Oppdage og kartlegge matematikkvansker

Elever kan beherske enkelte tema i matematikk, for eksempel geometri, men streve med andre. Det må undersøkes så tidlig som mulig.

Vi kan ikke bare se på eleven, men må undersøke opplæringen eleven har vært en del av. Hvordan har undervisningen vært lagt til rette for at eleven skal

• utvikle seg som person
• delta i læringsfellesskap
• lære fag

Dersom undervisningen har vært god, men utbyttet av matematikkopplæringen ikke er tilfredsstillende, må vi undersøke vanskene hos eleven nærmere.

Følgende forhold bør undersøkes, og det må foreligge en plan for oppfølging når eleven

• strever med bruk av og forståelse av begreper i faget
• mangler engasjement og forståelse i problemløsningsoppgaver
• viser liten deltakelse i matematiske samtaler
• viser høy grad av engstelse for matematikk
• strever med tallbehandling

Chinn og Ashcroft (2017) gir følgende eksempler på å streve med tallbehandling (oversatt til norsk av Statped):

• strever med å telle baklengs
• har en svak forståelse for tall og overslag
• strever med å huske tallfakta, til tross for mange timers øving
• bare tar i bruk strategien å telle én og én når størrelser er vanskelige å fremkalle fra minnet
• strever med å forstå plassverdisystemet
• mangler mening om et svar er rett eller nesten rett
• glemmer matematiske prosedyrer, spesielt de sammensatte, for eksempel ved divisjon med store tall
• alltid velger addisjon som metode
• unngår oppgaver som kan føre til feil svar
• strever med hoderegning

Det er viktig at elever som strever i matematikk får opplæring i hele fagets bredde, ikke bare temaene de strever med. Dette vil bidra til at de får utnyttet sine styrker og ferdigheter, og gjøre det lettere å beholde troen på seg selv og sine muligheter. For eksempel kan det også handle om å utvikle seg innenfor andre områder i matematikk enn tall og regning.

Tilpassa opplæring i Opplæringslova §1-3 (Lovdata.no)