Til hovedinnhold

Tilrettelegging for samspill, språk og inkludering overfor barn med spesielle behov

11. Gjenfortelle ved hjelp av dramatisering og tegning

Illustrasjon av en voksen som tegner og viser en buss til et barn.

Forklaring

Jeg viste ofte med konkreter hva vi skulle gjøre i nær fremtid. Når hun skulle bade, fikk hun badeposen i hånden. Dersom vi skulle på en liten tur i skogen, tok vi fram en sekk og pakket den. Dette gjorde vi også sammen med hele barnegruppen. Da vi hadde kommet tilbake til barnehagen, tegnet og dramatiserte vi det vi hadde gjort og opplevd. Dersom vi hadde kjørt t-bane, satte vi stolene etter hverandre og lekte t-bane. Dette gjorde vi sammen med flere andre barn. Slik knyttet vi samtaler om nåtid, framtid og fortid til barnets opplevelser.

Eksempel

Jeg tegnet av og til turen på et langt papir på gulvet. Tegningen ble en støtte for oss begge til å gjenfortelle dagens tur i skogen. I videoen nedenfor ser man at jeg hermer eller følger hennes intensitet når hun gjør tegnet TRIKK. Jeg gjør tegnet mange ganger og følger hennes rytme. Dette var en væremåte som jeg hadde i samværet, nemlig å tone meg følelsesmessig til henne, altså affektinntoning.

I neste video gjør jeg flere tegn som hun ikke ser. Jeg er ikke oppmerksom nok på hvor hun har synsoppmerksomheten sin. Dette er bevisstgjørende for meg å se. Jeg sier og gjør tegnet VONDT og DATT, men hun hører ikke godt nok til å oppfatte ordet «datt», kanskje hører hun «da». Det å bli bevisst på å gjøre tegn i synsfeltet vil si at den voksne er sikker på at barnet ser både ansiktet og hendene til den voksne. Det at jeg bruker tale og tegn samtidig er muligens med på å gi meg en følelse av å kommunisere, men flere av tegnene oppfatter hun ikke. Video er et nyttig redskap til å oppdage dette. Se mer om dette under råd 14.

Kommunikasjonen med hjemmet om disse turene ble ivaretatt, fordi hun fikk med seg papirrullen hjem. Dermed fikk hun mulighet til å gjenfortelle opplevelser fra turen sammen med foreldrene.

Side 12 av 15