Spørsmål og svar om kompetanseløftet
Her finner du ofte stilte spørsmål og svar om kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Kompetanseløftet
Statpeds oppgaver i fremtiden konsentreres om de barna og elevene som har
- størst behov for spisskompetanse
- vansker som er komplekse og/eller varige og omfattende
Kommuner/fylkeskommuner må videreutvikle kompetanse for å sikre god oppfølging og tilrettelegging for de fleste barn og elever.
Tilbudet skal være styrt av behovene til barna og elevene. For å ivareta behov trengs det kompetanse i laget rundt et barn. Intensjonen med kompetanseløftet er at
- kommunene skal få frem sine interne behov
- behovene samordnes i regionale nettverk
Kommunene/fylkeskommunene har ansvar å få frem behov i lys av oppgavene de skal ivareta.
UH-sektoren er utviklings- og kompetansepartner og Statped er dialogpartner og bidra med kompetansetiltak en når kommunene og UH ønsker det.
Nei.
Reduserte bevilgninger til Statped blir overført til kompetanseløftet, og ikke til stillinger i kommuner/fylkeskommuner.
På de områdene hvor Statped skal ivareta spisskompetanse, vil vi fremdeles ha høy faglig kompetanse på nasjonalt nivå.
Private barnehage- og skoleeiere kan delta i kompetanseløftet på lik linje som kommunale.
De kan inngå et samarbeid med de kommunale/fylkeskommunale støttetjenestene om egne tiltak.
Statpeds rolle
UH-sektoren
- inngår i partnerskap med kommunene
- er kommunenes utviklings- og kompetansepartner
- er faglig bidragsyter
Statped
- er en faglig bidragsyter når kommunene og UH ønsker det
- er en drøftingspartner i regionale kompetansenettverk og samarbeidsforum
- bidrar også med kompetanse til UH sektoren
Ja, dersom UH-sektoren ikke kan bidra.
I spesielle tilfeller kan Statped utvikle kompetansetiltak i direkte samarbeid med kommunene, dersom samarbeidsforum etterspør dette, jf. Statpeds oppdrag i kompetanseløftet gitt av Kunnskapsdepartementet.
UH-sektoren samarbeider med kommunene/fylkeskommunene og Statped
- gjennom de regionale kompetansenettverkene
- i samarbeidsforum, som er koordinert av Statsforvalteren
- gjennom dialog mellom UH og Statped direkte i forbindelse med partnerskapsarbeid
Ja.
Kommunene/fylkeskommunene og UH-sektoren kan vurdere å bruke andre kompetansemiljøer dersom de ser behov for det.
Statpeds tjenester
David Mitchell har gått gjennom mer enn 3000 studier om opplæring av elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging. Etter å ha analysert materialet har han funnet frem til ti faktorer, som er en forutsetning for å lykkes med inkluderende opplæring i skolen.
Disse ti faktorene vil all i hovedsak også gjelde i barnehagen.
Kommunene/fylkeskommunene må sikre god tilrettelegging.
Statped har en rekke kompetansehevende tiltak blant annet for lærere. Vi vil bistå kommunene som ikke har tilstrekkelig kompetanse selv.
Kommunene/fylkeskommunene må sikre at motiverte medarbeidere får kompetanseheving gjennom studier i UH-sektoren. Det er viktig å samle kompetanse i kompetansemiljøer.
Kommunene/fylkeskommunene er forventet å ha grunnleggende kompetanse som inkluderer alle elever, også de som har nedsatt syn og hørsel.
Kommunene/fylkeskommunene må søke tiltak gjennom samarbeidsforum i fylket for å heve egen grunnleggende kompetanse.
UH-sektoren bidrar som kompetansepartner.
Tema kan tas opp gjennom samarbeidsforum og nettverksmøter der Statsforvalteren, UH-sektoren og SEAD deltar.
Statped har som oppgave, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, å utvikle nettressurser etter behov.
Kompetanseløftet gir mer spissede tiltak etter søknad enn generelle kompetansepakker.
Tilskuddsordning
I god tid før søknadsfristen (lovdata.no) må kommunene/fylkeskommunene
- sette seg inn i retningslinjer for tilskuddsordningen
- ha god dialog med partner i UH-sektoren og Statped
- gjøre gode behovs- og kartleggingsundersøkelser
Kommunene/fylkeskommunene får oversikt over behov og søknader gjennom samarbeidsforum.
Statped involveres i drøftinger i samarbeidsforum og regionale kompetansenettverk.