3. Dynamisk kartlegging

Dynamisk kartlegging kalles også for utprøvende undervisning. Formålet er å finne ut hva eleven får til på egen hånd.

Sist oppdatert:
Velg variant:

Dynamisk kartlegging kalles også for utprøvende undervisning. Formålet er å finne ut hva eleven får til på egen hånd, og hvor mye og hva slags støtte han eller hun trenger for å komme videre til neste nivå. På den måten identifiserer læreren elevens nærmeste utviklingssone. Dynamisk kartlegging skjer ved at læreren gir eleven støtte og hjelp i oppgaveløsningen på en systematisk, utprøvende måte. Læreren skal gi akkurat så mye hjelp som eleven trenger for å klare en oppgave som er litt for vanskelig til at han eller hun klarer den helt på egen hånd. Gjennom dynamisk kartlegging får læreren et klarere bilde av elevens aktuelle utviklingsnivå, utfordringer og strategibruk. Læreren får også innblikk i hva slags støtte og hjelp nettopp denne eleven har behov for. Slik informasjon om elevens behov i undervisningen vil det ikke være mulig å lese ut av resultater på lesetester alene. Dynamisk kartlegging er derfor nødvendig for å lage en helhetlig plan for undervisningen og velge riktige tiltak og arbeidsmåter.

De formene for støtte som læreren prøver ut i den dynamiske kartleggingen, vil også være aktuelle som tiltak i undervisningen senere. Et viktig poeng er da at læreren gradvis trapper ned støtten, samtidig som eleven gjør støttestrategiene til sine egne og blir i stand til å jobbe stadig mer selvstendig på det aktuelle nivået.

Valg og tilpasning av tekst

Velg variant:

Det er to ting å tenke på når man skal velge tekst: tekstens innhold og tekstens form.

Innhold

Vi kan velge en tekst med et innhold som eleven har lyst til å lese eller en tekst fra et fag som kan oppleves som nyttig. Mange elever som har opplevd å ikke mestre lesing over tid, har lest enkle tekster uten så mye innhold, og kanskje vegrer de seg for å lese. Da kan en ta utgangspunkt i en tekst om noe eleven er interessert i, for eksempel dyr eller kjøretøy. Teksten trenger ikke å være lang, men den må være interessant for eleven. Vi kan også ta utgangspunkt i en tekst fra et fag eleven har på skolen. Fordelen med å velge en tekst fra fag er at det kan styrke overføring til fagundervisning etterpå fordi elevene vil gjenkjenne ord og innhold i faget.

Form

Når det gjelder tekstens form, må vi ha en undervisningstekst med passende utfordringer.

Vi må vite hvor elevene er i sin leseutvikling, altså hva som går greit å lese og hvilke ord som kan være vanskelige. Kanskje kan eleven eller elevene lese lydrette korte ord, mens ikke-lydrette ord eller lange ord er vanskelige? Teksten vi jobber med skal ha noen ord som er litt utfordrende, slik at vi har noe å jobbe med sammen. Ordene skal ikke være vanskelig å forstå, for det er avkodingen man skal bruke mest tid på å jobbe med. Teksten bør heller ikke være for lang siden den skal leses flere ganger i løpet av en økt.

Forenkling av tekst

Det kan lønne seg for læreren å tilpasse en tekst selv ut fra det en vet om elevenes lesing.

Å forenkle en tekst handler om mer enn å bare forkorte den. Teksten vil bli lettere å lese dersom setningene er kortere og ordene er kortere. Men ordenes lydstruktur har også mye å si for hvor enkel teksten er. Det letteste er å lese ord som skrives slik som vi sier dem og som ikke har mange konsonanter etter hverandre. For eksempel er det lettere å lese ordet «lur» enn ordet «smart»

Når man forkorter en tekst, vil naturligvis noe av innholdet forsvinne. Vi må altså huske at hovedmålet med teksten som skal brukes er å undervise i avkoding, ikke å undervise i for eksempel naturfag, selv om teksten er hentet derfra.

Man må regne med noe prøving og feiling i starten når det gjelder valg og tilpasning av tekst.

Les videre