Spørsmål og svar om kompetanseløftet

Statpeds oppgaver i fremtiden konsentreres om de barna og elevene som har

• størst behov for spisskompetanse
• vansker som er komplekse og/eller varige og omfattende

Kommuner/fylkeskommuner må videreutvikle kompetanse for å sikre god oppfølging og tilrettelegging for de fleste barn og elever.

Tilbudet skal være styrt av behovene til barna og elevene. For å ivareta behov trengs det kompetanse i laget rundt et barn. Intensjonen med kompetanseløftet er at

• kommunene skal få frem sine interne behov
• behovene samordnes i regionale nettverk

Kommunene/fylkeskommunene har ansvar å få frem behov i lys av oppgavene de skal ivareta.

UH-sektoren er utviklings- og kompetansepartner og Statped er dialogpartner og bidra med kompetansetiltak en når kommunene og UH ønsker det.

Nei.

Reduserte bevilgninger til Statped blir overført til kompetanseløftet, og ikke til stillinger i kommuner/fylkeskommuner.

På de områdene hvor Statped skal ivareta spisskompetanse, vil vi fremdeles ha høy faglig kompetanse på nasjonalt nivå.

Private barnehage- og skoleeiere kan delta i kompetanseløftet på lik linje som kommunale.

De kan inngå et samarbeid med de kommunale/fylkeskommunale støttetjenestene om egne tiltak.

UH-sektoren

• inngår i partnerskap med kommunene
• er kommunenes utviklings- og kompetansepartner
• er faglig bidragsyter

Statped

• er en faglig bidragsyter når kommunene og UH ønsker det
• er en drøftingspartner i regionale kompetansenettverk og samarbeidsforum
• bidrar også med kompetanse til UH sektoren

Ja, dersom UH-sektoren ikke kan bidra.

I spesielle tilfeller kan Statped utvikle kompetansetiltak i direkte samarbeid med kommunene, dersom samarbeidsforum etterspør dette, jf. Statpeds oppdrag i kompetanseløftet gitt av Kunnskapsdepartementet.

UH-sektoren samarbeider med kommunene/fylkeskommunene og Statped

• gjennom de regionale kompetansenettverkene
• i samarbeidsforum, som er koordinert av Statsforvalteren
• gjennom dialog mellom UH og Statped direkte i forbindelse med partnerskapsarbeid

Ja.

Kommunene/fylkeskommunene og UH-sektoren kan vurdere å bruke andre kompetansemiljøer dersom de ser behov for det.

David Mitchell har gått gjennom mer enn 3000 studier om opplæring av elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging. Etter å ha analysert materialet har han funnet frem til ti faktorer, som er en forutsetning for å lykkes med inkluderende opplæring i skolen.

Disse ti faktorene vil all i hovedsak også gjelde i barnehagen.

Kommunene/fylkeskommunene må sikre god tilrettelegging.

Statped har en rekke kompetansehevende tiltak blant annet for lærere. Vi vil bistå kommunene som ikke har tilstrekkelig kompetanse selv.

Kommunene/fylkeskommunene må sikre at motiverte medarbeidere får kompetanseheving gjennom studier i UH-sektoren. Det er viktig å samle kompetanse i kompetansemiljøer.

Kommunene/fylkeskommunene er forventet å ha grunnleggende kompetanse som inkluderer alle elever, også de som har nedsatt syn og hørsel.

Kommunene/fylkeskommunene må søke tiltak gjennom samarbeidsforum i fylket for å heve egen grunnleggende kompetanse.

UH-sektoren bidrar som kompetansepartner.

Tema kan tas opp gjennom samarbeidsforum og nettverksmøter der Statsforvalteren, UH-sektoren og SEAD deltar.

Statped har som oppgave, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, å utvikle nettressurser etter behov.

Kompetanseløftet gir mer spissede tiltak etter søknad enn generelle kompetansepakker.

I god tid før søknadsfristen (lovdata.no) må kommunene/fylkeskommunene

• sette seg inn i retningslinjer for tilskuddsordningen
• ha god dialog med partner i UH-sektoren og Statped
• gjøre gode behovs- og kartleggingsundersøkelser

Kommunene/fylkeskommunene får oversikt over behov og søknader gjennom samarbeidsforum.

Statped involveres i drøftinger i samarbeidsforum og regionale kompetansenettverk.