Til hovedinnhold

Pedagogiske og digitale verktøy

Hvem har særlig behov for struktur og forutsigbarhet?

Det er ulike grunner til at barn har behov for særlig tilrettelegging for en strukturert og forutsigbar hverdag i barnehage og skole. Det dreier seg spesielt om barn og unge med:

  • eksekutive vansker på grunn av konstitusjonelle og nevrologiske forhold
  • psykososiale vansker
  • behov for tilrettelegging for å få tilgang til informasjon som påvirker sosial og faglig deltakelse. Dette kan gjelde barn med:
    • sansetap (syn og hørsel)
    • lærevansker
    • lese- og skrivevansker
    • språkvansker

Hva er konstitusjonelle og nevrologiske forhold

Eksekutive funksjoner

Hvorfor er det spesielt disse barna som har særlig behov for struktur og forutsigbarhet? For å svare på dette spørsmålet, er det hensiktsmessig å se nærmere på ferdighetene du trenger for å mestre det motsatte, altså kaos og stress.

En persons evne til problemløsning, planlegging, oppgaveløsning og regulering av adferd, betegnes som eksekutive funksjoner. Ofte deles disse funksjonene inn i to deler:

  • Kontroll av kognitive funksjoner: sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.
  • Kontroll av emosjoner: opplevelsesmessig, adferdsmessig og fysiologisk (emosjon ved en kroppslig aktiveringstilstand som puls, blodtrykk, muskelspenning og fordøyelse, knyttet til stress).

Les artikkelen Elever med AD/HD trenger lærere som kan skape oversikt og struktur i skolehverdagen

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksekutive vansker

Barn og unge med eksekutive vansker kan derfor ha utfordringer med å:

  • tilpasse egen atferd
  • regulere/kontrollere egne følelser
  • vente på tur
  • lese signaler fra andre
  • ta andres perspektiv
  • forstå andres atferd

Disse konkrete punktene viser til de eksekutive funksjonene og synligjør både kognitive og emosjonelle funksjoner.

Barn med eksekutive vansker har direkte utfordringer med å mestre disse ferdighetene. Elever med psykososiale vansker og ulike lærevansker får utfordringer knyttet til disse ferdighetene som konsekvens av manglende tilgang på informasjon og psykososiale forhold.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Når manglende tilgang til informasjon får konsekvenser

Barn med lese- og skrivevansker, språkvansker, generelle lærevansker og sansetap kan ha utfordringer med å få tilgang til informasjon, som hjelper dem med overnevnte ferdigheter, om informasjonen ikke er tilrettelagt. Manglende tilgang til informasjon hindrer barnet i å få med seg hva som skjer, som igjen gir konsekvenser sosialt og faglig. Det kan oppstå misforståelser i det sosiale samspillet. Dette kan resultere i at barnet opplever indre uro, sosial utestengelse og lav forutsetning for deltakelse i læringssituasjoner. Over lengre tid vil dette påvirke barnets psyke og adferd. Konsekvensen av manglende tilrettelegging, ofte i kombinasjon med andre faktorer, kan over tid føre til psykososiale vansker.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Psykososiale vansker

Manglende tilrettelegginger for særlige pedagogiske behov er bare en mulig årsak til psykososiale vansker. Ulike belastninger i miljøet rundt barn og unge kan påvirke barnets psykiske helse og opplevelsen av å passe inn sosialt. Dette kan dreie seg om svikt i relasjonelle forhold, mobbing, endringer i livet eller en kombinasjon av flere årsaker. Dette viser seg gjennom vansker med sosialt samspill, konsentrasjonsvansker, aggresjon, utagering/innagering, depresjon, skolevegring eller sosial isolering. Adferdsendringen kan derfor utspille seg lignende som hos et barn med eksekutive vansker, men årsaken vil være ulik.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Stress

Hverdagen i skole og barnehage vil oppleves som uoversiktlig, ustrukturert og uforutsigbar for en person som ikke får tilgang til informasjon, har kognitive begrensninger eller redusert evne til å være fleksibel i handlinger og tanker. Når du er hindret i å kunne løse en oppgave gjennom planlegging og problemløsning, vil situasjonen oppleves som uhåndterlig, kaotisk og stressende, i større eller mindre grad, avhengig av hvordan du løser situasjonen. I en slik situasjon vil barnets evne til stressmestring avgjøre hvordan barnet reagerer adferdsmessig. Noen har gode mestringsstrategier for å håndtere stress. Andre mangler eller bruker lite hensiktsmessige strategier som vil kunne forsterke kaoset og føre til utagering, innagering eller angst.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Hvordan tilrettelegge?

Alle disse barna trenger trygge rammer gjennom gode relasjoner og forutsigbarhet i hverdagen. I tillegg trenger de å øve på stressmestring og eventuelle andre tilrettelegginger for tilgang til informasjon og støtte. Dette kan bidra til å dempe stress og fremme mestring i faglige og sosiale sammenhenger.

Med trygge rammer og støtte styrker vi muligheten for at barna kan delta selvstendig i undervisningen og i barnehagen, med overskudd til å konsentrere seg om det faglige innholdet og det sosiale samspillet. Det blir lettere å rette fokus og konsentrere seg om den aktiviteten som pågår. For å skape struktur og forutsigbarhet, handler det om å tilrettelegge for å mestre problemløsning, planlegging, oppgaveløsning og regulering av adferd ved å:

  • strukturere og gi oversikt over fagstoff og annen informasjon. For eksempel fysiske steder og plassering.
  • støtte til å sortere informasjon
  • gi støtte til å prioritere, sortere, huske og tenke abstrakt
  • gi oversikt over tid, gi støtte til forståelse av tid
  • gode rutiner
  • tilrettelegge for at barnet kan forberede seg. Å forberede seg handler om å forutse og kontrollere en stressende hendelse og redusere de negative virkningene. Du kan gjennomgå situasjonen på forhånd og trene på den.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Pedagogiske verktøy

De 7 H-ene er grunnleggende prinsipper i pedagogisk tilrettelegging for elever med behov for struktur og forutsigbarhet. Som lærer kan du bruke disse punktene for å tydeliggjøre informasjon for eleven. Dette kan være til hjelp i planlegging av for eksempel enkelttimer, turer og annerledesdager.

De 7 H-er:

  • Hva skal jeg gjøre?
  • Hvor skal jeg være?
  • Hvorfor skal jeg gjøre det?
  • Hvem skal jeg være sammen med?
  • Hvordan gjør jeg det?
  • Hvor lenge gjør jeg det?
  • Hva skal jeg gjøre etterpå?

Her er pedagogiske verktøy som kan bidra til å besvare de 7 H-er og kan tilrettelegge for struktur og forutsigbarhet:

  • Påminnelser og planer i undervisning og overgangssituasjoner. Eksempel dagsplan, ukeplan og plan for timen, huskeliste- og påminnelsesapper
  • Tidtakere for tidsstøtte
  • Instruksjoner, oppskrifter og planer for konkrete oppgaver
  • Kart, veibeskrivelser og bilder av steder for å forberede seg og få støtte underveis

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Fordeler med digitale verktøy

Du kan fint gjøre hverdagen i barnehage og skole forutsigbar med god struktur uten å bruke teknologi. Kombinasjonen av pedagogisk tilrettelegging og digitale verktøy gir imidlertid flere tilpasningsmuligheter. I digitale verktøy finner du mange funksjoner som er laget nettopp for å gi oversikt og strukturere informasjon, som kalendere, notatapper, tidtakere og påminnelser. I tillegg har du flere funksjoner og muligheter i digitale verktøy du kan bruke for å tilrettelegge for andre behov som visuell og auditiv støtte, diktering og tilgjengelighetsfunksjoner.

Når du kombinerer pedagogisk tilrettelegging, for eksempel en dagsoversikt med teknologi, har du gode muligheter for å gjøre innholdet tilpasset og tilgjengelig for barna. Digitale verktøy gir også flere fordeler. For mange vil det være motiverende å bruke digitale hjelpemidler. Andre praktiske fordeler er at det er lett å redigere digitalt sammenlignet med kladdebøker, utskrifter som settes inn i perm eller noe du klipper ut og laminerer. Bøker, filmer, tankekart og andre dokumenter du lager, kan deles med andre digitalt. I kombinasjon med redigeringsmulighetene er delingsmulighetene spesielt nyttige for at pedagog, barn og foreldre kan dele og ha et godt samarbeid. På skolen kan lærer dele arbeid med elevene, og elevene kan dele seg imellom når de samarbeider.

All støtte tilgjengelig i lomma

Smarttelefon er et lett tilgjengelig verktøy fordi du kan ha den med deg over alt. Du har kalenderen, påminnelser, tilgjengelighetsfunksjoner og lese- og skrivestøtte i lomma til enhver tid, både på skolen og på fritiden. Er smarttelefonen et nyttig verktøy eller bare en distraksjon? Dette er et av spørsmålene som stilles i debatten som pågår om bruk av mobiltelefon i skolen. Å ta i bruk smarttelefon som hjelpemiddel i skolen er ikke uproblematisk. Mange erfaringer viser at fri bruk av mobil i undervisningen kan oppleves som nettopp en distraksjon.

Skolens mandat for dannelse innebærer også digital dannelse. Dette innebærer nettvett og personvern, i tillegg til klare regler og rutiner for bruk av alle typer digitale verktøy i skolen. Med mulighetene i en smarttelefon er det hensiktsmessig for barna at det finnes gode løsninger, slik at du kan bruke den som et nyttig verktøy for tilrettelegging og for å hindre distraherende bruk.

I denne filmen møter du Marina og Christian som har gode begrunnelser for hvorfor smarttelefon er mer brukervennlig enn nettbrett til enkelte oppgaver.

Elevmedvirkning

Når et hjelpemiddel for struktur og forutsigbarhet skal introduseres for en elev, er det viktig at eleven selv er delaktig i utvelgelsen. Dette kan for eksempel gjelde i spørsmålet om hvilken tidtaking- eller kalenderapp som er best egnet for eleven.

Når du skal velge aktuelle apper som kan presenteres for en elev, må du selvsagt ta hensyn til elevens alder. Mange programmer og apper kan ha tilnærmet like funksjoner, men kan variere i visuelt utrykk og enkelte funksjoner. Elever og foresatte bør være delaktige i vurderingen av hvilke funksjoner og design som er mest nødvendig.

Videre er det vesentlig at eleven er bevisst på bruken av verktøyet og hva det skal hjelpe med. Dette kan være avgjørende for å sikre selvstendig bruk i fremtiden og at verktøyet virkelig gir eleven den støtten han eller hun trenger. Det er også viktig at verktøyet bidrar til trygg deltakelse i læringssituasjoner, overganger og sosialt samspill.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Selvstendig med hjelpemidler og strategier

Når du bruker et verktøy som støtte til en ferdighet du strever med, er målsetningen at verktøyet eller hjelpemiddelet skal kompensere for den utfordringen du har. Samtidig er det viktig å jobbe med evnen eller ferdigheten i seg selv, for å styrke nettopp denne.

For elever som har dysleksi, vil rettskrivingsprogram og talesyntese kompensere for den utfordringen de har, slik at de kan delta selvstendig i læringssituasjonen. Samtidig må de øve på lese- og skriveferdigheter. Dette gjelder også barn med som har et særskilt behov for struktur og forutsigbarhet.

Elevene bør få støtte og veiledning til å lære seg strategier. Dette for å øve seg på hvordan de selv kan skaffe oversikt, forberede seg, sortere og håndtere uforutsette hendelser som kan medføre uro og stress.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Klasseledelse

Klasseledelse er lærerens evne til å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes sosiale og faglige læring. Dette krever et samspill mellom struktur og relasjon. Læreren må skape oversikt og struktur gjennom regler og rutiner samtidig som en positiv relasjon til elevene er en forutsetning for å lykkes med dette. Et godt læringsmiljø kjennetegnes derfor av struktur, trygghet og toleranse for at vi er forskjellige. Lærerens holdninger og handlinger påvirker miljøet i stor grad.

«Den gode timen» er en planleggingsmal som skal sørge for struktur og trygghet, ved å gi tilstrekkelig og nødvendig informasjon til elevene. Malen er laget etter Thomas Nordahl sine prinsipper for hva en god time skal inneholde.

Den gode timen inneholder:

  • Tydelige mål og kriterier
  • Tilbakemeldinger
  • Instruksjoner
  • Oppsummering/avslutning
  • Hva som skal skje i timen
  • Hvilke læringsmål som er satt
  • Hvilket stoff som skal arbeides med
  • Hvilke arbeidsformer eller aktiviteter som skal anvendes (Nordahl, 2012)

Når du skal formidle en plan for timen, kan et digitalt tankekart bidra til god visuell støtte for elever som trenger dette.

«Den gode timen»i et digitalt tankekart har flere fordeler:

  1. Bidrar til at undervisningen er strukturert og gjenkjennelig uansett time og lærer. Dette er spesielt viktig for elever med spesialpedagogiske behov. Bruk av symboler eller fargekoder i malen for «den gode timen» skaper ytterligere oversikt og struktur.
  2. Skaper struktur når flere ressurser for læring skal brukes i timen. Du kan samle lenker, filmer og tekster på et sted og visualisere dette for eleven.
  3. Det er enkelt å sette seg inn i det andre lærere har planlagt, og du får tilgang til lenker, digitale tekster og ressurser i ett og samme dokument.
  4. «Den gode timen» kan enkelt deles på elevenes læringsplattform i forkant av timen eller med andre lærere.
  5. Tankekart er enkle å redigere. Du kan la elevene sette kriteriene for en oppgave eller velge aktivitet og fremdeles visualisere og skape en tydelig struktur for timen.

Ved å bruke kriteriene for den gode timen, kan du øke mulighetene for et strukturert og forutsigbart læringsmiljø for alle elever.

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole

Et godt og medvirkende samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er betydningsfullt for alle familier, og spesielt for familier med barn med særskilte behov. Her vil foreldrenes mulighet til medvirkning kunne øke treffsikkerheten på den spesialpedagogiske hjelpen, eller tilretteleggingen, som gis barnet.

For barn som har et særlig behov for struktur og forutsigbarhet, er sårbare for engstelighet eller står i fare for å utvikle skolevegring, vil samarbeidet med hjemmet være svært viktig, blant annet for å:

  • sammen komme frem til tiltak som skaper trygghet og forutsigbarhet for barnet. Hjemmet må anerkjennes som innehaver av nøkkelinformasjon om barnets behov.
  • gi barnet trygghet ved å vise at foreldrene og barnehage/skole snakker sammen.
  • gi foreldre en mulighet til å forberede barna på det som skal skje på skolen eller i barnehagen

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Forskning

  • Bruk av visuelle planer og sjekklister forbedrer selvstendighet i utførelsen av arbeidsoppgaver og livsmestring generelt, for personer med autisme og kognitive funksjonsnedsettelser (1).
  • Håndholdt teknologi (smarttelefon og læringsbrett) for organisering gir elever nye muligheter for hjelp og støtte i møte med situasjoner og utfordringer på skolen og i privatlivet. Hjelpemiddelet er lett tilgjengelig, motiverende og gir oversikt, struktur og forutsigbarhet (2).
  • Hjelpemiddelet (håndholdt teknologi) kan gi positiv sosial status og styrker inkluderingen (2).

  1. Koyama, Takanori, & Hui-Ting Wang (2011).“Use of Activity Schedule to Promote Independent Performance of Individuals with Autism and Other Intellectual Disabilities: A Review.” Research in Developmental Disabilities 32.6: 2235-242.
  2. Solås (2009) «iHot-Ungdom – Handholdt Organisering Teknologi» Hentet fra: https://www.statped.no/globalassets/region/statped-nord/publikasjoner/rapport_ihot.pdf

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Tid og påminnelser

I løpet av skolehverdagen forholder elevene seg til tid på ulike måter, noe som ikke alltid er like lett for alle selv om skoledagen til vanlig styres av timeinndeling, struktur og friminutter. Påminnelser og tidtakere kan hjelpe med tidsforståelse, hukommelse og forberede til overganger.

Påminnelser

Mange beskjeder i form av påminnelser gis i løpet av en skolehverdag, derfor kan digitale påminnelsesfunksjoner være en fin avlastning og støtte av flere grunner.

  • Enkeltelever kan bruke dem til personlige påminnelser
  • Støtte for læreren til å huske alle beskjeder og hendelser
  • Gjøre elevene mer selvstendige

Digitale påminnelser gir deg mulighet til å individuelt tilpasse tidspunkter, varslinger, beskjeder og prealarmer. Når du bruker digitale påminnelser kan du bruke prealarm for å forberede deg på det som skal skje. Det vil si at du får et varsel før du skal gjøre noe, i tillegg til at du kan få varsel akkurat når noe skal skje. Påminnelsesfunksjoner får du i påminnelsesapper til nettbrett, smarttelefon og smartklokke. Du kan også få denne funksjonen i apper som kombinerer flere funksjoner som kalendere og timere.

Timer-funksjon

Timere er et hjelpemiddel som visualiserer tid, forbereder til overganger og er til nytte dersom du trenger hjelp med å forstå begrepet tid eller til å strukturere tidsbruk. Bruk av tidtaker vil også kunne bidra til en mer forutsigbar arbeidsøkt. I kombinasjon med prealarm, vil eleven få en påminnelse om at arbeidsøkten snart er over og kan forberede seg på å avslutte. Dette vil også kunne bidra til at overgangen til neste aktivitet glir lettere, spesielt om eleven også vet hva som skal skje.

Nedtellere kan du få som apper til smarttelefon og nettbrett. Smartboard og noen kalenderapper har også nedtellere. PC har alarm, men kun med tall som teller ned. Det vil være lettere for elevene å benytte seg av denne typen støtte om du gjør dem bevisste på hvilken støtte det gir. Det gjelder også for individuelle tilpasninger, som du gjør sammen med eleven.

Lyd og visuell framstilling av tid

Når du velger timer er det lurt å vurdere hvordan tiden vises og alarmlyd. Tall kan for noen bli for abstrakt, derfor er nedtellere som visualiserer tiden med en figur, et godt alternativ. Tenk også på om visualiseringen er til støtte, eller om den oppleves som visuell støy.

Noen elever kan være spesielt sensitive for lyder. Bruk derfor timere og påminnelsesalarmer der du kan velge lyd selv, som Reminder With Voice Reminder som er beskrevet på neste side. I denne appen kan du også lese inn taleopptak som alarmlyd eller velge musikk fra eget musikkbibliotek.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på apper med påminnelser og timere

Vis Timer (iOS)

I appen Vis timer vises nedtelleren som et kakediagram som gradvis blir mindre. Du kan velge alarmlyd, og du kan også stille inn en «tidlig varsel». Den gir et lydsignal når tidsintervallet nærmer seg slutten, slik at man kan forberede seg på endring og avslutte nåværende aktivitet. Det finnes også tilsvarende apper for Android.

Reminder With Voice Reminder(iOS)

Dette er en app (tidligere Aida Reminder) som gir deg visuelle og auditive påminnelser gjennom dagen. Appen er lett og intuitiv i bruk, og den kan dermed egne seg for elever fra småtrinnet og oppover. Den er spesielt godt egnet for elever med et betydelig behov for påminnelser og oversikt. Det kan være elever med ADHD, autisme, utviklingshemning eller elever som av andre årsaker trenger gode og tydelige påminnelser. Appen er også tilpasset elever som er spesielt sensitive for noen typer lyder. Du kan velge mellom 30 innebygde lyder, velge fra eget musikkbibliotek eller taleopptak, slik at du kan velge den lyden som eleven synes er behagelig.

Smartklokker

Smartklokker kan brukes til å få påminnelser på avtaler og gjøremål gjennom dagen eller uken. Ved bruk av kalenderfunksjonen kan eleven legge inn oppgaver og gjøremål på et bestemt tidspunkt eller en bestemt dag. I tillegg kan klokken gi varsler om e-post og SMS. Disse opplysningene kan brukes til å strukturere og planlegge dagen din. På en enkel og diskre måte kan du dermed få tilgang til viktig informasjon via klokken på armen. Det kan også bidra til å redusere stigmatisering og synliggjøring av funksjonstap.

Andre digitale timere og påminnelsesfunksjoner

  • Er du interessert i å kombinere timere og påminnelser med kalenderfunksjon, kan du lese mer om kalender-apper og funksjoner her.
  • Smart Notebook har timerfunksjon.
  • SMART Learning Suite Online har timer som du finner under game element.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Oversikt og struktur med tankekart

Med tankekart kan du aktivere elevenes forkunnskaper. Samtidig kan du få hjelp til å få oversikt over alle ideene dine. Kontroll og oversikt demper stress og øker kapasiteten til å være kreativ og å lære.

Tankekart er en læringsstrategi for å aktivere forkunnskaper og idémyldre rundt et gitt tema. Samtidig blir tanker og ideer konkretisert og systematisert av den visuelle utformingen, som ellers kan oppleves som et abstrakt kaos av tanker før det skrives ned. Fordelen med digitale tankekart, sammenlignet med et du tegner opp for hånd, er at du kan sette inn og flytte på tekst, bilder, video og lydopptak. I tillegg kan du lett redigere, lagre og dele.

Tankekart er et godt verktøy å bruke for å:

  • aktivere forkunnskaper og idémyldre
  • planlegge og disponere et skriftlig produkt, en oppgave eller støtte til muntlige fortellinger og fremlegg
  • automatisere og repetere ny kunnskap

Et tankekart kan med andre ord brukes gjennom en hel arbeidsprosess fra idemyldring til presentasjon.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på tankekart i digitale verktøy

På denne temasiden får du flere eksempler på hvordan du kan bruke tankekart for å skape struktur og forutsigbarhet:

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Organisering og lagring av skolearbeidet

Har du elever som stadig leter etter bøkene sine, eller lett mister konsentrasjonen når pulten flyter av bøker, PC og blyanter? Er det mulig å organisere og samle skolearbeidet, få orden på kaoset og få lært noe? Her viser vi eksempler på apper som kan organisere skolearbeidet sammen med pedagogisk tilrettelegging.

Skoledagen innebærer bruk av mange tekstbøker, skriveredskaper, permer og notatbøker - både digitale og analoge. Vi bruker ofte flere av disse redskapene i en undervisningstime, til og med til utføring av en og samme oppgave. Når du jobber i matematikk, skal du kanskje bruke en mattebok, en kladdebok, en regelbok, en PC og et pennal med linjal, passer og blyant. En slik veksling mellom redskaper og forskjellige bøker og digitale enheter krever mye av arbeidsminne. Det krever at du kan lese og tolke oppgaven i en bok, for så å huske og holde på relevant informasjon samtidig som du utfører oppgaven i en annen bok. Til neste time må du huske hvor du har lagret arbeidet, eller hvor kladdeboken er – er den i sekken, hjemme eller i hylla?

Organisering av skolearbeid kan være krevende, spesielt for de som har utfordringer knyttet til arbeidsminnekapasitet. Dette kan være elever med ADHD, ervervet hjerneskade, autisme eller lese- og skrivevansker. Energien som brukes for å holde orden i papirmøllen eller harddisken, går utover kapasiteten til å utføre oppgavene og tilegne seg kunnskapen i undervisning. Et viktig grep er å legge til rette for at antall operasjoner som skal utføres i ulike bøker reduseres, og at skolearbeidet i mest mulig grad samles på en plass. Samtidig er det hensiktsmessig å veilede elevene på hvordan de selv kan holde orden, slik at de kan bli mer selvstendige.

Når vi tilrettelegger for orden og struktur i skolearbeidet, er det flere digitale programmer og apper som kan hjelpe oss med organiseringen og muliggjøre samling av arbeidet på én plass.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på apper som organiserer og lagrer skolearbeidet

Evernote (iOS, Android, Mac, Windows)

Evernote er en app og et program for å ta notater. I appen kan du lage og organisere digitale notatblokker på din foretrukne måte og samle det på én plass. Notatene organiseres i oversiktlige notatbøker som du kan lage ved hjelp av ulike formater som tekst, tegning, video, foto og lydopptak. Innholdet i notatene er søkbart, og du kan hente frem ønsket innhold på enkel måte. Appen er mest egnet for elever fra mellomtrinnet og oppover.

Book Creator (iOS/Crome)

Book Creator er en verktøy-app for å lage egne elektroniske bøker. Bøkene kan lages med tekst, bilde, video, tale og hyperlenker. Når boka er ferdig, overføres den til Bøker (iOS app, tidligere iBooks) og lagres i biblioteket i appen Bøker. Book Creator rommer mange muligheter for støtte og tilrettelegging. Læreren kan for eksempel legge oppgaver inn i boken og utforme læringsressurser. Når elevene bruker Book Creator, kan de arbeide med fagstoffet med de tilretteleggingsfunksjonene som er hensiktsmessige og holde skolearbeidet samlet på ett sted. I appen kan du også strukturere bøker ved å opprette bokhyller for ulike tema, som du kan se i filmen under.

Showbie (iOS)

Showbie er en digital læringsplattform der lærer kan opprette digitale klasserom. I klasserommet deles oppgaver, planer og vurderinger med elevene. Med Showbie kan elevenes arbeid samles på en oversiktlig måte, og lærer kan gi hyppige tilbakemeldinger på arbeidet.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Oppskrifter

Oppskrifter er noe vi benytter oss av når vi skal gjøre noe vi ikke har automatisert. En konkret veiledning vil trygge og forberede deg på det du skal gjøre. Den kan være en avgjørende støtte for elever som vegrer seg for oppgaver eller aktiviteter.

Trinnvise forklaringer på hva du skal gjøre hjelper deg å planlegge og gjennomføre en oppgave steg for steg. Du kan også se på den i forkant for å forberede deg. Da har du oversikt på hva du skal gjøre og kan få oppklart eventuelle ting du lurer på før du gjennomfører oppgaven. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet og vil for noen være helt avgjørende for deltakelse og mestring i læringsfellesskapet. En oppskrift tilpasset behov og nivå vil støtte og gjøre dem mer selvstendige. Samtidig får pedagogen frigjort mer tid til å veilede alle.

For barn og unge med behov for ekstra støtte vil omfanget av bruken være større, og behovet for tilpasning bør gjøres individuelt og i samarbeid med barn og hjem. Noen trenger detaljerte oppskrifter på aktiviteter de enda ikke mestrer som; påkledning, sosiale ferdigheter eller å komme i gang med oppgaver. Det kan også handle om støtte til å håndtere ustrukturerte situasjoner, som for eksempel friminutt eller turdag.

Les mer om Oppskrifter for sosiale ferdigheter på temasiden om sosial fungering med nettbrett og mobil.

Ulike typer oppskrifter

  • Oppskrifter kan være skriftlige, muntlige, bildebaserte, film eller en kombinasjon. Velg format ut fra elevenes behov og hva de trenger en trinnvis forklaring på.
  • Praktiske oppgaver egner seg bedre på film, mens der rekkefølgen på en oppgave er det viktigste, passer det bedre med skrift og bilde.
  • I noen tilfeller vil en kombinasjon av film og skriftlig oppskrift være nyttig, da det kan være greit å ha trinnvise forklaringer foran seg mens oppgaven utføres, i tillegg til videostøtte.
  • Forklaringene i oppskrifter bør være konkrete og presise.
  • Bilder må være meningsbærende og støtte opp om innholdet. Bilder til pynt vil kunne virke mot sin hensikt.
  • Fordelen med nettbrett og smarttelefoner er at du kan ta bilder av det elevene omgir seg med.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på oppskrifter i video

Video

Det er ikke alltid like lett å lese seg til noe en skal gjøre, eller forklare noe skriftlig som er enklere å vise. Et eksempel på dette, som også barn og unge kjenner godt til, er «tutorials» på Youtube.

Hvis du følger noen enkle retningslinjer for hvordan du kan lage en god instruksjonsfilm, er det enkelt å få det til med mobil eller nettbrett. Redigering gjøres i program som iMovie på iOS-plattform, eller tilsvarende for andre operativsystem.

Eksempler på aktiviteter og oppgaver der video-oppskrifter gir god støtte:

  • Regler og aktiviteter i kroppsøving
  • Oppgaver i kunst og håndverk
  • Mat og helse
  • Matematiske utregninger
  • Tekniske funksjoner/operasjoner i digitale verktøy

iMovie (iOS)

iMovie er en filmredigeringsapp som ligger i operativsystemet til iOS. I denne og tilsvarende apper kan du sette sammen flere filmopptak og bilder, legge til og endre lydspor og legge til tekst.

Filmene under er laget med skjermopptak på iPad og redigert i iMovie.

Tips og ideer

  • Gjør videoene tilgjengelig for hele klassen via Showbie eller andre delingsplattformer. Elevene kan se dem når de trenger det. Det blir mindre stigmatiserende for de elevene som har behov for det, samtidig som alle elevene kan ha nytte av det.
  • Legg film og oppskrift i Book Creator og del i Showbie. For at lydfilen skal følge med må du laste boka opp som ePub.
  • Trenger du tips til hvordan du lager en god video? Under finner du lenker til sider på statped.no om hvordan du lager video og hva som er lurt å tenke på når du lager en instruksjonsfilm.
  • Hvordan lage video
  • Hefte laget av Karde Hvordan lage gode instruksjonsfilmer
  • Matprat.no har videoer som kan brukes som oppskrifter i mat og helse
  • Instruksjonsfilmer brukes også sammen med metodikken omvendt undervisning.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på skriftlige oppskrifter med bilde-og lydstøtte

Book Creator (iOS, Crome)

I verktøy-appen Book Creator kan du samle og strukturere oppskrifter i bøker etter fag eller andre inndelinger. Bøkene gir gode muligheter for individuell tilpassing ved at du kan legge inn tekst, bilder, film og lydstøtte.

Tips og ideer

  • Boka kan deles i Showbie eller andre delingsplattformer slik at elevene kan se på det i forkant av gjennomføring av oppgaven. Du kan ha Showbie åpen samtidig som du jobber i Book Creator. Dermed kan du se i instruksjonsboka for å få støtte underveis.

Tankekart (iOS/Android)

En tankekartapp kan være nyttig å bruke til en oppskrift fordi det er enkelt å strukturere stegene ved hjelp av tekstbobler og piler i et tankekart. I digitale tankekart kan du også legge til lydstøtte og sette inn bilder og videoer.

Notater (iOS/Android)

Notater er en innebygd app på iPad og iPhone. Det finnes tilsvarende apper for andre nettbrett og smarttelefoner. I appen lager du notater som kan sorteres i mapper. Du kan legge inn bilder og video som visualiserer, konkretiserer og støtter opp om innholdet i en tekst. Appen har også tegnefunksjon, og du kan legge til lydfiler. Du kan skrive inn punktvise oppskrifter med bilder og video på hvordan ulike oppgaver skal løses. Aktuelle oppskrifter kan være: å komme i gang med skolearbeid, henge tøy på plass, hvordan gjøre en utregning eller turtaking.

Tips og ideer
  • Lydfiler: Notater i iOS har ikke lydfil-funksjon. Spill inn lydfil i opptaker-app. Velg del og legg til i Notater. iPhone har innebygd taleopptaker-app.
  • Synkroniser notater ved bruk av ulike skytjenester slik at notatene kan oppdateres på alle enhetene dine. Feks: OneDrive, iCloud (kun iOS), Google Drive .

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Tidslinje

En tidslinje gir oversikt over innhold og rekkefølge i en gitt tidsperiode. Når du konkretiserer og strukturerer det abstrakte fenomenet tid, blir det lettere å fokusere og gjøre koblinger mellom ulike tidspunkt. Her får du tips til apper og måter å du kan bruke tidslinjer på.

Tidslinje brukes kanskje mest i tilknytning til et historisk perspektiv, men kan også brukes til ting som skal skje eller andre sammenhenger der rekkefølgen er viktig. Tidslinjer kan lages digitalt, tegnes eller henges opp som en plakat. Noen har for eksempel en tidslinje på veggen i klasserommet. Uansett hvordan du lager en tidslinje er det hensiktsmessig å bruke den aktivt og gjøre elevene bevisste på hva den brukes til. Sørg for at bilder og tekst er synlig slik at elevene kan se den fra der de sitter og bruke den som støtte når de trenger det. I en digital tidslinje kan du legge til bilder, video, tekst og lese inn lyd. Du kan også enkelt redigere og dele ved behov.

Her kan du lese mer om tilrettelegging for elever med behov for struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen.

Tips og ideer

  • Felles tidslinje på tvers av fag: Lag en mal til en tidslinje i Book Creator eller i en annen app. Del med elevene. Elevene kan også lage tidslinje selv. Etter hvert som dere jobber med tema i ulike fag, kan dere legge inn bilder, tekst og lyd i tidslinjen. Elevene kan ha hver sin tidslinje på egen PC/nettbrett, eller et felles for hele klassen.
  • Lag oppgaver til tidslinjen der elevene skal finne informasjon og bilder de kan sette inn i tidslinjen. Se eksempel fra Kidspiration Maps på neste side.
  • Presentasjonsverktøy: Elevene/lærer kan vise tidslinjen når de skal presentere et tema. Elever som vegrer seg for å snakke høyt, kan lese inn presentasjonen på forhånd. Når de står foran klassen kan de trykke på lydfilene for å få lest opp sin presentasjon.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på tidslinje i digitale verktøy

Book Creator (iOS, Crome)

I Book Creator kan du lage tidslinje ved å bruke «rett linje» som du finner i verktøymenyen. Trykk på plusstegnet øverst i høyre hjørne – «More» nederst på menyen – «Shapes».

Tankekart

Tidslinjer kan også lages i tankekart. Funksjonene i et tankekart, som bobler og piler, hjelper til med å strukturere innholdet. I et digitalt tankekart kan du legge til bilder fra appen, eller egne bilder og video. Du kan også gi auditiv støtte ved å lese inn lydspor. Eksemplene under er fra appen Kidspiration Maps, en variant av Inspiration Maps.

Bildene viser hvordan en tidslinje kan brukes som en oppgave. Nodene (alle figurene) kan flyttes på. Du varierer mengde på innhold og hva elevene skal gjøre etter hvilket nivå elevene er på.

Eksempler:

  • Åpen oppgave: Elevene skal lage tidslinjen selv, finne og legge inn denne informasjonen.
  • Årstallene er allerede satt inn, elevene skal sette inn religionen og symbolene selv.
  • Årstall, navn på religion og symbolene er lagt inn, men må settes i riktig rekkefølge.

Forberedelse med kart, bilde og video

Kart og veibeskrivelser er god støtte når du skal gjøre deg kjent på nye steder. Det hjelper deg med å få oversikt over et område og bidrar til å forberede deg på hva som venter der du skal.

Veibeskrivelser eller stedsbeskrivelser kan være skriftlige notater, bilder, video eller en kombinasjon av disse. Fordelen med å bruke digitale planer og infoskriv er at du kan lenke til digitale kart og filmer. På denne måten kan du forberede eleven på hva som skal skje. Kart og beskrivelser kan være nyttig i barnehage og skole for å:

  • bli kjent og forberede seg på nye steder – for eksempel ved utflukter og overganger
  • lage en dagsplan
  • ha med i infoskriv om turer
  • gjøre eleven mer selvstendig
  • gi tilgengelig støtte og informasjon ved behov

Overganger

I overgangen mellom avdelinger i barnehager, eller i overgang til skole, ungdomsskole og videregående er forberedelser viktig. I tillegg til bli-kjent dager og infoskriv kan beskrivelser via video, bilder og kart være en nødvendig tilrettelegging.

Her kan du lese mer om pedagogisk tilrettelegging for struktur og forutsigbarhet.

Les mer om overganger her.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på kart-apper

Google Maps

Google Maps har flere funksjoner som er nyttige når du skal forberede deg for å dra et sted og som du bruke mens du er på vei. Funksjonen kalt "Til fots" kan hjelpe deg å navigere, finne din destinasjon og utforske tilbud som er i omgivelsene. I appen kan du gjøre flere tilpasninger under innstillinger, blant annet å legge inn påminnelser. Google Maps kan vise reiseruten trinn for trinn i en liste og på kartet. Den trinnvise veibeskrivelsen kan bli opplest av Voiceover.

Opplest veibeskrivelse aktiveres når du velger start og er i bevegelse. Google Maps kan fungere som et navigeringsalternativ eller sammen med appen Blind Square, et navigasjonshjelpemiddel for synshemmede.

Google Street View

Google Street View er en app som lar deg besøke steder i hele verden via kart og bilder i 360 grader. Du kan også ta egne 360 bilder i appen og publisere dem på Google Maps.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på kart i ulike typer apper

Kart i Kalender

Når du bruker innebygde kalendere på nettbrett og smarttelefon, kan du knytte hendelsen til et sted som vises i kart. Eksempelet viser kalender fra iOS.

To skjermdumper fra iOS kalender som viser hvordan legge inn sted og kart

Kart i Book Creator

I appen Book Creator kan du legge inn kart fra Google Maps. I videoen under kan du se hvordan.

Kart i tankekart

Du kan legge kart inn i tankekart og kombinere med annen informasjon. I eksempelet under er kart lagt inn i en plan for en turdag.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på å forberede seg med video og bilde

Filmkamera og iMovie

Video kan være et nyttig verktøy for å forberede og gjøre seg kjent på et nytt sted som ikke vises på kart. Film gir en god visuell støtte og du kan legge til muntlig forklaring. Med video kan eleven få omvisning på aktuelle steder, se personer den skal møte og se filmen for å repetere informasjon ved behov. Du kan bruke filmkamera på smarttelefon eller nettbrett for å lage film og bruke appen iMovie eller tilsvarende redigeringsprogram hvis du har behov for å redigere.

Aktuelt innhold i forberedelsesfilm:

  • Inne på barnehagen/skolen
  • Uteområde
  • Klasserom
  • Plassering i omgivelsene. Eksempel pult, hylle og knagg
  • Ved langtids sykdom eller annet betydelig skolefravær

Clips

Når hensikten er å nå frem til en elev med en liten oppmerksomhet eller beskjed, er det ikke nødvendigvis redigeringen eller videokvaliteten som er avgjørende. Det kan være tilstrekkelig med et lite videoopptak der læreren gir en kort beskjed. Clips er en app som lar deg ta opp videosnutter og legge til artige filtre, klistremerker og emojier. Med Clips kan du derfor lage uformelle og lystbetonte beskjeder som trenger det og kombinere relasjonsarbeid og informasjons- og forberedelsesbehov.

Planer og kalender

Alle har behov for å vite hva som skjer i løpet av skoledagen. For noen elever er det helt avgjørende med slik informasjon for å kunne oppleve kontroll og føle seg trygge i en læringssituasjon. Her får du en oversikt over ulike typer planer og digitale kalendere som kan brukes for å trygge elevene og gjøre dem mer selvstendige.

I skolen brukes ulike typer planer og kalendere for å gi elever og lærere oversikt. For noen elever er det nødvendig å støtte seg til planer utover ukeplan og dagsplan, som plan for timen og en bestemt oppgave. Noen elever trenger også detaljert plan over aktiviteter som eleven enda ikke mestrer som å knyte skoene, kle på seg eller pusse tennene.

Av og til har barn behov for mange planer. Da er det nyttig at alle planer som brukes i løpet av ei uke, samles på en plass, som i en kalender eller i en bok. Fordelen med digitale kalendere er at du kan legge inn planer for enkeltoppgaver inn i timeplanen/ dagsplanen og kombinere med påminnelser og andre funksjoner som støtter opp om struktur og forutsigbarhet.

Elevmedvirkning og eierskap

For at støtten skal være nyttig for eleven, er det et vesentlig poeng å bevisstgjøre elevene på hvordan en plan brukes og hvilket formål den tjener. Lag planen sammen med eleven som trenger ekstra støtte. På denne måten kan du legge til rette for at eleven har et eierforhold til planen, og det blir lettere å sikre at tilretteleggingen er tilstrekkelig tilpasset for eleven. Mange vil dra stor nytte av tilpasninger du kan gjøre i digitale verktøy som bildestøtte, opplest tekst og enkle beskjeder for å forstå planene som brukes.

Appens layout kan ha mye å si for elevens motivasjon for å ta den i bruk. Noen vil være skeptiske til apper som bærer preg av at de er spesialtilpasset, barnslige eller for kompliserte å forholde seg til. Nøytrale apper med god støtte er derfor ofte å foretrekke. Gi eleven noen forslag som han eller hun kan velge mellom for å sikre at eleven er komfortabel med verktøyet som velges.

Bruk de 7 H-ene når du skal legge inn informasjon i kalendere og planer. De 7 H-ene kan du lese mer om under pedagogiske verktøy.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på ulike typer planer

Ukeplan

Alle klasser forholder seg til en ukeplan. Tradisjonelt sett er en ukeplan oversikt over lekser og informasjon. Her er noen tips for å skape god oversikt og forutsigbarhet med tilrettelegginger, for å gjøre innholdet mest mulig tilgjengelig når du lager ukeplan:

  • Korte presise beskjeder
  • Skriftstørrelse minimum 12 (Arial er standard universell font)
  • Bildestøtte for å illustrere og støtte innhold
  • Gloser: Det norske og det engelske ordet bør stå på samme linje
  • Hvis elevene skal skrive øveord og gloser i tabell på ukeplan, er det viktig å gi nok plass i tabellen slik at elevene klarer å skrive inni rutene.
  • Gjør elevene oppmerksomme på hvilken informasjon de finner på ukeplanen slik at de bruker dem som et verktøy til å få oversikt.

En ukeplan kan gi en oversikt over uka og viser når du skal ulike ting, slik du også ser uka i en kalender. Under eksempler på kalenderapper kan du se hvordan en slik ukeplan kan settes opp med ulike tilrettelegginger.

Annerledesuker

Det er spesielt nyttig å ha ukeplaner når en uke eller periode er annerledes enn vanlig. Under vises to ukeplaner, 5 dager og 7 dager. De ble laget til hjemmeskole under korona-tiden. Dette eksempelet er laget i Inprint 3, Widgit symboler.

Last ned ukeplan fem dager (PDF).

Last ned ukeplan syv dager (PDF).

Dagsplan

En dagsplan viser hvilke fag elevene skal ha, eller hva som skjer i løpet av en dag i skolen og i barnehagen. Mange har en dagsplan hengende i klasserommet eller synlig på smarttavla og starter dagen med en gjennomgang av denne. Noen vil ha behov for å ha en dagsplan tilgjengelig hele dagen, som de har med seg når de ikke er i klasserommet der planen henger. For flere vil det være nødvendig med dagsplaner som inkluderer aktiviteter på fritiden også. Fordelen med å legge inn dagsplanen på nettbrett eller smarttelefon er at du lett kan ta det med deg, og individuelle tilpasninger og endringer kan gjøres fortløpende.

To skjermdumper som viser dagsplan i kalender-apper. Keep Track Comai og Tiimo.

Dagsplan for annerledesdag

På dager som er annerledes kan det være særlig viktig med tilgjengelig informasjon om hva som skal skje. Når annerledesdager skaper uro og usikkerhet for en elev, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i de 7 H-ene for å sørge for tilstrekkelig informasjon og oversikt.

Dagsplan - hjemmeskole i korona-tiden

Dagsplan laget i Inprint 3 med Widgitsymboler
Dagsplan laget i Inprint 3, Widgit Symboler © Widgit Software/NorMedia 2002-2020

Gå til bookcretor.com for å lese boka "Plan for annerledesdag".

Plan for timen

«Den gode timen» er en fin mal å bruke når du setter opp plan for timen. Den gode timen starter med å presentere mål og kriterier, som ofte skrives opp eller vises digitalt på tavlen. I tillegg skaper det forutsigbarhet å skrive hva som skal skje i løpet av timen, slik at elevene kan støtte seg til planen når de lurer på hva som skal skje, eller hvor lenge det er til friminutt. Trenger du derimot å bruke tavlen i løpet av timen, kan du dele planen på elevenes læringsplattform. Den kan også deles med elevene i forkant av timen eller med andre lærere. Da kan elevene forberede seg på hva som skal skje. På læringsplattformen er planen tilgjengelig for alle, og de som trenger det kan bruke den, uten at det blir oppleves stigmatiserende. Planer for gruppeundervisning eller individuelle planer deles bare med de elevene det gjelder. Plan for timen kan også legges inn som et notat i en kalenderapp, under timen det gjelder.

Det er ikke alltid en time blir som planlagt. Forandringer i planen må opplyses om, slik at elever som kan reagere på endringer får tid til å omstille seg.

Tilpasninger som noen få elever trenger, kan du fint legge inn i den digitale planen. Det kan for eksempel være i hvilken rekkefølge en oppgave skal gjøres, skriftstørrelse og bildestøtte. På nettbrettet kan elevene få teksten opplest om de trenger det. Dette er tilretteleggelser som noen få er avhengig av, men som er nyttige for alle. Dette er forebyggende tiltak for elever som lett kan miste konsentrasjonen, utagere eller bli engstelige ved uforutsigbare hendelser. Dette gjelder også tilretteleggelse for å gjøre informasjon tilgengelig for elever med sansetap og lese- og skrivevansker.

Eksempelet under, laget i tankekart-appen Mindomo, viser hvordan planen kan settes opp.

Den gode timen i tankekart-appen Mindomo

Eksempel på plan for timen i kalenderen Keep track Comai.

Plan for en bestemt oppgave

Oppskrifter er en fin måte å gi elevene en plan for hvordan de skal utføre en oppgave. Se oppskrifter her.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på apper til å lage og dele planer

Book Creator(iOS/Chrome)

Verktøy-appen Book Creator egner seg til å lage dagsplan, plan for timen eller en annerledesdag. Her kan du legge til tekst, bilder og lyd på en oversiktlig måte.

Showbie (iOS)

Læringsplattformen Showbie kan brukes til å dele individuelt tilpassede planer og planer for alle elevene. Foreldretilgangen i appen gjør at foreldre også kan følge med og forbedrede eleven på hva som skal skje.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.

Eksempler på kalenderapper

Innebygde kalendere i iOS og Android

Smarttelefoner og nettbrett har innebygde kalendere. Dette gjelder for alle plattformer (iOS, Android). Det varierer litt hvordan de ser ut, men alle har et enkelt layout og mange nyttige funksjoner som påminnelser, legge inn kart, notatfelt og hendelser. For noen kan denne type kalender være god nok tilrettelegging hvis de ikke er avhengig av bildestøtte.

Tiimo(iOS/Android)

Tiimo er en visuell kalender som viser daglige aktiviteter. Appen er utviklet for barn med behov for struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Aktiviteter i kalenderen kan inneholde tekst, symboler og kan fargekodes. Ved bruk av verktøyet kan barnet holde oversikt over hva som skal skje nå, og hva som skal skje gjennom hele dagen. På denne måten kan Tiimo være et verktøy for dagsplan. Appen gir varslinger i form av vibrasjoner når en aktivitet begynner og når den slutter. Tiimo er spesielt godt egnet for smartklokke, men fungerer også på nettbrett og smarttelefon. Med tilgang til kontoen kan planen redigeres av foreldre, lærere eller eleven selv. Den kan redigeres på nettsiden og i appen.

Eksempler på kalender-apper registrert som hjelpemiddel hos NAV hjelpemiddeldatabasen

Mobilize Me (iOS/Android)

Mobilize Me er en kalender med bilder, tidsmarkører og flere funksjoner som hjelper personer med behov for tydelig og visuell struktur. Appen består av en planleggingsmodul og en dagskalender. I planleggingsmodulen lages struktur og rutiner av lærer, foreldre eller andre ansvarlige. Dagskalenderen er den modulen brukeren forholder seg til. Mobilize Me fungerer på nettbrett og smarttelefon.

Videoen er laget av Mobilize Me.

For mer informasjon om appen, gå til utviklers hjemmeside https://mobilize-me.com/no/.

MemoAssist(iOS)

MemoAssist tar utgangspunkt i en tom kalender hvor du selv legger inn de punktene du har behov for. I hvert punkt kan du sette inn bilder fra bildekartoteket, kamerarullen eller ta bilder direkte i appen. Du kan også spille inn lyd, sette tittel, beskrivelser i form av tekst, velge varighet, gjentagelser og varslingslyd. Du kan lage steg-for-steg guider bestående av bilder, lyd og tekst til hver enkelt av aktivitetene. Appen har også disse funksjonene innebygd: Timer, varslinger, appen kan styres av andre, poengsystem for å motivere til å bruke appen og fargekoder. Appen kan brukes på iPhone, iPad og Apple Watch. For å bruke symbolene i appen, dine egne bilder, opprette trinnvis guide og fjernstyring, må du ha Premium-utgaven. Du kan søke støtte hos NAV til MemoAssist.

HandiKalender(iOS/Android)

HandiKalender er en tids- og planleggingskalender for nettbrett og smarttelefon. HandiKalenderen har nedteller med prikker, påminnelser, talesyntese, sjekklistefunksjon, gjentar standardaktiviteter og fargekoder. Lærer og foreldre kan legge inn og redigere informasjon og påminnelser.

Du må ha lisens for å bruke HandiKalenderen. Lisensen er knyttet til en brukerkonto i skytjenesten «myAbilia», og gjelder i 5 år. Etter 5 år kan den fornyes. Samme lisens kan brukes på flere enheter samtidig. Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke hvis du har spørsmål om utprøving eller lisens. Du kan prøve HandiKalenderen gratis i fire uker uten begrensninger. Da må du først skaffe deg en myAbilia-konto via Abilia, hjelpemiddelsentralen evt. gjennom din ergoterapeut.

Dette er kun et lite utvalg av kalender-apper registrert som hjelpemiddel hos NAV hjelpemiddeldatabasen.

Tilbake til hovedsiden struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet.