Til hovedinnhold

Sareptas afasikrukke

Treningsprogram for tale og stemme

1. Avspenning

”Er å arbeide med seg selv”, har dr. Seyfarth sagt. Da er en på god fot med sine muskler. Ved avspenning frigjør en også livspusten. En hensiktsmessig holdning er viktig.

Generelle øvelser

Sett deg godt til rette på en alminnelig stol med ryggstøtte. Setet godt tilbake, føttene litt fra hverandre og fotsålen godt i gulvet. Armene ned langs siden eller i fanget. Pust dypt inn og prøv og fall til ro. Kontroller muskler i kjeven, leppene, rundt øynene og i pannen. Kjenn at pusten går rolig inn og ut. Ved avspenning kan muskulaturen kjennes tung og varm”.
Eller du kan stå med bena litt fra hverandre. Rett i ryggen med ledig holdning. Sving med armene fra side til side samtidig med et lett kniks i knærne. Lette myke bevegelser.

Aritkulasjon

Det kan ikke gjentaes nok hvor viktig det er å ha god kontroll og smidighet i kjeven, leppene og tungen. Sørg for god munnåpning slik at lyden kommer ut. En klar artikulasjon har stor betydning for forståelsen av hva du sier.

Noen øvelser i stikkord

  • Kjeven ned og opp, forsiktig til sidene og rundt begge veiene.
  • Trutmunn, bred smilemunn.
  • Tungen vekselvis mellom overleppe og underleppe.
  • Tungen mellom tenner og leppe rundt begge veier.
  • Tungen fra munnvik til munnvik.

2. En-stavelsesord

Det er vanligvis lettest å begynne med en konsonant i fremlyd. Prøv deg frem.

K = konsonant, V = vokal

1 KV pa, pe, pi, po, pu, py, pæ, pø, på
2 KKV pra, pre, pri, pro, pru, pry, osv
3 KVK pap, pep, pip, pop, pup, py, pæ, osv
4 KKVK prat, pret, prit, prot, prut, osv
5 KKV spra, spre, spri, spro, spru, osv
6 KVKK papp, pepp, pipp, popp, pupp, osv
7 KKVKK prap, prep, prip, prop, prup, osv
8 KVKKK pansk, pensk, pinsk, ponsk, osv
9 KKKVK sprat, spret, sprit, sprot, osv
10 KKVKKK pransk, prensk, prinsk, osv
11 KKKVKK sprakk, sprekk, sprikk, sprokk osv
12 KKKVKKK spransk, sprensk, sprinsk osv

Ta inn luft mellom hvert ord.

  1. ta, to, te, ku, lo, jo, gå, på, tå, bø, mo, by, ly, fy.
  2. frø, tre, kro, kje, bru, flå, ski, spy, snø, kle, kry.
  3. bad, bøk, pil, god, dyp, kor, sup, tak, rød, dag, gås, tok.
  4. krus, krem, fjøs, sluk, snor, smør, kran, pris, snut, flis.
  5. stri, sprø, spre, skrå, strå.
  6. takk, pils, boks, saks, bokk, papp, lakk, kalk, borg, gods.
  7. trakk, treff, flaks, svett, grønn, slusk, kladd, bratt.
  8. dansk, norsk, falsk, finsk, dorsk, morsk, torsk.
  9. sprut, sprit, skrot, skryt, splid, sprek, strøm, strev.
  10. straks, sprakk, skritt, strekk, splint, stritt, strekk.
  11. sprelsk, strangl.

Prøv nå med en vokal først.

  1. ap, ep. Ip, op, up, yp, æp, øp, åp
  2. aps, eps, ips, ops, ups, yps, æps, øps, åps

Her kommer noen ord som begynner med vokal

ål, or, is, os, er, at, om, og, ask, alm, osp, urt, ulk, and, elg, orm, ulv, amt, egn, ild, ørn, ert, enn, inn, opp, øks, ovn, ark, alv.

3. To-stavelsesord

Innledningsøvelse kan være rekker av typen;

  1. papa, pepe, pipi, popo, pupu, pypy, pæpæ, pøpø, påpå.
  2. tata, tete, titi, toto osv.
  3. kaka, keke, kiki, koko osv.
  4. data, dete, diti, doto, osv
  5. sasa, sese, sisi, soso, susu osv
  6. gaga, gege, gig, gogo, gugu osv

Pass på at begge stavelsene blir sagt på samme talepust. To stavelser på samme pust! Den siste stavelsen skal sies med samme styrke som den første.

Prøv disse ordene;

Kake, pose, pute, rose, løpe, lese, bile, tute, fare, sove, love, mase, nese, bare, gane, tøve, våge, dale.

Her er en-stavelsesord satt sammen. HUSK: ET luftinntak!

Bildekk, syskrin, tevogn, barskap, armstol, kurvstol, veggskap, trebord, refiel, tresag, dørslag, løvsag, brødkniv, brevvekt, fjærpenn, vannkran, ølglass, melsekk, vannglass, fruktkniv, smørkniv, vinglass, flakong, toppsaks.

Prøv ukedagene:

Søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag.

4. Tre-stavelsesord

Treningen starter på samme måte som ved to- stavelsesord. Tren slik:

  1. papapa, pepepe, pipipi, popopo pupupu osv.
  2. tatata, tetete, tititi, tototo, tututu osv.
  3. kakaka, kekeke, kikiki, kokoko, kukuku osv.

Alle stavelsene på en pust-

Prøv disse ordene:

bilene konduktør syklubben
putene servitør addisjon
damene tannlege parasoll
rosene advokat plutselig
lovene logoped apotek
bikini posisjon apparat

Klarer du disse?

sommertid, bryllupsdag, midtsommer, retorikk, terapi, kateket, juveler, arkivar, diplomat, dirigent, bokbinder, bartender.

5. Andre ideer til øvelser

A: Hold en vokal så lenge du greier for eksempel a, e, å. Prøv den du synes er best for deg.

B: Øk antall stavelser. Alltid på en pust!

ta 1 Per a
tata 1 2 Per gikk a e
tatata 1 2 3 Per gikk en a e i
tatatata 1 2 3 4 Per gikk en tur a e i o
tatatatata 1 2 3 4 5 Per gikk en tur til a e i o u
osv osv osv osv

C: Hold en vokal, stopp og fortsett på samme vokalen uten å ta inn ny taleluft!

F. eksempel: Ta inn luft og si; A – stopp den, fortsett med A og så ta inn luft igjen. Prøv å stoppe tre ganger /A/ - /A/ - /A/, og så ta inn luft.

6. Øvelser for å forbedre tonehøyde

Tonehøyden kan bli monoton.

  1. Tenk diskant – sopran eller tenor.
  2. Syng så mange noter du kan oppover skalaen. Begynn så dypt du kan på for eksempel ta eller pa. Gå oppover så langt du klarer. Når du er kommet på toppen, prøv om du får til å snakke på den tonehøyden.
  3. Tren på variasjoner. Start ut på den tonehøyden du bruker vanligvis å gå oppover og nedover på denne. Unngå monoton stemme. Ikke anstreng deg utover ditt område.
  4. Ta en innpust like før du skal heve tonehøyden. Det kan hjelpe deg å komme høyere.
  5. Varier hodestilling. Det kan hjelpe deg til å komme høyere opp.

Prøv disse:

pa pe pi po pu
pa pe pi po pu

ta te ti
ta te ti ti
ta te ti ti

Her har du skalaen. Begynn så dypt du kan og gå gradvis oppover – på en talepust!

da
di
la
so
fa
mi
re

Begynn så dypt du kan.

Syng kjente sanger

Ro, ro, ro din båt
(dyp stemme)

Ta din åre fatt
(middels høyde)

Vuggende, vuggende, vuggende, vuggende
(fra høyt til dypt)

Over kattegat
(fra høyt til dypt)

Forandringer av tonehøyde

Er du ferdig? Stå rolig! Hva er klokken.
Å, kom igjen! Hvorfor ikke? Hva heter du?
For dårlig. Kommer han i dag? Mener du det?
Endelig! De er forskjellige, ikke sant?

Setninger på tre stavelser. Prøv disse på et luftinntak:

Det er svart
grønt
grått
gult
Det erhvitt
blått
rødt
sort

Det var høyt
lavt
pent
stygt
skjønt
dypt
Det vargrunt
godt
dumt
svakt
sterkt
flott

Kjøp to/fem/seksbrød
melk
brigg
pils
Kjøp to/fem/seksbrus
te
juice

bor dor pøs
dirk gjær kniv
brett drill spann
fyrtøy børste blyant
magnet primus skjerm
trinse turbin vinke
avtenne bestikk briller
kappsag kateter kikkert
mursje pinsett rivjern
sagbukk skylapp snøplog
tellefon tollkniv traktor
bakeform brevark brødkniv
diktafon feiekost fjørpenn
grensaks kulepenn lysesaks
osteknis pekepinn ridepisk
smørskje symaskin telegraf
badematte bilnøkkel boksåpner
finerkniv fingerbøl fruktkniv
generator heisekran høvelbenk
knipetang krølltang leselape
malerkost maskineri metallbor
munnspill ostehøvel papirsaks
rundpinne separator skobørste
barberkost barberkniv blåselampe
brodersaks brødmaskin duplikator
hageslange kompressor instrument
klesbørste piperenser prosjektør
pannespeil bensinpume plenklipper
bananstikke korketrekker skiftenøkkel
barbermaskin oppvaskbørste treskemaskin

Her har du noen ekstra vanskelige ord:

  • Tippekupong
  • Elektrisitetsverk
  • Høyesterettsjustiarius
  • Balalaikaorkester
  • Transportorgansisasjon
  • Karnevalsutstyr
  • Blikkenslagermester

Kan du finne flere? Tren litt ekstra på disse ordene. Få en til å høre på deg og la han/henne skrive ned det han/hun hører. Til slutt kan dere i fellesskap kontrollere.

pussreddtakkbris
reddkunstigstappedale
glemmeturkrusbuss
drikktaggprakkelotte
gunstigstabbekastlapp
durgruspæretrøye
lekkebrakkeloddepris
rettgastlabbtale
klemmebæredrøyelegge

nokselgetalllese
lokksendetannnese

festvollfiskefold
vrivarefrifare
vinnevestfinnehviske
kittkjøretjorkjemme
gittgjørejordgjemme

hanullhindrehull
ikkeøsthikkehøst
øreandhøreindre

rettlammelettramme
fillebrådamfelle
byfyllebrodom
dumbibebra

Side 23 av 45