Tidlig innsats før Nalis skolestart

En skolestart for et barn med multifunksjonshemming krever grundigere forberedelser enn en vanlig skolestart. Hva er riktig skoletilbud? Hva skal innhold i tilbudet være? Hvordan overføre kunnskap og erfaring på gode måter? Og hva er barnets ønsker og behov? Dette er noen av spørsmålene som laget rundt Nali har drøftet de siste to årene. Alle svar er ikke på plass, men prosessen er viktig og gir både trygghet for foreldre og innsikt for alle som bidrar.

– Vi har utarbeidet en minstestandard for overganger. Konkret betyr dette et flytskjema der vi formaliserer rutiner ved overganger. Utover dette har vi også utvidet og går grundigere til verks når det gjelder barna med de største behovene. Målet er at overganger ikke skal bli tilfeldige, og at det er gjennomtenkte løsninger når det gjelder valg av skole og tilbud. En grundig prosess som starter tidlig, vil også trygge foreldre og gjøre at skolen får tid til å forberede seg grundig, sier PP-rådgiver i Rælingen kommune, Christine Finnemyhr Sommerstedt.

Å finne barnets stemme

Kommunen har jobbet aktivt med inkluderingstiltak og er én av fem kommuner som har deltatt i prosjektet "Bedre inkluderende praksis i barnehagen" i regi av Utdanningsdirektoratet. 

Systematisk kartlegging av det vi kan forstå som «barnets stemme», har vært sentralt i arbeidet. Det kan være krevende når barnet ikke har et verbalspråk.

– Vi har fått god hjelp av Statped til å ta i bruk videoanalyse. Det har gjort oss mye bedre til å oppdage barnets små signaler, forklarer PP-rådgiveren.

For å kartlegge barnets stemme snakker de også med nærpersoner, og de kartlegger interesser. Dette nedfeller de i en sakkyndig vurdering.

Inkluderingsbarnehage

Marit Hareide er barnehagestyrer i Heimen barnehage, der Nali nå går. Hun kan fortelle om en gutt med mye pågangsmot som stortrives i barnehagen.

– Vi har jobbet systematisk med å være en inkluderingsbarnehage. Det betyr at vi er en vanlig barnehage som vektlegger at alle ansatte skal ha kompetanse og fokus på inkludering. Nali skal være med på samlinger som de andre, og det skal være rom for at han får hvile. Vi bruker barnas form for alternativ og supplerende kommunikasjon, for eksempel pictogrammer og symboler, for alle, sier barnehagestyreren.

Gruppeaktiviteter er sentralt og legges opp slik at Nali kan delta. Vi utformer fysisk slik at han kan delta. For eksempel er leker og ting plassert i hans høyde. Vi er opptatt av naturlige grupperinger og fleksibilitet. Det gjør at barna får større innflytelse på sin egen situasjon. Hos oss er det ikke bare én ansatt som følger opp Nali. Alle ansatte skal kunne forstå og kommunisere med alle barn, forklarer barnehagestyreren.

Interessekartlegging

Interessekartlegging har stått sentralt. De fått opplæring av Statped og bruker dette som et redskap i arbeidet inn mot overgangen til skole. Interessekartlegging er tatt i bruk i kommunens resursbarnehager.

Det er enda ikke avgjort om Nali skal ha en plass på ressursavdeling ved Fjerdingby skole, eller om det blir Smestad skole, som er nærskolen.

– Det er viktig å følge foreldrene i dette valget. De har mange spørsmål, og vi må møte og trygge dem på deres bekymringer. De må ha et godt grunnlag for å ta et godt og riktig valg, sier Hareide.

Inkludering er blitt mer enn ord

Golalah Eliassi, mor til Nali, forteller om en gutt som har hatt en svært positiv utvikling det seneste året. Hun mener årsaken er at Heimen barnehage har klart å få til inkludering i praksis.

– De er flinke til å ta hensyn til dagsformen hans. De gir ham utfordringer når han er klar for det, og skjermer og gi ham hvile når han trenger det. Det at de leser han like godt som oss hjemme, gjør oss veldig trygge, forklarer mor.

Hun forteller at de var litt skeptiske i starten da Nali skulle starte i vanlig barnehage, men at all skepsis ble feid til side.
– Barn lærer av hverandre. Nali er veldig nysgjerrig på de andre. Han lærer mye og åpner mer og mer opp, forklarer hun.

Tidlig planlegging gir trygghet

Det at de begynte planleggingen av overgangen til skole så tidlig, er hun veldig glad for. Det gir trygghet å kunne snakke seg gjennom alle valg og vite at kunnskap og erfaringer overføres. De skal nå møte både ressursskolen og nærskolen for å ha mest mulig informasjon før det gjøres endelig skolevalg.

– Vi tror han kan fungere i en vanlig skole med ekstra ressurser og god støtte, men samtidig vet vi at på en ressursskole har de kompetanse og erfaring. Valget får stor innvirkning både på vårt og Nalis liv og livskvalitet. Vi vil velge det tilbudet der vi tror han vil være trygg og trives. Det er veldig godt å kunne snakke med alle involverte om disse tingene. Det gjør det enklere for oss, forklarer moren.

Hun tror det er avgjørende at alle blir tatt med i planleggingen, og at den bygge på Nalis styrker og interesser. Skolen må ha kompetanse på kommunikasjon og forutsetninger for å forstå ham. Foreldrene er også glade for at de vet at det er mulig å gjøre endringer om valg av skole ikke skulle fungere.

Gode overganger – ekstra viktig for disse barna

Statped har bistått i Rælingen, både PPT og Heimen barnehage. Det har handlet om hva som skal til for å inkludere barn med de største utfordringene.

Statped har også gjennomført et opplæringsprogram for PP-tjenesten som spesifikt har handlet om å bruke video som spesialpedagogisk verktøy for å observere, reflektere rundt, analysere og evaluere tiltak.

De to rådgiverne er opptatt av at det er mange brikker som må legges riktig for at oppstarten i skole skal bli så god som mulig for barna med de største utfordringene.

Samle støttemateriell

– Det er svært viktig at det som fungerer godt i barnehagen, blir med over til skolen. Barnehagen har gjerne hatt tid til å finne ut hvordan eksempelvis gode leke-aktiviteter kan foregå, eller hvordan rutinemessige ting kan gjennomføres på en god måte. Denne kunnskapen må de dele med dem som skal ta over på skolen. Det er mange måter å gjøre det på. En praktisk måte kan være å samle alt som kan være «støttemateriell for god praksis». Det kan være filmopptak, beskrivelser av hvordan ting skal gjøres, eller god-praksis-beskrivelser med tekst og bilder, forklarer rådgiverne.

De er opptatt av at det må være vilje til å prøve ut og eksperimentere. For å lykkes, må de nye rutinene være raskt på plass, og barnehagen må hjelpe skolen til å få et utfyllende bilde av elevens ulike behov, interesser og ressurser.
Gode forberedelser til skolestart er særlig viktig for barna som har store og komplekse utfordringer.

– Det er et større puslespill å legge for disse barna enn for andre. Vi må tenke bredt rundt tilrettelegging, og vi må tilpasse innhold til barnets forutsetninger. Noen vil trenge helsemessig oppfølging, som er helt annerledes enn det andre barn trenger, avslutter de erfarne rådgiverne.

Se videoen om Nali og laget rundt:

Video - tegnspråktolket versjon:

Video - synstolket versjon: