saken nesten fra Alf ble født. Da barnehagestarten ble planlagt, var det viktig å legge til rette for at Alf skulle kunne delta.

– Vi var opptatt av at han skulle kunne bidra og føle tilhørighet. I dag er Alf med på nesten alt som skjer. Samlingsstunder legges til rette på hans premisser. Grafiske symboler, tematavler og E-PODD er med overalt, sier PP-rådgiveren.

Voksne som språkmodeller

PP-rådgiveren har vært opptatt av å trygge barnehagen på at de skal få tett oppfølging og støtte.

– Vi har pratet mye om det som kan være vanskelig, og hvordan vi kan løse det. Vi har gode refleksjoner med utgangspunkt i konkrete situasjoner. Som PP-rådgiver har det vært viktig for meg å være tett på og helt nede på gulvet. Jeg har vektlagt å bekrefte det barnehagen har vært god på, sier Holen.

Voksne som aktive språkmodeller er viktig. At de tør å ta i bruk ASK. At de forsøker, våger å feile, er tålmodige overfor barnet og ser etter initiativ.

PP-rådgiveren mener også at støtten fra Statped var en viktig suksessfaktor.

– Statped er gode på ASK og er gode motivatorer. Denne støtten gjør også meg tryggere i rollen, sier hun.

Solid lagarbeid

Gro Narten Markestad (øverst på bildet under) har vært én av Statpeds rådgivere i saken. Hun tror laget har lykkes først og fremst fordi de har jobbet svært godt sammen.

Alle er med, både foreldre, PPT, alle i barnehagen, fysioterapeut, hjemmebaserte tjenester og habliliteringstjenesten. Foreldrene er tydelige på hva de ønsker, og de er gode til å gjøre fagpersoner rundt seg enda bedre.

– Det unike er at barnehagen har klart å etablere en kultur der terskelen for å prøve ut, er lav. Uansett hvem vi møter så bruker de Alfs kommunikasjonsform i lek og samspill med de andre. De har lykkes i at språkformen hans blir en naturlig del av leken, sier Statped-rådgiveren.

Hun tror at dette kan være avgjørende for hvordan Alf ser på seg selv og mulighetene til å utvikle sitt potensial. Han er en aktiv deltaker i leken.

Laget rundt har deltatt i å pilotere en tjenestemodell for små barn med behov for ASK. Foreldrene har deltatt i et foreldrenettverk og fagpersonene i et fagnettverk. Her finner du mer om prosjektet.

Lek som metode

Fysioterapeut Kari Hole (bildet under) har også vært tett på. Hun har brukt lek som metode for å skape trygghet når hun og barnehagen skal jobbe med motorikk. Pedagoger og assistenter har fått innspill til hva de skal trene på.

– Den genuine interessen fra alle har vært en svært viktig suksessfaktor. Alle vil gjøre en forskjell. Vi fikk en god start og en god koordinator. Foreldrene har vært viktige – de har stilt gode krav.

Skaper trygghet

Mor Thea Marie Hole Slettahaug og far Ole Jørgen Slettahaug opplever et lag rundt Alf som har vært til uvurderlig hjelp.

– Det at han mestrer, øker hans selvbilde og status. Det gjør oss som foreldre trygge. Den tryggheten er kanskje noe av det viktigste, forklarer de.

De har bygd om boligen, som nå er spesialtilpasset. Alf har hjemmebaserte tjenester 24 timer i døgnet de fleste ukedagene. Uten denne avlastningen hadde friheten og mulighetene vært enda mer begrenset for den aktive familien på fem. Hjemme bruker de E-podden i kombinasjon med kroppsspråk som kommunikasjon.

Et rullebrett og en rammesekk

De forteller om tiden etter fødsel der de bare så begrensninger. Sakte, men sikkert så de løsninger og lærte seg å leve med situasjonen.

De har vært opptatt av å tenke praktisk. Far, som er snekker, forteller om ideen om å snekre et «rullebrett» som Alf kunne bruke i barnehagen. Det å sitte oppreist kan være krevende for han. På den måten blir han mobil og kan selv forflytte seg på gulvet.

Han forteller også om når han bestemte seg for at han ville ha med sin eneste sønn på jakt. Løsningen ble et brett bak på en rammesekk der Alf ble surret fast. Det ble en flott dag med far og sønn langt til fjells.

Det å ta imot hjelp er det viktigste rådet de kan gi til andre.

– Totalbelastningen er stor. Da er det viktig at ting fungerer sømløst. En god koordinator er gull verdt. Likedan fleksibilitet og ekte vilje til å finne løsninger, sier foreldrene.

De lever i øyeblikket og synes det er vanskelig å være for opptatt av framtida. Overgangen til skole er allerede i gang, og håpet er at overgangen skal gå bra, og at det gode sporet de er i, skal fortsette inn i en skolehverdag.

Se video om hvordan laget jobber:

Tegnspråktolket versjon:

Synstolket versjon: