Målgruppen for denne veilederen er lærere som skal gi opplæring i bruk av læringsressurser og hjelpemiddelteknologi for elever som er blinde eller sterkt svaksynte.
Denne veilederen konkretiserer hvordan lærere kan arbeide med ferdighetsmålene som beskrives i Utdanningsdirektoratets Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler.Se kapitlet om bruk av tekniske hjelpemidler.
Disse to veilederne må derfor leses parallelt. Innholdet må også ses i sammenheng med temaer om bruk av tekniske hjelpemidler på statped.no, Statpeds personalkurs og i lokal veiledning til skolen.
Vi har lagt hovedvekt på bruk av pc med skjermleser og/eller forstørringsprogram. Mange av prinsippene som ligger til grunn, gjelder også for bruk av Mac, nettbrett og smarttelefon med skjermleser eller forstørring. En viktig målsetting er at eleven skal bruke teknologien så selvstendig og effektivt som mulig.
Hjelpemiddelteknologien som omtales, består av programvare og tilleggsutstyr til en ordinær pc med Windows og Microsoft Office. Office finnes både i en online- og en skrivebordsversjon. Det er kun skrivebordsversjonen som fungerer tilfredsstillende med hjelpemiddelteknologien.
Når vi gjennomgår og forklarer hurtigtaster, tar vi utgangspunkt i Windows 10 og Office 2016, men det meste vil også fungere i tidligere versjoner.
Vi har tatt med framgangsmåter og hurtigtaster for de tre mest brukte skjermleserne: JAWS, SuperNova og NVDA. Les mer om skjermlesere.
Vi har tatt med framgangsmåter og hurtigtaster for programmene ZoomText og SuperNova. Begge finnes både med og uten tale. Fullversjonen av SuperNova er et kombinert forstørrings- og skjermleserprogram. ZoomText er først og fremst et forstørringsprogram, og har derfor noe begrenset talestøtte. Les mer om forstørringsprogram.
I denne veilederen presenterer vi mange hurtigtaster. Det er viktig å være klar over at:
SuperNova er det eneste programmet som skiller mellom venstre og høyre kontroll- og shifttast. Når vi skriver kun Ctrl eller Shift, mener vi venstre Ctrl/Shift.
I dette kapitlet tar vi for oss ferdighetsmålene i temaet Tastatur- og tekstbehandling i Veileder for opplæring i punktskrift m.m. på www.udir.no
En elev som bruker punktskrift, bruker tastatur for å skrive. Han bruker enten punktskrifttastatur eller et vanlig tastatur. I begynneropplæringen i punktskrift er det naturlig at eleven bruker manuell punktskriftmaskin. Etter hvert som datateknisk utstyr introduseres, bør de fleste elevene begynne å skrive på vanlig tastatur etter touch-metoden. Også for sterkt svaksynte som ikke bruker punktskrift, er systematisk opplæring i touch viktig for å kunne skrive effektivt og samtidig ha en god arbeidsstilling. For elever med motoriske eller mer sammensatte vansker, kan punktskrifttastatur eller andre spesialtastatur være aktuelle, for eksempel en-hånds-tastatur.
Med touch-metoden skriver vi uten å se på tastaturet. Vi plasserer fingrene på åtte ledetaster og finner de andre tastene med utgangspunkt i disse. Hver finger har sine bestemte taster. På denne måten skriver vi både raskere og riktigere. Vi bruker også datautstyret mer funksjonelt fordi vi betjener hurtigtastene mer effektivt. Blinde og svaksynte elever bør lære seg touch-metoden fra start.
Det finnes flere dataprogrammer og interaktive nettsider for å lære touch. Bare programmet TangoTouch gir tilbakemelding med tale og har god nok kontrast for mange svaksynte.TangoTouch tastaturtrening - provista.no.
Touch-programmer er ikke en forutsetning for å lære metoden, men kan virke motiverende og bidra til å sikre en god progresjon.
Tastaturbo er et universelt utformet tastaturtreningsprogrammer som er nettbasert og plattformuavhengig. Målgruppa er barneskoleelever som skal lære seg touch-metoden.
Tastaturbo er lagd for å tilrettelegge for enkel øvelse for alle elever. Ressursen passer godt i begynneropplæringen i digitale ferdigheter. Målet er at elevene skal skrive med flyt på tastaturet.
Når eleven skal lære touch, bruker han et standard stasjonært tastatur. Slike tastatur finnes også med taster med større skrift og god kontrast tilpasset svaksynte. Det er viktig at f- og j-tastene har tydelig taktil markering, sånn at utgangsstillingen blir lett å finne. Enkelte foretrekker at noen flere taster er merket, som f.eks. tastene seks og null på tallrekken over bokstavene.
Når eleven bruker en bærbar pc, kan det være best å koble til et vanlig tastatur. Bærbare pc-er har komprimerte tastaturer, og de har ikke alle tastene som et stasjonært tastatur har. Når vi skal bruke hurtigtaster, må vi trykke en ekstra tast for å få fram riktig kombinasjon. I tillegg er musen og touchpad-en på bærbare maskiner ofte i veien.
Hvis du ikke kan touch, er det viktig at du setter deg inn i metoden og passer på at eleven bruker riktig fingersetting. Det finnes mange ressurser på internett som gir informasjon om hvilke taster hver finger skal betjene (søk på touch typing finger chart).
Vi anbefaler også:
Vi må kunne navigere i teksten for å redigere den. Eleven bør lære å flytte markøren effektivt med piltastene.
Siden piltastene ligger til høyre på tastaturet, kan du bruke høyre kontrolltast med høyre tommelfinger, og for eksempel høyre langfinger for å betjene piltastene.
Hvis eleven kan se, kan du bruke musen for å plassere markøren ved ønsket tegn eller bokstav. Det er viktig å vurdere om det er for synskrevende å bruke mus til denne oppgaven for elever med redusert syn.
Elever som har leselist, kan bruke denne for å navigere i teksten. Ved hver celle er det plassert en markørhentetast. Disse kan brukes for raskt å plassere markøren i en bestemt celle, for eksempel i et feilstavet ord.
Det er viktig at eleven forstår denne forskjellen.
Lag oppgaver der eleven skal rette tekst ved å bruke begge metoder (Slett bakover og Delete).
Vi kan bruke Shift-tasten i kombinasjon med tastene for å navigere til å merke tekst (se avsnittet ovenfor).
Oversikt over flere tastekombinasjoner for å merke tekst finnes i kapittelet Tillegg
Du kan bruke søkefunksjonen for å søke opp ord eller tegnkombinasjoner i Word. Søkefunksjonen har hurtigtast Ctrl+b.
I elektroniske bøker er søk på sidetall, overskrifter og oppgavenummer nyttige søkekriterier. Det er også greit å kunne bruke søkefunksjonen når du bruker | (stolpetegn) som bokmerke for eget arbeid.
Slik søker du i Word:
Søk og erstatt-funksjonen er nyttig dersom du vil bytte alle eller noen forekomster av et ord med et annet i en tekst.
Dersom du er sikker på at du vil erstatte en tekst med noe annet, kan du hoppe over punkt 5 og 6 og trykke Alt+a som i punkt 7.
Word setter en rød eller en blå strek under feilstavede ord eller grammatiske feil. Hvis markøren er plassert i et ord Word oppfatter som feilstavet, vil hurtigmenyen (høyreklikk med musen eller trykk Win2) inneholde endringsforslag. Er eleven i tvil om et ord er feilstavet, kan han sette markøren i ordet og bruke hurtigmenyen til å undersøke det.
Bruker eleven tale, vil uttalen ofte gi en indikasjon på om ord er riktig skrevet eller ikke. Avhengig av skjermleser og innstillinger, kan den gi beskjed når den oppdager at Word har funnet et feilstavet ord. F.eks. vil Supernova si «stavefeil» før ordet når den leser (se innstilinger for Supernova).
I tillegg til strategiene nevnt over, har Word to måter å kjøre stavekontroll på:
Ved å trykke Alt+F7, finner Word fram til den første stave- eller grammatikkfeil med utgangspunkt i markørposisjonen. I dialogen som dukker opp, kan du nå bruke pil ned/opp for å bla mellom forslagene eller velge ignorer alle eller legg til i ordlisten. Vil du redigere ordet manuelt, trykker du Esc to ganger for å lukke dialogen. Ordet er nå merket, og du bør trykke pil høyre eller venstre for å oppheve merkingen.
Trykk F7 for å åpne dialogboksen Redigering (stavekontroll).
Stavekontrollen starter der markøren er plassert i teksten. Når du kommer inn i dialogboksen, står markøren i feltet "ikke i ordlisten", på det første ordet i teksten Word oppfatter som feil. Ordet er vist i sammenheng med teksten det står i. Trykk Pil ned/opp for å velge blant forslagene eller for å velge Ignorer eller Legg til i ordlisten. Funksjoner som Ignorer og Legg til i ordlisten, kan du også komme direkte til ved å trykke Tab. Når feilen er rettet, vil Word hoppe til neste stave- eller grammatikkfeil. Skal du redigere ordet, må du trykke Esc for å forlate dialogen og pil høyre eller venstre for å oppheve merkingen.
Trykk Esc hvis du vil avslutte stavekontrollen før den har gått gjennom hele dokumentet. Endringene som er gjort, blir beholdt.
Når du formaterer en tekst i Word, er det viktig å bruke stiler. Da vil skjermleseren kunne gi informasjon om strukturen i dokumentet. Du vil også kunne gi kommandoer til skjermleseren for å gå til overskrifter o.l.
Slik setter du inn en overskrift i dokumentet:
En punktmerket liste kan lages på følgende måte:
Har du allerede skrevet teksten i en punktmerket liste, kan du formatere den ved å merke teksten, og deretter trykke Ctrl+Shift+l. For å starte en punktmerket liste, kan du også skrive stjerne (*) og et mellomrom før teksten. Skriver du et nummer etterfulgt av punktum og mellomrom, vil Word lage en nummerert liste.
Ctrl+Shift+n kan brukes for å velge stilen Normal.
Du må først markere teksten du vil endre. Du kan endre skriftstørrelse og skrifttype i dialogboksen Skrift. Den åpner du med hurtigtasten Ctrl+d, eller du finner valget Skrift på hurtigmenyen, høyreklikk med musa eller trykk Win2. Flytt fokus mellom de ulike feltene med Tab, gjør ønskede valg og trykk Enter for å bekrefte.
Du kan også øke og minske skriftstørrelsen med disse hurtigtastene:
Fet, kursiv og understreket tekst kaller vi gjerne attributter. Du bruker en hurtigtast for å slå dem på og av. Trykk hurtigtasten, skriv teksten, og trykk hurtigtasten på nytt når du ikke lenger vil ha fet, kursiv eller understreket tekst. Hvis du allerede har skrevet teksten, kan du markere et område og endre den ved å trykke hurtigtasten.
For seende, kan visuelle virkemidler gjøre teksten mer lesevennlig. Elever som er blinde, bør derfor lære å bruke slike virkemidler nå de kommuniserer med andre. Fra leselisten kan det være vanskelig å kontrollere om dokumentet har riktig formatering. Det kan derfor være nyttig å bruke talen ved gjennomlesing.
Skjermleseren kan settes opp slik at du får beskjed når stilen endres. Da får du oversikt over overskriftstiler, merkede lister, om teksten står i normal stil osv.
I JAWS stilles dette inn slik:
I JAWS kan du også bruke funksjonen Tekstanalyse. Den gir informasjon også om mulige feil som flere påfølgende mellomrom, manglende parentes begynner/slutt. Du går til neste feil JAWS finner med Alt+Win+i. Du finner mer informasjon om JAWS’ Tekstanalyse ved å trykke Ins+Mellomrom, j og søker etter analyse.
I SuperNova settes taleendringer på slik:
Både JAWS og SuperNova kan vise attributter som fet, kursiv og understreking på leselisten. I standardoppsettet viser JAWS dette med punkt 7 og 8 under teksten. SuperNova viser det med punkt 8. Det er vanskeligere å lese punktskrift når punkt 7 og 8 eller punkt 8 brukes på denne måten. Mange skrur derfor av attributtvisningen til vanlig.
JAWS: Se Innstillinger > JAWS > Leselist > Attributtmerking JAWS har en hurtigtast som leser opp all informasjonen om det tegnet markøren står på:Les font:Insert+f
SuperNova: Se Innstillinger > Supernova med tale og/eller leselist > Leselist > Attributtvisning
SuperNova har en hurtigtast som leser opp informasjon om det tegnet markøren står på: Les tegnattributter: Num 4.
Når du trykker denne hurtigtasten gjentatte ganger, får du forskjellig informasjon som skrifttype, størrelse, ev. attributter osv.
For å bruke tabeller, må du forstå konseptet med celler, organisert i rader og kolonner. Elever som er blinde, bør bli kjent med tabeller i punktskrift på papir, før de lærer å lese tabeller digitalt.
For å få oversikt over en tabell ved hjelp av skjermleser og forstørringsprogram, bør rad- og kolonneoverskrifter være definert. Leseren må også ha kunnskap om kommandoer i skjermleseren for å få oversikt og navigere i tabellen.
Også svaksynte kan ha problemer med å få oversikt i en tabell. Ofte er det nødvendig å veksle mellom lite og mye forstørring. Lite forstørring gir oversikt, mens mye forstørring gjør det mulig å se detaljer.
Eleven bør ha talen slått på både når han bruker forstørringsprogram og skjermleserprogram i tabeller. Da får han lest referansen til den aktive cellen. På leselisten vises teksten i den aktive cellen. Hvis teksten i cellen går over flere linjer, vises første tekstlinje på leselisten. Eleven må da bla seg nedover linje for linje for å lese hele teksten i hver celle.
Vi bruker Tab-tasten for å hoppe fra celle til celle i Word-tabeller. Teksten i den aktuelle cellen er merket. Hvis du trykker på en tast ved et uhell, blir innholdet i cellen slettet og erstattet med tasten du trykket på.
JAWS har en tabell-lesefunksjon. Trykk Ins+Mellomrom og deretter t. Nå kan du bevege deg i tabellen med piltaster og få lest opp teksten i cellen som er aktiv. I denne funksjonen kan du ikke skrive inn i tabellen. Slik unngår du å ødelegge tabellinnholdet ved et uhell.
For å skrive i en celle, må du gå ut av tabell-lesefunksjonen, for eksempel ved å trykke Esc. Både med JAWS, SuperNova og NVDA kan du trykke Ctrl+Alt+Pil-taster for å flytte en celle til Høyre/venstre/opp/ned. Hvis det er definert rad- og/eller kolonneoverskrifter i tabellen, slik standarder for universell utforming krever, vil skjermleseren også lese overskriften som er assosiert med cellen.
For å flytte til neste eller forrige tabell i et Word-dokument, kan du med JAWS og NVDA aktivere en lesefunksjon med Ins+z, og deretter trykke t/Shift+t. I SuperNova kan du trykke CapsLock+t / CapsLock+Shift+t for å flytte til neste/forrige tabell.
For øvrig henviser vi til informasjonen i Hjelp om tabeller i det enkelte skjermleser- og forstørringsprogrammet.
Med standardoppsettet i skjermleserne viser leselisten bare én celle om gangen. Det gjør det vanskelig å få oversikt, forstå oppsettet og hvordan vi navigerer i en tabell. Du kan få skjermleserne til å vise en rad på leselisten, eller så mye av en rad det er plass til:
For å lage en tabell ved hjelp av tastetrykk, kan du bruke følgende framgangsmåte:
Når markøren står i siste celle i siste rad i en tabell, kan du lage en ny rad ved å trykke Tab.
Når markøren står i en celle i tabellen, kan du også sette inn ny rad eller ny kolonne ved å bruke Win2-tasten.
Du kan slette en rad eller kolonne slik:
Avanserte tabeller kan være tabeller med mange kolonner og rader, eller tabellene kan være sammensatte. I en sammensatt tabell vil enkelte celler være slått sammen. Dette medfører at antall celler i rader og/eller kolonner varierer. For blinde og sterkt svaksynte er det svært komplisert å holde oversikt over sammensatte tabeller.
Det er viktig at eleven lærer å åpne og lukke aktuelle programmer, bytte mellom åpne programmer og dokumenter og avslutte Windows og starte maskinen. Han bør også kunne lagre og finne fram igjen dokumentene sine. Dette krever en logisk mappestruktur dere sammen blir enige om.
Det er flere måter å åpne et program på. Her er alternativene som fungerer best for blinde og sterkt svaksynte:
Trykker du Windows-tasten (Win) alene, åpnes startmenyen. Du kan da bla gjennom installerte programmer med pil ned. Øverst i menyen, der fokus er etter at Win er trykket, finnes et søkefelt. Her kan du skrive inn de første bokstavene til programmet du vil åpne. Trykker du Win og skriver w og o, vil trolig Word eller Wordpad være det første valget. Du kan trykke pil ned for å velge mellom alternativene. Du trykker Enter for å starte aktuelt program.
Programmer som er festet til oppgavelinjen, kan startes ved å trykke Win sammen med et tall fra 1-9. Ligger Internet Explorer først på oppgavelinjen, trykker du Win+1 for å starte programmet.
Se Innstillinger for å finne ut hvordan du fester et program til oppgavelinjen.
Se Tillegg og Beskrivelse av Startmeny og oppgavelinje for mer informasjon.
Hvis det er tilordnet en hurtigtast for å starte et program, kan du trykke hurtigtasten for å starte det. Det vanligste er å bruke kombinasjonene Ctrl+Alt+<bokstav>. Er Word tilordnet hurtigtasten Ctrl+Alt+w, kan du trykke Ctrl+Alt+w eller AltGr+w for å starte det.
Se Innstillinger for å se hvordan du definerer en hurtigtast til et program.
Du lukker programmet du står i ved å trykke Alt+F4.
Hvis flere programmer er åpne samtidig, kan du bytte mellom dem ved å trykke og holde Alt nede mens du trykker Tab flere ganger til du kommer til ønsket program. Da slipper du Alt-tasten. Trykker du kun Alt+Tab, kommer du tilbake til programmet du var i sist. Er det raskere å bevege seg motsatt vei i programrekkefølgen, kan du trykke og holde Alt+Shift og trykke Tab til du kommer til ønsket program.
Hvis programmene er festet til oppgavelinjen, kan du bytte mellom dem ved å trykke Win+1...9. Hvis du skal bytte til Word og dette ligger på plass nr. 2 på oppgavelinjen, trykker du Win+2.(Fungerer ikke for Outlook siden den starter en programøkt for hver gang du trykker hurtigtasten.)
Har du flere dokumenter åpne i Word samtidig, kan du trykke Ctrl+F6 for å bytte mellom dem. Trykker du Shift samtidig, går du motsatt vei i dokumentrekkefølgen.De samme hurtigtastene kan brukes i Excel og PowerPoint.
Det er to måter å avslutte Windows på:
Standard lagringsplass for Word, Excel og PowerPoint kan stilles inn til å peke til en bestemt plassering. Bruker du skylagring, kan Office-programmene settes opp til å lagre der, i stedet for på den lokale harddisken. Se Innstillinger, Microsoft Office s. 52 for informasjon om hvordan standard filplassering kan endres i Word, Excel og PowerPoint. Det kan være lurt å lage en mappe for hvert klassetrinn. Da kan du sette Office-programmene til å lagre i den aktuelle klassetrinnsmappen når eleven starter skoleåret. I den enkelte klassetrinnsmappen kan det ligge en undermappe for hvert fag.
Det er en god vane å lagre en fil rett etter at den er påbegynt, i stedet for å vente til du er ferdig med å redigere. Slik lagrer du i Word, Excel og PowerPoint:
Filen er nå lagret. Du kan lagre både underveis og når du er ferdig med arbeidet ved å trykke Ctrl+s. Da blir filen automatisk lagret med samme navn og plassering.
I feltet for filplassering kan du velge en overordnet mappe ved å trykke Slett bakover.
Merk: For blinde og sterkt svaksynte er det vanskelig å få oversikt i denne dialogboksen. Når fokus er i feltet for filplassering, vises filene og mappene du kan velge mellom i feltet. Hvilken mappe du faktisk er i, vises i midlertid ikke. Det vil være en hjelp om eleven forstår dette.
I Word, Excel og PowerPoint åpner du en fil slik:
Filer kan du kopiere, flytte, slette eller gi nytt navn fra dialogene Åpne eller Lagre som i Word, Excel eller PowerPoint. Filbehandling kan også gjøres fra Windows utforsker.
Når du er i dialogen Åpne (Ctrl+o) eller Lagre som (F12), kan du kopiere, flytte, slette eller gi nytt navn til filer. La oss si at du skal flytte eller kopiere filen Skrivearbeid fra mappen Norsk til mappen Samfunnsfag. Da gjør du følgende når du står i en av dialogene Åpne eller Lagre som:
Vil du slette filen som har fokus, trykker du på Del. Vil du gi nytt navn til en fil, trykker du F2 når filen har fokus. Du skriver så inn det nye navnet og bekrefter med Enter.
Du kan flytte eller kopiere flere filer samtidig ved å markere dem først. Marker flere filer i rekkefølge ved å holde Shift nede mens du trykker Pil ned/opp. Hvis filene du skal flytte eller kopiere ikke ligger i rekkefølge, kan du markere dem ved å holde Ctrl nede mens du trykker Pil ned/opp. Du trykker så mellomrom for å markere eller fjerne markeringen på filen som har fokus.
Du kan starte Windows utforsker ved å trykke Win+e. Når utforskeren starter, vil fokus være i feltet til høyre på skjermen. Der kan du velge filer på samme måte som i Åpne- eller Lagre som-dialogene nevnt over. Fokus vil da ikke være i mappen med dokumentene. Avhengig av oppsettet, vil utforskeren starte enten i det som kalles Denne PC-en eller i Hurtigtilgang. I feltet kan du navigere på samme måte som i Åpne- / Lagre som-dialogene vi har omtalt over.
Til venstre på skjermen finnes et felt der innholdet er organisert i det vi kaller en trestruktur. Bruk Pil høyre/venstre for å vise/skjule undermapper. Når fokus er på mappen du vil arbeide i, kan du trykke Enter, og deretter Tab for å returnere til feltet der du kan velge filer eller mapper.
Når du skal arbeide med filer og mapper på to forskjellige plasseringer, kan det være hensiktsmessig å åpne to utforskere. Du trykker Win+e for å åpne en ny Windows Utforsker. Du bytter mellom dem med Alt+Tab. På den måten kan du kopiere filer i den ene utforskeren, og lime dem inn i den andre
I dette kapitlet tar vi i hovedsak for oss ferdighetsmålene i temaet Spesialutstyr og spesialprogrammer i Veileder for opplæring i punktskrift m.m. www.udir.no
En elev som er blind eller sterkt svaksynt, får ikke samme oversikt over teksten som normalt seende elever. Dette gjelder både når eleven leser punktskrift på leselist, med kunstig tale og med forstørring. Eleven får bedre oversikt ved å innarbeide gode ferdigheter i å bruke spesialprogramvare og spesialutstyr.
Mange elever med nedsatt syn leser auditivt som et supplement eller alternativ til å lese taktilt eller visuelt. For å lese auditivt, bruker eleven datautstyret til å få lest opp tekst eller han hører en DAISY-bok. Noen elever opplever auditiv lesing som en god måte å lese på, mens andre har vanskeligere for å konsentrere seg om det som blir lest opp. Dette er det viktig å ta hensyn til:
For at eleven skal kunne lese auditivt i klassen uten å forstyrre andre, kan han bruke en øretelefon på det ene øret. Da kan eleven samtidig høre hva som foregår i klassen.
Det er skjermleserprogrammet som bestemmer hva talen skal si. Enkelte forstørringsprogram tilbyr også tale, men da gjerne begrenset til opplesing av teksten i et dokument eller liknende. Når du bruker tale ved hjelp av en skjermleser, får du opplest tekst i dokumenter eller på nettsider. Du vil også få informasjon om skjermbildet som har fokus. Dette kan være til hjelp for å få oversikt over og kunne navigere i skjermbildet.
Eleven må forstå informasjonen talen gir, og nytten den har. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at:
Når skjermleseren starter og talen er på, vil talen gi informasjon så snart det skjer noe på skjermen. Informasjonen er ikke alltid relevant for det eleven er opptatt av. Derfor er det ofte behov for raskt å kunne avbryte talen.
I de fleste skjermlesere og i ZoomText kan talen avbrytes ved å trykke venstre Ctrl-tast.
Dersom skjermleserprogrammet også brukes til forstørring og/eller punktskrift på leselist, kan det være behov for å slå talen av og på. Dette gjøres slik:
For å spare tid og energi, må eleven ha kontroll på hvilken tekst han er ute etter. Skal eleven for eksempel redigere tekst, må han raskt kunne finne setningen eller ordet han skal rettes. Å bruke pil ned for å lese en hel linje, er ofte en mindre målrettet strategi enn å bruke kommandoer for å lese neste setning eller neste ord.
Når du er i et dokument og trykker pil ned for å bytte linje, vil talen lese hele linjen du kommer til. Ved å fortsette å trykke pil ned, kan du lese linje for linje.
I de fleste skjermleserne er det kommandoer for å lese neste/forrige setning:
For å lese forrige/neste ord trykker du Ctrl+Pil høyre/Ctrl+Pil venstre
Et og et tegn kan leses ved å trykke Pil høyre/Pil venstre.
For at talesyntesen skal lese fra markørposisjon til slutten av dokumentet:
Når du har begynt å lese fra markørposisjon, vil markøren flytte seg linje for linje etter hvert som talen leser. Du kan avbryte talen når som helst ved å trykke venstre Ctrl-tast. Dersom du stopper talen for å rette noe, vet du ikke nøyaktig hvor i teksten markøren befinner seg. Bruk Pil opp/ned eller Pil venstre/høyre for å finne teksten som skal rettes. Husk også at du kan bruke Ctrl+Pil høyre/venstre for å bevege deg fram/tilbake i teksten, og Home/End for å gå til begynnelsen/slutten av linja.
Elever som bruker talen til å orientere seg i skjermbildet, kan ha problemer med å vite hvilket program, dokument eller dialogboks som har fokus. Da er det nyttig å få lest opp tittelen på det aktive vinduet:
Når du skumleser, kan hastigheten være høyere enn om du skal lese mer grundig. Hastigheten økes eller reduseres slik:
Når du leser ordinær tekst, er det forstyrrende hvis talen leser tegn som komma, punktum og spørsmålstegn. Hvis du leser korrektur eller hvis teksten inneholder matematiske uttrykk eller kjemiske formler, er det derimot viktig å få med alle tegn. I skjermleserne kan du bestemme nivået for opplesing av tegn. Se Innstillinger
For å få opplest tekst på fremmedspråk med riktig uttale, må du aktivere en talesyntese med det aktuelle språket. De fleste skjermlesere er satt opp til å bytte språk automatisk hvis de har flere språk installert. Automatisk bytte av språk skjer ut fra koder i dokumentet. Av og til er dokumentet feilkodet, slik at feil språk blir brukt. For å unngå dette, kan du slå av automatisk språkdetektering i skjermleseren, se Innstillinger.
Du kan bytte språk manuelt:
Skjermleserne har kommandoer for å gå direkte til elementer som neste/forrige overskrift, tabell, liste osv.
Du aktiverer først en egen modus i skjermleseren (virtuelt modus / lesemarkør):
Deretter bruker du bokstaver som h/Shift+h for å gå til neste/forrige overskrift (h = heading), t/Shift+t for å gå til neste/forrige tabell osv. Hurtigtastene er de samme som brukes på Internett.
I SuperNova kan du dessuten bruke CapsLock som en shift-tast, i stedet for å bytte til den spesielle modusen. Du kan f.eks. gå til neste/forrige overskrift med CapsLock+h / CapsLock+Shift+h.
Både med JAWS og SuperNova kan du samle overskrifter i en liste. Du kan bla i listen med piltaster eller ved å skrive første eller noen få bokstaver i overskriften. Du kommer til en overskrift ved å trykke Enter. Funksjonen er nyttig dersom du vet hvilken overskrift du skal til.
Tips til deg som lærer;Bruk en tekst fra en aktuell lærebok. Les teksten med tale. Begynn med å lese 5-10 linjer. Øk til 10-20 linjer og etter hvert til flere linjer. Svar på spørsmål knyttet til teksten eleven nettopp har lest.
Teksten nedenfor må ses i sammenheng med kapitlet Datautstyr med tale.
Dokumentleser: Funksjonen er spesielt nyttig for den som bruker stor forstørring fordi du slipper å navigere horisontalt i skjermbildet for å lese. Dokumentleser henter tekstinnholdet inn i et eget vindu der teksten brekkes om slik at du uansett forstørringsgrad ikke får linjer som går utenfor vinduet.
I Dokumentleser er det mulig å velge forgrunns- og bakgrunnsfarge i et eget fargeoppsett.
ZoomText har tre alternativer for å lese tekst: Appreader, Tekstvisning og SpeakIt. Hurtigtastene som presenteres, gjelder for ZoomText 11 og senere versjoner.
Hurtigtaster som gjelder alle tre alternativene:
Appreader: Leser fortløpende fra markør. Når Appreader er aktiv, kan du også få lest opp ord, setninger, avsnitt og sider.Appreader: Leser fortløpende fra markør. Når Appreader er aktiv, kan du også få lest opp ord, setninger, avsnitt og sider.
Tekstvisning: Funksjonen er spesielt nyttig for den som bruker stor forstørring fordi du slipper å navigere horisontalt i skjermbildet for å lese. Tekstvisning henter tekstinnholdet inn i et eget vindu der teksten brekkes om slik at du uansett forstørringsgrad ikke får linjer som går utenfor vinduet.
Tekstvisning starter i Sufflørmodus, men du kan bytte til Tikkermodus. Da vises teksten bare på en linje. Etter hvert som talen leser, vil teksten gli mot venstre slik at ny tekst etter hvert kommer til syne og leses opp.
SpeakIt: Brukes til å få lest opp tekst med mus. SpeakIt leser det musen peker på eller teksten som er markert.
Lydbøker til skolebruk produseres i DAISY-format. De kan lastes ned fra nlb.no. Lydbøkene spilles av med en DAISY-spiller, en app til smarttelefon eller nettbrett eller med programvare på datamaskinen.
Mange elever med nedsatt syn kan lese visuelt ved å benytte forstørring og/eller tilpasning av kontrast. Prinsipielt blir tilnærmingen den samme enten du leser tekst på papir eller digital informasjon på en skjerm. Fremgangsmåten kan være å
Både forstørringsprogrammet og operativsystemet har valg for å tilpasse farger og kontrast. For enkelte kan dette være helt nødvendig.
For å få oversikt over de vanligste optiske hjelpemidlene, les mer om Luper og kikkerter
For at eleven skal ha mest mulig nytte av sine optiske hjelpemidler, er det viktig at lærer og elev finner gode strategier for hvordan de kan brukes. Hjelpemidlene er ikke bare nyttige til å lese med. De kan også brukes til andre oppgaver, som å utforske objekter i naturen. Eksperimenter gjerne i ulike situasjoner, og jobb med å få et skarpt bilde. Hvis dere sammen finner fram til situasjoner der eleven opplever hjelpemidlene som nyttige, øker motivasjonen for å bruke dem.
Undersøkelser viser at mange svaksynte ikke liker å bruke hjelpemidler i klassen. Det er viktig at lærerne bidrar til å skape aksept for at eleven arbeider på andre måter enn sine medelever.
Her omtales programmene SuperNova og ZoomText.
Forstørringsprogrammene kan forstørre enten hele eller deler av skjermbildet, for eksempel med en lupefunksjon. For svaksynte er det avgjørende å bestemme fargevalg og kontrast ut fra den enkeltes synsfunksjon.
Programmene har innstillinger for å:
Innstillinger for fargevalg, kontrast, musepeker og markør gjøres vanligvis i det eleven tar forstørringsprogrammet i bruk.
Det er viktig at du gjør deg godt kjent med forstørringsprogrammet dere skal bruke. Du finner mer informasjon i kapitlet Innstillinger.
Det er viktig at eleven raskt kan endre forstørringsgrad. Er tekststørrelsen i utgangspunktet liten, kan forstørrelsen økes, og omvendt. På samme måte kan eleven bruke liten eller ingen forstørring for å få oversikt, mens han kan øke forstørrelsen for å utforske detaljer.
Når skjermbildet forstørres med et forstørringsprogram, vises bare en del av innholdet. Dette gir redusert oversikt. For å få tilgang til alt innholdet på skjermen, må eleven navigere i skjermbildet.
I SuperNova gjør du dette ved å holde høyre Ctrl-tast og piltast i den retningen du vil navigere. Dersom du for eksempel holder høyre Ctrl nede og trykker Pil høyre en gang, vil skjermbildet gli langsomt mot venstre slik at høyre del av skjermbildet etter hvert kommer til syne. Ved å trykke flere ganger på Pil høyre øker hastigheten. Bevegelsen stopper i det Ctrl-tasten slippes.
I ZoomText fungerer dette på samme måte, men det er tastene CapsLock+Shift som brukes sammen med piltastene.
Den delen av skjermbildet som vises, vil alltid følge musepekeren eller markøren. Det vil si at dersom posisjonen til musepekeren eller markøren endres, vil fokus i skjermbildet flytte etter.
I tillegg til å forstørre hele skjermbildet, har forstørringsprogram også mulighet til å forstørre deler av teksten, blant annet med en lupefunksjon. Lupen kan være nyttig for eksempel når du skal se på et kart eller detaljer i et bilde. Da har du oversikt samtidig som du kan bruke lupen til å se detaljer. Du bruker musen til å flytte lupen på skjermen. Slik bytter du mellom ulike måter å forstørre på:
Med linjepresentasjon hentes teksten i et nytt vindu der bare en linje vises. Når funksjonen er aktiv, vil teksten gli mot venstre slik at ny tekst etter hvert kommer til syne.
Les mer om tilpasninger i Windows for svaksynte på
www.statped.no > Læringsressurser > Tilpasninger i Windows > Tilpasninger i Windows for svaksynte.
For å lese digitale tekster taktilt, bruker du en leselist. Leselisten viser kun få tegn om gangen. Antall tegn avhenger av lengden på leselisten. En tekstlinje på skjermen vil som regel ha mange flere tegn enn det er plass til på leselisten. Da leser du første del av tekstlinjen først. Deretter bruker du en navigasjonstast på leselisten til å bla videre slik at du får fram mer av teksten. Hvor mange ganger du må bla, avhenger av antall celler på leselisten. Blar du videre etter at tekstlinjen er slutt, flyttes fokus til begynnelsen av neste linje.
Du kan bestemme om markøren skal stå stille mens du leser, eller om den skal følge med, linje for linje. I tillegg er det gjerne en tast for å sette leselistfokus tilbake til markøren. Over eller under hver punktcelle på leselisten er det en tast vi kaller en markørhentetast. Vil du ha markøren til en bestemt bokstav i teksten, kan du trykke på markørhentetasten ved denne bokstaven.
I dette kapittelet vil vi gi noen tips til hvordan du og eleven kan arbeide for å utnytte leselisten på en god måte. Gjør deg kjent med skjermleseren dere bruker, og innstillinger for den i kapittelet Innstillinger. Informasjon om leselisten eleven bruker, finnes på leverandørens og/eller produsentens nettsider.
Vi ser at noen velger å bruke pil ned/opp på tastaturet for å flytte fokus med leselisten til neste/forrige linje. Dette er en lite hensiktsmessig lesestrategi, blant annet fordi eleven ikke får med seg tekst på slutten av linjen. Ved en ren leseoppgave er det enklere å bruke navigasjonstastene på leselisten. Dette gir størst kontroll og best ergonomi.
I JAWS er standardinnstillingen for navigering på leselisten at markøren står stille når du blar med leselisten. Vil du at markøren skal følge med mens du leser, kan du gjøre slik:
Vil du gjøre endringen permanent, trykker du Ins+6 for å åpne JAWS Settings Senter i stedet for Ins+v, punkt 1 i beskrivelsen over.
Til enkelte leselister finnes det tastekombinasjoner for å slå lesing med markørfølging på og av.
Skal du lese uten markørfølging i SuperNova, må du enten velge Lesemarkør, Num <stjerne>/ Num <minus>, eller Fysisk modus med Ctrl+Shift+9.
Se Fysisk og logisk modus s. 48 under Innstillinger og Lesemarkør s. 58 under Litt om SuperNova. Hvis talen forstyrrer, kan du slå den av med Ctrl+0.
I NVDA vil markøren alltid følge med leselisten når du blar.
Å lese tabeller med leselist kan være vanskelig. For mer informasjon om dette, viser vi til avsnittet Tabeller
I Norge bruker vi vanligvis 8-punkts punktskrift på leselist. Det vil si at en stor bokstav vises med punkt 7, altså nederste punkt til venstre i punktcellen, og tall med punkt 8, nederst til høyre. Alle skjermleserne er satt opp til å vise 8-punkts punktskrift, bortsett fra SuperNova, der standardinnstillingen er 6-punkt. Se Innstillinger for mer info.
I dette kapitlet tar vi i hovedsakelig for oss ferdighetsmålene i temaet Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram i Veileder for opplæring i punktskrift m.m. www.udir.no
Å bruke Internett med skjermleser, er ganske annerledes enn å bruke Internett som seende. Med en skjermleser får du ikke informasjon om inndelinger i skjermbildet som innhold i spalter, plassering av menyer osv. Skjermleseren gir heller ikke informasjon om hva som er «blikkfang» på siden. I stedet må du selv lete etter elementer av interesse ved å gi kommandoer til skjermleseren. Med kommandoene navigerer du til overskrifter, redigeringsfelt tabeller, lenker osv.
For svaksynte som hovedsaklig bruker forstørring, vil det å arbeide i en nettleser stort sett fungere på samme måte som å bruke Word eller andre programmer med forstørringsprogrammet. På nettet er det viktigere enn ellers å raskt kunne veksle mellom stor forstørring for å lese, og mindre forstørring for å få oversikt. Se kapittelet Lese visuelt s.23.
Videre i dette kapittelet forklarer vi kort hvordan du bruker Internett med skjermleser og forstørringsprogram. Vi gir også noen tips til hvordan du og eleven kan arbeide med å bruke Internett med skjermleser og forstørring.
For ytterligere informasjon viser vi til heftene:
Internet Explorer har den mest gjennomarbeidede støtten i skjermleserne og forstørringsprogrammene. Listen nedenfor viser også andre alternativ. Hva som fungerer, endres stadig med oppdateringer av nettlesere og skjermleser/forstørringsprogram.
Inntil støtte for Microsoft Edge er tilfredsstillende, er det viktig å velge en annen nettleser som standard nettleser i Windows. Se Valg av standard nettleser under Innstillinger.
Når du leser en nettside med skjermleser, vil skjermleseren presentere siden som om det var et dokument i en tekstbehandler. Du kan lese siden f.eks. linje for linje med Pil ned. Funksjonen kalles virtuelt modus (JAWS) eller lesemarkør (SuperNova). I virtuelt modus / lesemarkør kan du ikke skrive. I denne modusen benyttes bokstavene for å gi kommandoer for å navigere til bestemte elementer. Noen eksempler er:
For å skrive, må skjermleseren settes i skjemamodus (JAWS) eller interaktivt modus (SuperNova). I noen tilfeller bytter skjermleseren modus automatisk. Dette blir annonsert av skjermleseren. Står du i et redigeringsfelt, og du har behov for å bytte til skjemamodus / interaktivt modus manuelt, trykker du Enter. Deretter kan du begynne å skrive. Har du behov for å bytte tilbake til virtuelt modus / lesemarkør, kan du trykke Esc.
Uansett modus kan du trykke Tab/Shift+Tab for å gå til neste/forrige lenke, og Ctrl+l for å sette fokus på adresselinjen der du kan oppgi en URL.
Når en nettside er lastet, vil skjermleseren gi beskjed om antall lenker, overskrifter, tabeller osv. den finner på siden. Dette er informasjon kun talen gir. Det er derfor nødvendig å ha talen på når du er på nettet. Informasjonen om de ulike elementene forteller hvordan strukturen på siden er, og hva du kan forvente å finne.
En skjermleser med standardoppsett begynner ofte å lese fra toppen etter at den har gitt beskjed om hvilke elementer den fant på siden (gjelder ikke SuperNova). Mange sider begynner med menyer og lenker. Derfor ønsker vi vanligvis ikke å starte fra toppen. Innholdet vi er ute etter finner vi gjerne under en overskrift. Når skjermleseren har meldt fra om elementene den har funnet, kan det derfor være lurt å stoppe talen med Ctrl. Deretter kan du gå til første overskrift ved å trykke h. Så kan du utforske innholdet under, enten ved å lese på leselisten, eller ved å bruke Pil ned og lese med talen.
Kommer du til en lenke, vil skjermleseren melde fra om det. Leselisten vil vise lenken med punkt 7 og 8 eller punkt 8, forutsatt at funksjonen ikke er slått av (se Innstillinger). Har du fokus på en lenke, kan du enten trykke en markørhentetast eller Enter for å aktivere den. Vil du gå tilbake til siden du kom fra, trykker du Alt+Pil venstre.
Er du ute etter en bestemt lenke, f.eks. Sport i en avis, kan du bruke en listefunksjon skjermleserne har:
I lenkelisten kan du skrive de første bokstavene i Sport, f.eks. sp for å finne Sport, og du bekrefter med Enter.
I mange skjema finner du kombinasjonsbokser der du kan eller må velge en verdi. Du finner et eksempel på kurs.statped.no, der kombinasjonsboksen Tema kan brukes for å begrense søket:
Når du bruker Internett med forstørringsprogram, er det naturlig å bruke mus for å navigere. Fordi stor forstørring gjør skjermbildet uoversiktlig, lønner det seg å skru forstørringen ned når du trenger oversikt, og opp når du vil lese. Bruk hurtigtaster for å øke eller redusere forstørringen:
Bruker du SuperNova, kan det være hensiktsmessig å benytte skjermleserkommandoer for å navigere til overskrifter og andre elementer med bokstavkommandoer som h og t.
ZoomText har funksjonen Finder som lar deg søke etter tekst på siden eller etter elementer som overskrifter, lenker, tabeller osv. Du starter Finder med CapsLock+Ctrl+f og avslutter med ESC. Gjør deg kjent med Finder og se om den kan være nyttig for eleven. Se Hurtigtaster for mer informasjon.
For blinde og svaksynte er det lite effektivt å bruke webmail for å lese e-post i en nettleser. Det krever langt flere tastetrykk enn å bruke et tradisjonelt e-postprogram som f.eks. Microsoft Outlook. Outlook viser innboksen i en liste du kan bla i med piltasten. Det finnes hurtigtaster for de vanligste funksjonene som å skrive ny, besvare og slette e-post.
Du kommer inn i dialogboksen Ny melding ved å trykke Ctrl+n. Fokus er da i Til-feltet der du kan skrive inn e-postadresse eller navn til mottakeren. Vil du oppgi flere mottakere, må du skrive inn et semikolon før du fortsetter med neste navn/adresse.
I dialogen bruker du Tab og Shift+Tab for å flytte fokus til de andre feltene. Her har du både et Til- og Kopi-felt der du kan skrive inn navn/adresse og en Til- og en Kopi-knapp. Trykker du på en av knappene, kommer du inn i en dialogboks der du kan søke etter navn. Når du har fylt ut Til og Emne, trykker du igjen Tab for å flytte fokus til redigeringsfeltet til selve meldingen. Har du behov for å gå tilbake til et av feltene i meldingshodet, trykker du Shift+Tab.
Trykk Alt+s for å sende meldingen.
Du blar mellom e-postmeldingene i innboksen med Pil ned/opp. Trykk Enter for å åpne en melding, og Esc for å lukke den. Les meldingen med leselisten eller talen på vanlig måte. Du kan utforske meldingshodet ved å trykke Shift+Tab. Der finner du bl.a. Til- og Kopi-mottakere av meldingen. Har meldingen vedlegg, vil det første feltet du kommer til være feltet som viser vedleggene. Vedleggene er organisert i et rutenett. Hvis meldingen har flere vedlegg, må du bruke Pil høyre/venstre/ned/opp for å bla mellom vedleggene. For å åpne et vedlegg, kan du trykke Win2 og velge Åpne.
JAWS har hurtigtasten Ins+a for å sette fokus på feltet Vedlegg. Med SuperNova kan du bruke CapsLock+a for å lage en liste over vedlegg.
Vil du slette en melding, gjør du dette ved å bla til den og trykke Del.
For å besvare meldingen, trykker du enten:
Skriv deretter svaret ditt, og send meldingen med Alt+s
For å bytte til en annen mappe enn innboksen, trykker du Ctrl+y og velger ønsket mappe med Pil ned/opp eller ved å skrive inn de første bokstavene i mappenavnet.
For å lime inn en lenke i en e-post, må du først bruke nettleseren og finne siden du vil lenke til. Trykker duCtrl+l i nettleseren, vil fokus havne i adressefeltet, og adressen til gjeldende side er markert. Trykk Ctrl+c for å kopiere adressen til utklippstavlen. Du limer inn lenken med Ctrl+v når du har fokus i meldingen du skriver.
Det finnes flere måter å sette inn vedlegg på. Den vanligste framgangsmåten tar utgangspunkt i redigeringsfeltet der du skriver meldingsteksten:
En metode som kanskje er raskere, er å merke en eller flere filer f.eks. i Windows utforsker, og så lime inn med Ctrl+v i redigeringsfeltet for meldingsteksten.
Du kan også åpne Filutforskeren og merke filene du vil sende, og deretter trykke Win2(høyreklikke) for å åpne hurtigmenyen. I denne finner du valget Send til e-postmottaker.
Det finnes forskjellige regnearkprogrammer. Vi omtaler Microsoft Excel fordi skjermleserne har best støtte for dette programmet. I regneark er det krevende å ha oversikt over både rader og kolonner, særlig hvis arkene er store. Seende har oversikt over hele skjermbildet og kan lett sjekke for eksempel formellinje eller en kolonneoverskrift selv om skrivemerket står i en celle nede i regnearket. Slik informasjon kan du også få med skjermleser, men du må da:
Det er litt enklere å bruke et regneark med skjermleser hvis du følger disse prinsippene:
Les mer om viktige innstillinger som må gjøres i Excel.
Piltastene kan brukes for å flytte skrivemerket en celle i alle retninger i regnearket, mens Tab/Shift Tab flytter en celle til høyre/venstre. I regneark med flere kolonner og rader kan skrivemerket flyttes raskere fra den cella det står i:
Dialogboksen Sett inn åpnes medCtrl++ (plusstegn).
For flere kommandoer i Excel, se Hurtigtaster
Det er to hovedtyper kalkulatorer som blinde og sterkt svaksynte elever kan bruke:
Det finnes ulike fysiske kalkulatorer for de fire regningsartene:
Excel er et godt alternativ som kalkulator for alle synshemmede. Matematikkoppgaven skrives i Word, mens utregninger gjøres ved hjelp av Excel. Alle regneoperasjoner i Excel må begynne med =.
Nedenfor har vi vist hvordan en utregning kan gjøres:
| Regneoperasjon | Eksempel |
| Addisjon | =5+5 |
| Subtraksjon | =6-2 |
| Multiplikasjon |
=5*4 |
| Divisjon | =20/5 |
| Prosent | =200*5% |
| Kvadratrot | =rot(25) |
| Potens | =5^2 |
| Logaritme |
=log(25) |
| =pi() | gir tallet 3,14... |
Google kan også benyttes som kalkulator. Skriv regnestykket i søkefeltet. Søkeresultatene i Google er laget som overskrifter og du kan trykke h for å gå til første søkeresultat, som er svaret på regnestykket.
Her beskriver vi framgangsmåter for å vise og lage presentasjoner i PowerPoint. Tilgjengeligheten til PowerPoint med skjermleser er ikke optimal, men programmet lar seg bruke.
Når du har en presentasjon åpen i PowerPoint, trykker du F5 for å velge framvisningsmodus. I framvisningsmodus vil Mellomrom bytte til neste lysbilde, og Slett bakover til forrige. Du kan trykke Ctrl+s for å få opp en liste over lysbildene, og du trykker Esc for å avslutte framvisningen.
Du bør ikke bruke leselistviseren i framvisningsmodus.
JAWS og NVDA håndterer et lysbilde omtrent som en nettside. Hver gang du laster et nytt bilde, begynner JAWS og NVDA å lese fra toppen hvis talen er på. Trykk Ctrl for å stoppe, og les med leselisten eller ved å bla med Pil ned/opp.
Med SuperNova må du velge Lesemarkør med Num <stjerne> etter at du har slått på framvisning. Når du bytter lysbilde, vil fokus ikke alltid være på toppen med SuperNova. Trykk pil opp til du er på toppen, og les deretter med leselist eller tale på vanlig måte. Hvis du ikke kan bruke mus og skal aktivere en lenke til en nettside under framvisningen, kopierer du lenken og limer den inn i en nettleser.
Om du vil lese teksten på alle lysbildene i en presentasjon som en sammenhengende tekst i Word, kan du lagre presentasjonen i Word-format:
Filen har fortsatt stor skrifttype og en del koder, men bilder og lydfiler er borte. For å fjerne all formatering, kan du gjøre slik:
I enkelte tilfeller kan det være behov for å ta notater uten at elevens ordinære datautstyr er tilgjengelig. I situasjoner der medelevene bruker penn og papir, finnes det flere løsninger den synshemmede kan benytte:
Hvilken løsning eleven skal velge, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Det er flere leselister som har innebygd noteringsfunksjon og de fleste av disse har punkttastatur. Teksten lagres internt i leselisten, eller på et minnekort eller en minnepenn. Teksten kan overføres til og fra en pc eller en annen enhet. Vi henviser for øvrig til manualen for noteringshjelpemiddelet.
Både små håndholdte lydopptakere og ulike apper til smarttelefon eller nettbrett kan benyttes for å gjøre enkle lydopptak. Alle håndholdte DAISY lydbokspillere har opptaksfunksjon, og kan brukes som en lydopptaker. En fordel med en egen lydopptaker, er at du kan starte og stoppe opptaket bare ved å trykke på pauseknappen. Må du bruke skjermleser for å gjøre opptak med smarttelefon eller nettbrett, kan skjermleseren forstyrre når du skal finne riktig knapp på skjermen. Det finnes apper som er spesielt tilpasset for bruk sammen med skjermleser. Appen Just press record (for iOS), er et eksempel.
Det er mulig å gjøre opptak i opplæringssammenheng, for eksempel av en undervisningstime. Eleven må da først innhente samtykke. Eleven må også gå gjennom hele opptaket for å hente ut informasjonen han ønsker. En mer effektiv arbeidsmåte når du vil gjøre notater, kan være å lese inn korte setninger med lav stemme for ikke å forstyrre undervisningen.
En smarttelefon eller et nettbrett kan brukes for å skrive notater. Bruker du skjermleser, er det lite hensiktsmessig å ta notater ved å skrive på skjermen. Ved å bruke et vanlig trådløst tastatur, kan telefonen eller nettbrettet fungerer godt.
Noen kobler til en leselist med punkttastatur og bruker punkttastaturet for å notere på telefonen eller nettbrettet. Det er også mulig å bruke et virtuelt punkttastatur, som for eksempel appen Mbraille. Da kan du forme punktskrift ved å trykke flere fingre samtidig på skjermen. Med litt trening er disse metodene raskere enn å skrive på det ordinære skjermtastaturet.
For å kunne skrive ut på en punktskriftskriver, må teksten først konverteres til punktskrift med riktig format. Til dette brukes et konverteringsprogram. Layouten på utskriften i punktskrift blir ikke den samme som den som vises i skjermbildet i Word før konverteringen. Et A4-ark har bare plass til ca. 30 punktskrifttegn på en linje og maksimalt 29 linjer på arket. Konverteringsprogrammet setter dessuten inn markeringer som talltegn og stor bokstav-tegn. Under omtaler vi konverteringsprogrammene Duxbury Braille Translator (DBT) og Tiger Software Suite (TSS).
Duxbury kan brukes med alle punktskrivere på markedet. Programmet kan integreres med Microsoft Word, eller du kan åpne en Word-fil i programmet og konvertere den. Før du sender den til utskrift, har du mulighet for å gjøre endringer i den konverterte teksten.
Duxbury bør installeres med tillegget Swift, slik at du kan starte direkte fra kategorien Tillegg på båndet i Word. Valget Emboss Direct vil konvertere dokumentet på skjermen og sende det til punktskriveren uten at du trenger å gjøre noe mer. Dokumentet må være lagret før utskriften kan starte. En tastesekvens for direkte utskrift i Word vil bli:
Tiger Software Suite (TSS) kan brukes med punktskrivere fra ViewPlus, f.eks. skriveren Emprint SpotDot. Hovedkomponenten i TSS er Tiger Formatter. Den brukes sammen med Word eller andre Office-programmer for å konvertere tekst til punktskrift, og sende resultatet til punktskriveren. Når TSS er installert, vil du se Tiger-menyen på båndet i Word, under kategorien Tillegg. Kommandoen Formatter åpner en meny der du kan endre innstillinger for visning og konvertering.
Direkte utskrift kan gjøres med tastesekvensen:
Nå vil dokumentet bli konvertert og skrevet ut. Det konverterte dokumentet kan lukkes med Ctrl+F4. Det er ikke nødvendig å lagre endringer, originaldokumentet vil finnes der du har lagret det.
Vil du endre linjeavstanden i punktutskriften, kan du gå til Tiger-menyen og trykke k for å konvertere. Du markerer så teksten som skal skrives ut (Ctrl+a) og velger linjeavstand med Ctrl+1/2/5 (linjeavstand 1, 2 eller 1,5). Deretter skriver du ut med kommandoen Hurtigutskrift, Alt, q, g, h.
Når du skanner et dokument, ender du opp med et bilde av teksten. Dette bildet kan ikke leses med skjermleser. Du trenger derfor et program som kan omforme bildet til digital tekst (OCR-program = Optical character recognition). De mest brukte OCR-programmene er OmniPage og Open Book. OmniPage er et standard skanneprogram som kan brukes direkte fra Word. Open Book er et OCR-program laget spesielt for synshemmede. Flere skjermlesere har også innebygd OCR. Ingen skanning blir feilfri, derfor er det viktig at tekst og oppgaver blir korrekturlest etter skanning.
Skanning med OCR i JAWS er mulig fra JAWS v.2018 - 180533.
Kommandoen for å aktivere skanningen er Ins+Mellomrom, o (OCR). Trykk deretter a (Acquire Text), trykk Enter for å starte skanningen.
Den skannede teksten åpnes i et nytt vindu kalt OCR Resultat, og teksten blir lest automatisk. Teksten kan markeres (Ctrl+a) og kopieres (Ctrl+c) til Word.
I Supernova ligger skanning under menyen Media (Bokhylla). Standard er at teksten blir skannet til Word. Du kan også velge Supernova-leseren hvis du bare skal lese dokumentet.
Trykk Ctrl+Mellomrom for å åpne Supernova kontrollpanel. Du trykker deretter Alt, m (media), s (Skann og les), s (Fra skanner). Du kan nå gi dokumentet et navn. Det skannede dokumentet lagres i Words standart lagringsmappe. Trykk Enter for å aktivere skanneren. Du får spørsmål om du vil skanne flere sider underveis. Det skannede dokumentet åpnes nå i Word.
For at eleven skal kunne jobbe så effektivt som mulig, anbefaler vi å endre noen av standardinnstillingene i Windows, Office-programmene og i skjermleseren eller forstørringsprogrammet. Her gjennomgår vi de viktigste innstillingene.
Hvis programmet allerede er festet til oppgavelinjen, vil du i stedet få valget Løsne fra oppgavelinjen.
Du kan navigere i oppgavelinjen med Win+t, og deretter flytte fokus med piltaster høyre/venstre. For å endre rekkefølgen på ikonene, er det enklest å bruke mus.
Fra menyen du får ved å høyreklikke på programmet, kan du også velge å feste programmet til Start-menyen.
Hvis du vil starte et program med en hurtigtast, må hurtigtasten først defineres:
Du kan nå starte programmet ved å trykke Ctrl+Alt+<bokstav>, f.eks. Ctrl+Alt+w. Du kan også erstatte Ctrl+Alt med AltGr, dvs. tasten til høyre for mellomrom. For eksempel vil AltGr+w starte Word.
I feltet Angi hurtigtast har du også mulighet for å trykke andre kombinasjoner, som f.eks. Ctrl+Shift+<bokstav>.
Slik kan du endre innstillingene for når du vil at skjermen skal slå seg av eller maskinen skal gå i hvilemodus:
På enkelte maskiner brukes tastekombinasjonen Ctrl+Alt sammen med en av piltastene til funksjoner som har med skjermkortet å gjøre. Ctrl+Alt+Pil opp kan eksempelvis brukes for å snu skjermbildet opp ned. Hvis disse hurtigtastene er definert, anbefaler vi å deaktivere dem fordi:
Hvis Ctrl+Alt og piltastene ikke påvirker det visuelle skjermbildet, eller hvis hurtigtastene fungerer i skjermleseren som brukes, trenger du ikke gjøre disse innstillingene.
Framgangsmåten kan variere.
For at en blind eller sterkt svaksynt elev skal kunne navigere effektivt i en filliste, må alle filene vises under hverandre i én kolonne. Da vil eleven ikke være i tvil om at han skal bruke pil ned// opp eller pil høyre/venstre for å finne neste eller forrige fil. Det er også avgjørende at hele filnavnet vises, også filtypen, dvs. .docx, .pdf osv.
Slik gjør du for å vise filene i én kolonne:
Slik gjør du for å vise filtypen sammen med filnavnet:
I Windows 10 er Microsoft Edge standard nettleser. Foreløpig støttes ikke denne fullt ut av skjermlesere og forstørringsprogram. Du bør derfor velge en annen nettleser som standard nettleser.
JAWS er en skjermleser med svært mange funksjoner og tilpasningsmuligheter. Her går vi gjennom de viktigste innstillingene. For øvrig henviser vi til informasjonen du finner under Hjelp i JAWS.
Vi legger til grunn at NAV Hjelpemiddelsentral har installert JAWS på maskinen. De vil da ha installert en talesyntese med norsk språk, og driver til leselisten eleven har.
Hvis dette ikke er gjort, kan du gå til JAWS (Ins+j) > Innstillinger > Stemmer > Legg til/fjern stemmer, der du kan laste ned stemmer. Under Verktøy > Talesyntese og leselistverktøy finner du valg for å legge til talesyntese og leselist. Enkelte leselister krever at du først installerer driver fra produsentens nettsider. Du må kanskje velge stemme under Innstillinger > Stemmer > Stemmeinnstillinger. Du velger leselist under JAWS > Innstillinger > Leselist.
JAWS har en veiviser som gjør det lett å endre noen primære innstillinger i programmet. Denne veiviseren dukker automatisk opp første gang du starter JAWS etter installasjonen. Trenger du Oppstartsveiviser senere, finner du den under Hjelp i JAWS.
Innstillinger vi ofte endrer i Veiviseren er:
Alle innstillingene du finner i Oppstartsveiviseren er også tilgjengelige fra kontrollpanelet i JAWS > Innstillinger > Grunnleggende eller fra JAWS Settings Senter (Ins+6).
Kontrollpanelet i JAWS gir tilgang til de fleste funksjonene og innstillingene i programmet. Du åpner kontrollpanelet ved å klikke på JAWS-ikonet eller trykk Ins+j. Første valg i JAWS-menyen er Innstillinger, med grunnleggende som første undermeny. En dialogboks med Generelle innstillinger åpnes. Nedenfor gjennomgås innstillinger vi ofte endrer i denne dialogen. Noen av disse er også tilgjengelig fra Oppstartsveiviseren.
Standardinnstillingen er "Les meny og kontrollhjelp". Med denne innstillingen vil JAWS annonsere fraser som Trykk pil opp eller ned for å velge når du er i en meny. Vi endrer ofte denne innstillingen til "Slå av meny- og kontrollhjelp".
Standardinnstillingen for dette valget er Les alt. Når du er i en dialog, vil JAWS for eksempel si Filnavn Alt+f. De fleste ønsker ikke denne informasjon, og vi anbefaler derfor å endre denne innstillingen til Av.
Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen. Når JAWS ligger på oppgavelinjen, blir programmet ett av valgene du får når du trykker Alt+Tab. Ligger JAWS i systemkurven, aktiverer du menyen i JAWS ved å trykke Ins+j, og JAWS-vinduet vil forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. I dette tilfellet slipper altså brukeren å minimere JAWS-vinduet. Ligger JAWS i systemfeltet, kalles kontrollpanelet for JAWS hurtigmeny.
De aller fleste innstillingene i JAWS kan endres i Settings Senter. Du finner dette under menyvalget Verktøy (Ins+j > Verktøy > Settings Senter). Åpnes Settings Senter på denne måten, vil endringer gjelde for alle programmer. Setting Senter kan også åpnes med Ins+6, eller ved å trykke Ins+F2 og velge det fra listen. I dette tilfelle vil endringer gjelde for programmet du sto i da du åpnet Settings senteret, med mindre du trykker Ctrl+Shift+d, som er hurtigtasten for å velge Alle programmer i Settings Senteret.
Settings Senter består av to ruter. Til venstre er det en treoversikt med kategorier som har underliggende elementer. Til høyre utføres ulike valg og innstillinger. Du kan navigerer i kategoriene med:
For å flytte fokus til den høyre ruten i programmet, trykker du F6 (tilbake med Shift+F6). Mellomrom brukes til å bytte status for et valg. I søkefeltet øverst kan du søke på innstillinger som inneholder et bestemt ord eller uttrykk. Trykk Tab for å komme til listen med søkeresultater og bla i den med Pil ned/opp. Når du finner innstillingen du vil endre, kan du trykke mellomrom for å bytte mellom valgene som er tilgjengelig for den aktuelle innstillingen. Trykker du Tab en gang til, kommer du til et felt der det vises en beskrivelse av valget som er aktivt.
Enkelte innstillinger endres i JAWS Quick Settings, som du kommer til ved å trykke Ins+v. Innstillinger som endres her, gjelder programmet og/eller dokumentet som er åpent. Dialogboksen fungerer på samme måte som Settings Senter.
Hvis det er installert flere stemmer for talesyntesen du bruker, f.eks. både norsk og engelsk, kan programmet bytte språk automatisk under opplesing. Dette er nyttig hvis dokumentet er kodet korrekt. Mange dokumenter og nettsider er imidlertid kodet feil, og da er standardinnstillingen uhensiktsmessig og bør endres.
Søk på Detekter språk i Settings Center (Ins+6, Ctrl+Shift+d). Trykk Tab for å gå til listen over søkeresultater, og velg Detekter språk. Trykk Mellomrom for å skru funksjonen av, og Enter to ganger for å forlate Settings senter.
Innstillinger for tale kan gjøres flere steder i JAWS. Her nevner vi noen av de viktigste innstillingene.
Når JAWS hurtigmeny åpnes med Ins+j, er Innstillinger første valg. Trykk Enter og velg Stemmer > Stemmeinnstillinger. I denne dialogboksen kan du justere hastighet og stemmeleie på den valgte stemmen. Med valget Tegnsetting, justerer du hvor mange skilletegn som skal leses. For en som leser mye med tale, kan valget Noen eller Ingen være det beste.
Tastaturekko er tilbakemeldingen du får når du skriver på tastaturet. Disse kan du justere permanent i Settings senteret (Ins+6, Ctrl+Shift+d), under kategorien Bruker. Tastaturekko kan justeres midlertidig ved å trykke Ins+2 (to-tallet på tallrekka over bokstavene). Trykk flere ganger til du hører ønsket innstilling bli annonsert.
Dvalemodus slår av talen for et program. Dette er nyttig ved bruk av programmer som også har talesyntese for å unngå doble stemmer, f.eks. TangoTouch.
Dvalemodus aktiveres slik:
NB! Ligger ikke programmet i JAWS’ liste, må du legge til en ny konfigurasjon. Når du trykker ins+6, kommer du i dialogboksen Legg til ny konfigurasjon. JAWS foreslår navnet på programfila. Trykk Enter og gjør de innstillingene du ønsker for akkurat dette programmet.
For å få tilstrekkelig kontroll på innstillinger som talehastighet og tegnopplesing for det enkelte språket, anbefaler vi at du setter opp en profil for hvert språk. Bruk navn på profilene som f.eks. Norsk, Engelsk osv. Når du har bruk for et annet språk, trykker du Ctrl+Ins+s, og velger profilen i listen du får opp. Husk å bytte tilbake til standardprofilen, norsk, når du er ferdig. JAWS husker hvilken profil du brukte sist, og vil starte med denne neste gang.
JAWS setter automatisk opp én stemmeprofil per talesyntese. En talesyntese kan ha støtte for flere språk. Du finner stemmeprofilene under Innstillinger > Stemmer > Stemmeinnstillinger i JAWS. I dialogen du kommer til, velger du først hvilken stemmeprofil du vil endre eller bruke som utgangspunkt for å lage en ny. Deretter gjør du innstillinger som valg av språk (hvis flere er installert), velger ønsket talehastighet osv. Du må trykke på knappen Sett primærspråk for at språket du har valgt skal brukes når du velger profilen. Avslutt med å trykke på Lagre som, og oppgi et navn for profilen.
For seende som jobber sammen med eleven som bruker JAWS, kan det være vanskelig å vite hvor JAWS har fokus. Særlig gjelder dette på nettsider. Du kan slå på Uthev virtuell markør for å få en synlig markering på skjermen i teksten som talen leser. Du finner innstillingen i Settings Senter > Visuell følging.
De fleste innstillingene for leselisten kan endres i Settings Senter under kategorien Punkt. Du kommer til de samme innstillingene ved å gå til JAWS > Innstillinger > Leselist > Avansert.
JAWS har flere måter å presentere et skjermbilde på. Her omtales linje- og strukturmodus.
I linjemodus blir skjermbildet forsøkt vist slik det ser ut på skjermen. Det som står på samme linje på skjermen, står også på samme linje på leselisten. I vanlig tekst er dette greit, men på skrivebordet vil du se tekster tilknyttet flere ikoner på samme punktlinje. Det kan virke forvirrende for den som ikke er vant til det. En fordel med linjemodus er at knapper plassert ved siden av hverandre i en dialogboks, står på samme linje på leselisten. Du kan aktivere ønsket knapp med en markørhentetast.
Dette er standardvalget. Strukturmodus viser mye informasjon til elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Et valg i en dialogboks vil på leselisten vise det aktuelle valget, samt tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekka med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre.
Strukturmodus kan være praktisk i Excel. Da vises mye informasjon om den aktive cellen, mens cellene rundt ikke vises. Vanligvis kan du bytte mellom disse modusene ved hjelp av tast(er) på leselisten. Dette vil variere avhengig av leselist og innstillinger.
Skal du bytte til Strukturmodus kun i Excel, og ikke andre programmer, gjør du slik:
Her kan du bestemme om JAWS skal vise om tekst er fet, kursivert eller understreket med punkt 7 og 8 under teksten på leselisten. Under innstillinger for punkt > Attributtmerking vises en liste over hvilke tekstattributter som skal vises med punkt 7 og 8. Kryss av for attributter du ønsker skal vises.
I JAWS Quick settings, som du åpner med Ins+v, kan du bestemme om Merk med punkt 7 og 8 skal være på eller av. Du finner dette valget enklest ved å søke etter det i søkefeltet.
Når Flashmeldinger er på (standard), vises meldinger fra JAWS på leselisten i noen sekunder. Antall sekunder kan justeres. Trykker du f.eks. hurtigtasten for å gå til toppen av dokumentet, sier JAWS Toppen av fil, og samme melding vises på leselisten en kort stund, før den forsvinner igjen. Trykker du på en navigeringstast, vil meldingen vises enda litt lengre på leselisten. Meldingen kan fjernes før perioden utløper ved å trykke på en markørhentetast. Flashmeldinger kan være nyttig for dem som bruker lite tale. For mange virker meldingene forstyrrende. Flashmeldinger bør da skrus av.
Under kategorien Avansert gis det mulighet til å justere plassering av statusceller på leselisten. Valgene er Venstre, Høyre eller Ingen. Ingen kan velges dersom eleven synes statuscellene er i veien når han leser på leselisten.
I JAWS’ standardoppsett vil et helt ord som ikke får plass på slutten av linja, flyttes til neste leselist-linje. Enkelte foretrekker at leselisten fylles helt ut med tekst, og at kun den delen av et ord som ikke får plass, flyttes til neste leselist-linje. I JAWS kalles valget for Tekstomslutning, og finnes under Generelt i innstillingene for Punkt.
Markørfølging vil si at markøren (skrivemerket) følger med, linje for linje, når du blar med leselisten. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å lese tekster med markørfølging på
Mange leselister har en tastekombinasjon som skrur av og på markørfølging. Dersom leselisten ikke har en tastekombinasjon for dette, kan markørfølging slås på/av i JAWS’ Quick Settings:
Innstillingen kan endres permanent fra Setting senteret, Ins+6.
JAWS har et tilleggsprogram som heter Leselistviseren. Når dette programmet er aktivt, vises det et vindu øverst på skjermen som viser innholdet på leselisten. Programmet startes og avsluttes som andre programmer. Det er mulig å tilordne en hurtigtast til programmet, f.eks. Ctrl+Alt+l. Se Innstillinger s. 39.
Med tastaturverktøyet kan du tilordne funksjoner til taster på leselisten eller tastaturet.
Gå til JAWS (Ins+j) > Verktøy > Tastaturverktøy. Du kommer da inn i en liste med filer. Filene har samme navn som de programmene det finnes tilpasninger til. Disse vises i venstre rute. I høyre rute vises tilpasninger som er gjort til programmet som er i fokus i venstre rute. Flytt mellom høyre og venstre rute med Tab.
I høyre rute er det fire kolonner. Til venstre er det en liste over JAWS-makroer som det er tilordnet tastetrykk til. Videre mot høyre ser du det aktuelle tastetrykket, om det er spesielt for dette programmet eller fungerer globalt, og om det er en spesiell makro for den aktuelle leselisten.
Default-fila / Standard-fila
Dette er den tastaturfila som er aktiv når JAWS åpnes. Dersom det ikke er gjort andre valg til et program, er det denne fila som gjelder.
Det kan være aktuelt å legge en makro på en annen tastekombinasjon enn den som i utgangspunktet er satt opp. Da går du fram slik:
Nå vil du se at makroen har to tastekombinasjoner listet under hverandre. Begge virker nå. Slett et valg ved å sette fokus på det og trykk Del.
I tillegg til å være et forstørringsprogram, er SuperNova en skjermleser med svært mange funksjoner og tilpasningsmuligheter. Her går vi gjennom de viktigste innstillingene. For øvrig henviser vi til informasjonen du finner under Hjelp i SuperNova.
SuperNova Kontrollpanel gir tilgang til alle funksjoner i programmet. Kontrollpanel åpnes ved å klikke på SuperNova-ikonet eller trykke venstre Ctrl+Mellomrom. SuperNova skiller mellom venstre og høyre kontroll- og Shift-tast. SuperNova kontrollpanel kan også åpnes som en minimert meny uten fanene. Den aktiveres ved å trykke CapsLock+Mellomrom.
Med standardoppsettet viser kontrollpanelet en dialogboks med 4 faner som Visuell, Tale, Leselist og Media. Her kan du gjøre ulike valg og innstillinger. De samme valgene er tilgjengelige fra menyen i programmet (Fil, Tale, Punkt osv.). Her tar vi kun med framgangsmåter beskrevet med utgangspunkt i menyen i programmet.
I standardoppsettet lagres alle innstillinger når SuperNova avsluttes, også de som er endret med hurtigtaster. For mindre erfarne brukere anbefaler vi å skru av innstillingen Alltid lagre brukerinnstillinger. Du finner valget under Konfigurasjon > Oppstartsalternativ. Når Alltid lagre brukerinnstillinger er slått av, må du lagre innstillinger du ønsker å bruke permanent ved å velge Lagre innstillinger, som du finner på Fil-menyen.
Under Konfigurasjon > Oppstartsalternativ kan du bestemme om SuperNova skal starte automatisk, og om SuperNova skal være aktiv i påloggingsskjermen. SuperNova kan startes manuelt med tastekommandoen Ctrl+Shift+s.
Med dette valget bestemmer du om SuperNova skal kjøre fra oppgavelinjen (standard) eller fra systemstatusfeltet. Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen. Enkelte foretrekker å ha SuperNova liggende der i stedet for på oppgavelinjen. Når SuperNova ligger på oppgavelinjen, blir programmet ett av valgene du får når du trykker Alt+Tab. Ligger SuperNova i systemkurven, aktiverer du SuperNova kontrollpanel ved å trykke Ctrl+Mellomrom, og kontrollpanelet vil forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. I dette tilfellet slipper altså brukeren å minimere SuperNova kontrollpanel. Du finner valget Skjul ved minimering i SuperNova kontrollpanel (CapsLock+Mellomrom) > Konfigurasjon > Kontrollpanel. Mange velger å også merke av for valget Minimer ved oppstart, som du finner i den samme dialogen.
Her nevner vi noen av de viktigste innstillingene som har med talen å gjøre.
Du bestemmer talehastigheten fra Tale > Stemmeinnstillinger i SuperNova kontrollpanel. Hurtigtastene Ctrl+Shift+<pluss> / Ctrl+Shift+<Omvendt skråstrek> vil også redusere/øke hastigheten.
Du kan bestemme hvor mange tegn SuperNova skal lese høyt på en skala fra Ingen til Alle. Valget finner du under Tale > Tekstattributt og tall. Dialogen du kommer til har fem faner, der innstillingen Skilletegn finnes i alle. Fanene der det kan være aktuelt å endre denne innstillingen i, er:
Standardinnstillingen er Noen, og den vil fungere godt i de fleste situasjoner.
Annonsering av stavefeil kan slås av. Valget finner du under
Tale > Tekstattributt og tall. Under fanen Skrivefeil og under Annonsere kan haken fjernes ved Stavefeil.
Skriveekko bestemmer om, og hvor ofte talen skal gi tilbakemelding når du skriver på tastaturet. Du finner innstillingen på menyen Tale. Skriveekko kan midlertidig endres med hurtigtasten CapsLock+ø.
Du kan bytte mellom installerte språk for talesyntesen fra Tale > Stemmeinnstillinger. Velg fanen Stemmekonfigurasjon. Du kan også bruke hurtigtastene Ctrl+<punktum>, neste språk, eller Ctrl+<komma>, forrige språk. Trykk en av hurtigtastene flere ganger til du hører ønsket språk bli annonsert.
Her omtaler vi noen innstillinger i SuperNova som har med bruk av leselisten å gjøre. Du finner innstillingene under menyen Punkt i SuperNova kontrollpanel.
SuperNova kan vise informasjon på leselisten på to måter:
Prøv deg litt fram for å finne ut hvilken innstilling som passer best i ulike situasjoner. Vær oppmerksom på at du må bruke Fysisk modus for å kunne navigere med leselisten f.eks. i dokumentvinduet i Word.
Du finner valget Fysisk modus (av/på) under Punkt > Layout. Hurtigtast: Ctrl+Shift+9 (9 på tallrekka over bokstavene).
SuperNova kan vise 6-punkts litterær punktskrift (standard) eller 8-punkt datapunktskrift på leselisten. Ved visning av litterær punktskrift presenteres teksten i 6-punkts punktskrift med punkt 6 foran en stor bokstav, og talltegn, punkt 3456 foran tall. I 8-punkts punktskrift vises store bokstaver med punkt 7 under bokstaven, og tall med punkt 8 under. De fleste med litt erfaring vil greit kunne lese 8-punkt, og det er fint om eleven tidlig vender seg til å lese datapunktskrift.
Du finner valget Litterær 6 punkt under Punkt > Tegnpresentasjon. Hurtigtast: Ctrl+Shift+8.
For at SuperNova også skal vise menyer og dialogbokser i Windows i 6-punkts punktskrift på leselisten, må også Vis markørord litterært være aktivert. Du finner dette under Punkt > Tegnpresentasjon> Innstillinger.
Attributter som fet, kursiv og understreking kan markeres på leselisten. Standard i SuperNova er å vise attributter med punkt 8 under teksten. Du finner valg for attributtvisning under Punkt > Tegnpresentasjon:
Når leselistviseren i SuperNova er aktiv, vises et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis teksten som til enhver tid vises på leselisten, både som punktskrift og visuell tekst. Funksjonen er nyttig for seende som skal arbeide sammen med en leselistbruker.
Du finner valget i menyen Punkt. Hurtigtast: Ctrl+Shift+1 (1 på tallrekka over bokstavene).
Størrelsen på og posisjonen for vinduet som viser innholdet på leselisten, kan justeres ved å gå til Punkt > Avansert og velge fanen Innstillinger for leselistviser.
Du kan tilordne funksjoner til taster på leselisten eller tastaturet. Verktøyet finner du ved å åpne SuperNova kontrollpanel og velge Konfigurasjon > Tastatur og hurtigtaster. Velg Hurtigtaster for å tilordne tastekombinasjoner til leselisten og tastaturet.
Slik kan du tilordne et tastevalg: Velg f.eks. Punkt i dialogboksen under Hovedgrupper. Under hovedgruppen Funksjon velger du ønsket kommando. Trykk knappen Legg til tast hvor det åpner seg en ny dialogboks hvor knappen Trykk her for å angi en ny hurtigtast velges etterfulgt av ønsket tastekombinasjon på leselisten eller tastaturet. Trykk OK for å bekrefte valget.
Når lesemarkør (virtuelt fokus) er aktiv, vises en visuell markør på skjermen. På denne måten kan den som bruker skjerm, se hvor leselistbrukeren har fokus. Du slår på den visuelle markøren i kontrollpanelet ved Forstørrelse, Fremheving PÅ.
Her omtaler vi noen innstillinger som har med forstørring og fargevalg å gjøre. Du bør gjøre deg kjent med kapittelet SuperNova med tale og/eller leselist før du leser dette kapittelet. Innstillingene som omtales her, finner du i menyen Forstørring (Alt+o) i SuperNova kontrollpanel.
Å endre farger på skjermen, kan ha stor betydning for lesbarhet og utholdenhet. Mange svaksynte har en eller annen grad av lysømfintlighet. For dem kan det gi gode resultater å endre hvit skjermbakgrunn til for eksempel sort eller blå. Det finnes mange fargekombinasjoner og andre tilpasningsmuligheter. Sammen med eleven er det viktig å finne det som fungerer best. La eleven få prøve innstillingene over tid, og gjør forandringer og justeringer ved behov.
Du slår Fargevalg av eller på i SuperNova kontrollpanel i menyen Forstørring. Du kan også bruke hurtigtasten Ctrl+Num <null> (null på nummertastaturet til høyre). Nedenfor valget Fargevalg i menyen Forstørring, finner du undermenyen Fargealternativ. Her kan du velge hvilket fargeoppsett du vil bruke.
Sterkt svaksynte er tjent med å bruke hurtigtaster. Det vil likevel være situasjoner der det er mest hensiktsmessig å bruke mus eller en kombinasjon av hurtigtaster og mus. Det er viktig å velge en musepeker som er godt synlig for eleven. Du finner valget Musepekere på menyen Forstørring, som åpner en dialogboks der du kan velge ønsket musepeker.
Elever som er svaksynte, kan ha problemer med å se hvor markøren i en redigeringsboks eller feltet som har fokus i en dialogboks, befinner seg. Da kan det være lurt å bruke funksjonen Framheving slik at det blir lettere å orientere seg. I SuperNova kalles dette Framheving. Du slår Framheving på/av fra menyen Forstørring. Nedenfor valget finnes en undermeny med samme navn. Der kan du velge hvilket utseende du vil gi framhevingen.
En ny funksjon i SuperNova 15.0x er Koble til og vis. Denne funksjonen gir muligheter for å tilkoble eksterne AV-medier. Det er da mulig å koble til et HD-kamera hvor bildet kan forstørres, endre fargeoppsett m.m. til visning på skjermen. Det er også mulig å koble til eksterne/andre datamaskiner og vise skjermbildet på egen pc. Eksempelvis kan du koble til skjermbildet fra en interaktiv tavle (SmartBoard) og følge dette på egen pc. Det benyttes da VNC-programvare (virtual network) hvor du kan «se» andre datamaskiner over en nettverksforbindelse.
Du endrer innstillinger i ZoomText fra ZoomText verktøylinje. Du aktiverer verktøylinjen med Ctrl+Caps+u, og navigerer i den ved først å trykke Alt, og deretter Pil høyre/venstre eller bokstav som er understreket. Bruk Tab/Shift+Tab for å flytte til neste/forrige element i en fane.
Når du har funnet innstillingene som fungerer best, kan du lagre dem:
Å endre farger på skjermen, kan ha stor betydning for lesbarhet og utholdenhet. Mange svaksynte har en eller annen grad av lysømfintlighet. For dem kan det gi gode resultater å endre hvit skjermbakgrunn til for eksempel sort eller blå. Det finnes mange fargekombinasjoner og andre tilpasningsmuligheter. Sammen med eleven er det viktig å finne det som fungerer best. La eleven få prøve innstillingene over tid, og gjør forandringer og justeringer ved behov. Velg fanen Forstørring i ZoomText verktøylinje. Velg deretter Farge, som ligger under kategorien Skjermforbedring. Valget Farge er en splittknapp, og du kan trykke:
Du kan dessuten aktivere/deaktivere Fargeforsterkninger med CapsLock+c.
Sterkt svaksynte er tjent med å bruke hurtigtaster. Det vil likevel være situasjoner der det er mest hensiktsmessig å bruke mus eller en kombinasjon av hurtigtaster og mus. Det er viktig å velge en musepeker som er godt synlig for eleven.
Du finner valget Peker under kategorien Skjermforbedring i ZoomText verktøylinje i fanen Forstørring. Peker er en splittknapp, og du kan trykke:
Svaksynte har ofte problemer med å se hvor markøren befinner seg. Da kan det være lurt å tilpasse markøren slik at den er lettere å se. Velg Markør under kategorien Skjermforbedring i fanen Forstørring. Markør er en splittknapp, og den fungerer på samme måte som forklart i avsnittet over om Musepeker.
Du endrer taleinnstillinger i fanen Leser.
Du justerer talehastigheten med valget Talefrekvens. Du kan også bruke hurtigtastene Alt+CapsLock+Pil ned/opp.
Ved bruk av kontrollpanel:
Du kan også bruke hurtigtasten CapsLock+Alt+k for å bytte mellom de ulike alternativene.
Ved bruk av kontrollpanel:
Her gjennomgår vi innstillinger i Office som gjør det enklere å bruke programmene sammen med skjermleser og forstørringsprogram.
Mange av innstillingene vi gjør i Office-programmene (ikke Outlook), kan gjøres på samme måte. Vi gjennomgår disse før vi beskriver innstillinger som må gjøres i hvert enkelt program.
Velg kategorien Fil, Alternativer, Generelt. Fjern haken for Vis Startskjermen når dette programmet starter i gruppa Oppstartsalternativer. Bekreft innstillingen med OK.
Med funksjonen Backstage kan du velge hvor du vil lagre eller åpne dokumentene dine fra. Skjermbildet er uoversiktlig når du bruker skjermleser. Backstage kan slås av på følgende måte:
Velg kategorien Fil, Alternativer, Korrektur, Alternativer for autokorrektur. Alle funksjonene under fanene Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Autoformat (gjelder bare Word) bør slås av. Bekreft innstillingen med OK.
Det er en fordel at elevens maskin er stilt slik at filene lagres automatisk i en mappe eleven kjenner og vet hvor finnes.
Velg kategorien Fil, Alternativer, Lagre. I feltet Standard filplassering i gruppa Lagre dokumenter (Word) / Lagre arbeidsbøker (Excel) / Lagre presentasjoner / (PowerPoint), kan du skrive inn stien til mappen du vil skal være standard lagringsmappe. Du kan også bruke knappen Bla gjennom for å komme til mappelisten for å velge mappe. Bekreft innstillingen med OK.
Som standard er Beskyttet visning aktivert. Dette er gjort for at potensielt skadelige filer skal åpnes i begrenset modus. Beskyttet visning gir redusert tilgjengelighet med skjermleser og kan deaktiveres permanent:
Vær oppmerksom på at hvis du deaktiverer Beskyttet visning, kan du utsette datamaskinen for sikkerhetstrusler. Om en fil åpnes i Beskyttet visning, vil det komme en linje øverst i dokumentet/regnearket/presentasjonen, rett under Båndet.
Du kan deaktivere Beskyttet visning slik:
Navigasjonsruten åpnes når kommandoen Søk (Ctrl+b) aktiveres. Den åpnes som standard til venstre i skjermbildet. Dersom navigasjonsruten er aktivert, lukkes den ikke etter at søket er utført. Den vil ligge åpen i skjermbildet og kan virke forstyrrende når du leser med leselist. Velg kategorien Visning, gruppen Vis, fjern haken i feltet Navigasjonsrute.
Med standardoppsett i Excel vil markøren hoppe til cellen under når du trykker Enter. Bruker du skjermleser og Excel som kalkulator, er det best om markøren blir stående i cellen du jobber i når du trykker Enter etter en regneoperasjon.
Velg Fil, Alternativer, Avansert, Redigeringsalternativer. Fjern haken for Flytt merket område når Enter er trykket.
Når du skal finne programmer som sjelden brukes, kan det være behov for å lete i startmenyen. Her får du en beskrivelse av hvordan startmenyen og oppgavelinjen fungerer, og hvordan du kan navigere med hurtigtaster.
Startmenyen. Du navigerer mellom de ulike elementene med Tab og Shift+Tab og piltaster. Når du har satt fokus på et element, f.eks. et program eller en app som vises som en «flis», aktiverer du elementet med Enter. Du lukker Startmenyen med Esc.
Startmenyen er delt inn i tre kolonner:
Nederst til venstre ligger bl.a. navigasjonsmeny med på/av, Innstillinger, Filutforsker, Brukerkonto og Utvid for større visning. For å komme til denne menyen, trykker du Win, Pil ned og Shift+Tab. Deretter navigerer du med pil ned/opp.
I midten finne du Nylig lagt til og Oftest brukte programmer. Du finner også en sortert alfabetisk oversikt med «apper visning, listeboks». Denne kolonnen kommer du til med Win og deretter pil ned. I listen over programmer, trykker du Enter for å åpne et element. Ved å trykke Enter på en bokstav f.eks. «A», kan du navigere alfabetisk med piltaster til ønsket bokstav, og velge denne med Enter.
Til høyre ligger programmer eller apper vist som «fliser». Flisene fungerer som lenker eller koblinger til programmer. Du kommer til kolonnen med Win, og Tab 3 ganger. Deretter kan du navigere med piltastene. Ønsket program eller app aktiveres med Enter. Skal Startmenyen brukes mye, bør du tilpasse denne kolonnen: Legg programmer du bruker ofte i en felles gruppe. Gi gruppen et egnet navn og plasser den øverst.
Når du trykker Windowstasten, kommer du til søkefeltet der du kan søke etter programmer, apper, innstillinger, dokumenter eller andre filer du vil åpne. Skriv de første bokstavene og bruk pil ned til du kommer dit du ønsker.
Valg for Startmenyen finner du under Innstillinger som ligger i Startmenyen. Du velger Personalisering og deretter Start. En enklere vei er å søke ved bruk av Win og søke etter teksten «innstillinger for start».
Under Personalisering og Start slår du av eller på valg for Startmenyen. Vi anbefaler ikke å slå på Bruk full skjerm for Startmenyen. Dette gir en dårlig oversikt fordi flisene blir delt inn i flere kolonner over hele skjermbildet.
Det kan være nyttig å slå på Vis mest brukte apper. På den måten blir det enkelt å finne programmer du bruker ofte under den første kategorien Oftest brukt med Win og Pil ned. I venstre kolonne er det mulig å velge bort fliser ved å høyreklikke under Mer og Ikke vis i denne listen. Slik sitter du kun igjen med de flisene du bruker mest.
Under Personalisering og Start kan du også velge hvilke mapper som skal vises på Startmenyen som lett tilgjengelige snarveier. Valgene finnes under lenken Velg hvilke mapper som vises på Startmenyen. Denne ligger nederst i innstillinger for Start. Du kan f.eks. slå på Musikk, Nedlastninger eller Personlig mappe.
En annen nyttig hurtigtast er aktivering av Hurtigmenyen fra Startmenyen med Win+x (samme som høyreklikk med mus på Startikonet). Denne gir tilgang til systemmenyen. Der finner du nyttige valg og innstillinger som Kontrollpanel, Programmer og funksjoner, System, Enhetsbehandling, Nettverkstilkobling, slå av m.m.
Avslutt-knappen i Windows 10 ligger under På/av som du finner enklest med Win+Pil ned, Shift+Tab og deretter Pil ned til på/av. Menyen åpnes med Enter. Valgene er Hvilemodus, Avslutt og Start på nytt. Alt+F4 er en enklere måte å avslutte et program eller Windows på.
Du kan velge Startmenyen vist som «Nettbrettmodus» ved å bruke touchskjerm fra Handlingssenter (Win+a). Denne ligger i systemstatusfeltet ved klokken.
I Windows kan du feste et program til oppgavelinjen. Slik kan du bruke Windowstasten sammen med et tall på tallrekken for å bytte til eller starte programmet. Når du fester programmene som brukes mest, vil du raskeste kunne starte programmet og senere bytte til det etter at det er startet.
Du fester et program til oppgavelinjen fra Startmenyen ved å høyreklikke på flisen (program-ikonet) og deretter velge Fest til oppgavelinjen. Du kan også navigere i oppgavelinjen med Win+t, og deretter flytte fokus med Pil høyre/venstre. For å endre rekkefølgen på ikonene, må du bruke mus til å klikke og dra.
Så å si alle programmer på PC, Mac eller Chromebook har én eller flere dialogbokser. En dialogboks brukes for å gjøre ulike valg i programmet. Eksempler på dialogbokser er boksene for å åpne eller lagre dokumenter og dialogboksen for Alternativer på fil-menyen i Microsoft Word.
En dialogboks er inndelt i felt. Du går fra felt til felt med Tabulator-tasten eller motsatt vei med Shift+Tab. Store dialogbokser kan også være inndelt i faner (også kalt sider eller kategorier). Fanene ligger enten som en horisontal linje øverst i dialogboksen eller som en kolonne i venstre kant. Du flytter mellom fanene med Ctrl+Tab eller Ctrl+Shift+Tab. Hvis du har fokus på linjen eller kolonnen med faner, kan du også bruke piltastene.
Hvert felt i dialogboksen inneholder et element som en knapp, avkryssingsboks osv. som kan brukes for å utføre et valg. De vanligste elementene i dialogbokser er:
Redigeringsfelt brukes for å skrive inn tekst som f.eks. et filnavn. I Microsoft Word og andre program med feltet "filnavn" kan du også bruke dette feltet for å skrive banen til en fil eller for å bytte til en annen mappe. Hvis en elev i 8. klasse har mappen "8" på harddisken c: og undermappene historie, matematikk, norsk osv., kan hun skrive "c:\8\norsk\" for å finne alle dokumentene i mappen Norsk.
Eksempel på en listeboks er listen over filer og mapper i Microsoft Word. Du kan bruke Pil ned/opp for å finne en fil eller mappe. Kjenner du filnavnet, kan du også trykke forbokstaven eller flere bokstaver i navnet for raskt å finne riktig fil.
Du åpner en kombinasjonsboks med Alt+Pil ned og lukker med Escape. Du kan pile opp/ned mellom valgene eller bruke forbokstaven til et valg. Vil du lagre et Word-dokument som en tekstfil, kan du trykke "t" for å gå direkte til valget.
En kommandoknapp utfører en handling. Du kan bruke Enter eller Mellomrom-tasten for å trykke på en kommandoknapp.
Du bruker Pil opp/ned for å velge et element i en trevisning. Du utvider et element med Pil høyre og lukker det med Pil venstre.
Du bruker Mellomrom-tasten for å krysse av eller fjerne avkryssing.
Alternativknapper består av en gruppe med to eller flere knapper der du bare kan velge ett av alternativene. Du bruker piltastene for å velge i en gruppe med alternativknapper.
Du kan bruke Pil opp/ned for å endre verdien på en skyvebryter i små steg. Page up eller Page down endrer verdien i større steg, og Home eller End setter verdien på maksimum eller minimum.
Vi omtaler Båndet i Microsoft Office 2016 og bruker Word som eksempel. Her består båndet av standard-kategorier med underliggende grupper. Hver gruppe har sine kommandoknapper. Båndet er dynamisk ved at kategoriene utvides etter behov.
Du får også tilgang til Båndet via hurtigtaster ved å trykke Alt og deretter bokstav (eller F10 og deretter bokstav) for en kategori og en bokstav for gruppe og bokstav for kommando. Hurtigtastene vises kun visuelt og ikke med skjermleseren.
Båndet kan minimeres med hurtigtasten Ctrl+F1. Nå du minimerer, vises bare kategoriene. Når du aktiverer en kategori, vises gruppene.
Vi bruker kategorien Hjem som eksempel.
I standardoppsettet er JAWS satt opp til å bruke et stasjonært tastatur med et nummertastatur på høyre side. I JAWS kalles oppsettet for Desktop. Du finner valget under Innstillinger > Grunnleggende > Bruk tastaturoppsett. For å unngå mer komplekse hurtigtaster, forholder vi oss til tastaturoppsettet Desktop.
Med oppsettet Desktop og med NumLock slått av, brukes nummertastaturet for å gi kommandoer til JAWS. Tenk på nummertastaturet som et slags piltastatur, med 4/6 som pil venstre/høyre, 8/2 som pil opp/ned, 7/1 som Home/End og 9/3 som Page up / Page down. Null fungerer som Insert. I standardoppsettet kan du bruke Insert på nummertastaturet og Insert til venstre for Home over piltastene om hverandre.
For å lese sammenhengene fra markørposisjon til slutten av dokumentet, bruker du kommandoen Ins+Pil ned. Et enklere alternativ er å bruke nummertastaturet: Hold på 0-tasten mens du trykker tallet 2.
Når du bruker SuperNova for å lese en nettside, aktiveres lesemarkøren automatisk. Når Lesemarkøren er aktiv, kan du navigere med bokstavkommandoer som h for overskrift og t for tabell.
I Word kan du aktivere Lesemarkør manuelt:
For å unngå å flytte markøren (skrivemerket) fram og tilbake hvis du skal hente informasjon fra et annet sted i dokumentet enn der du skriver, kan du aktivere lesemarkør for å lese teksten. Da kan du lese i teksten med tastene på leselista, men skrivemerket står i ro i teksten. Du kan gå tilbake til skrivemerket igjen med Num <minus> når du skal skrive videre. Har du behov for å lese videre der lesemarkøren var, kan du aktivere lesemarkøren på nytt med Num <minus>. Legg merke til at Num <stjerne> henter lesemarkøren til skrivemerket, mens Num <minus> henter lesemarkøren til teksten, men ikke til skrivemerket.
Når Lesemarkør er aktiv, fungerer bokstaver som h eller t som kommandoer til skjermleseren. Du kan f.eks. navigere til neste overskrift ved å trykke h. Når du skal skrive i dokumentet, må du aktivere vanlig markør. Vil du ha markøren der du står med lesemarkøren, kan du bruke en markørhentetast på leselisten. Deretter kan du trykke Num <minus>.
Dette er hurtigtaster som gjelder i de aller fleste Windowsprogram, inklusive Office-program.
Alle hurtigtaster for Windows og Office gjelder også i Word. I tillegg kan du bruke følgende hurtigtaster:
Disse hurtigtastene gjelder også i mange andre programmer.
Du kan bruke Shift-tasten i kombinasjon med tastene for navigasjon til å merke tekst, for eksempel:
Lese tekst
Hurtigtaster som lager lister:
Bokstavnavigasjon
For å bla motsatt vei kan en benytte Shift + ønsket hurtigtast.
Andre JAWS kommandoer på internett
Hurtigtaster som lager lister: Oversikt over alle lister CapsLock+Tab, Ctrl+Tab for å bytte mellom faner som linker, overskrifter, rammer, tabeller, knapper/skjema og landemerker.
Bokstavnavigasjon:
Andre SuperNova kommandoer på internett
NVDA kan konfigureres slik at enten 0 på nummertastaturet , Insert over piltastene eller CapsLock-tasten kan brukes som NVDA-tast. Som standard er både 0 på nummertastauret og Insert-tastene satt som NVDA-taster.
Hurtigtaster som lager lister
NVDA+F7 åpner Elementlisten som inneholder linker, overskrifter, skjemafelt, knapper og landemerker.
I elementlisten flyttes fokus til elementene med:
Bokstavnavigasjon
