2. Hva er helhetslesing?

Helhetslesing er en metodisk ramme eller en struktur for gjennomføring av leseundervisning.

Sist oppdatert: 16. juni 2025 18:24

Helhetslesing er en metodisk ramme eller en struktur for gjennomføring av leseundervisning. Det betyr at det ikke er en ferdig oppskrift eller metode, men at læreren kan tilpasse tekst og oppgaver til elevenes interesser og hva de trenger å jobbe med for å bli bedre til å lese. Gjennom dialog og støtte underveis i arbeidsøkten, skal læreren hjelpe elevene videre i leseutviklingen.

Helhetslesing er forankret i sosiokulturell læringsteori. Dette innebærer at elevene skal være aktive og utforskende i sin læring, i samspill med sine omgivelser.

I arbeid med Helhetslesing er det hovedsakelig avkoding som er i fokus.  Avkoding kan man kalle den tekniske siden ved lesing. I starten av leseopplæringen handler det om å koble lyd og bokstav og trekke sammen lydene til et ord. Målet er at elevene tilegner seg effektive strategier for å lese ord nøyaktig, slik at avkodingen etter hvert blir automatisert.

I Helhetslesing skal arbeid med avkoding være del av en meningsfull språklig helhet. Det betyr at teksten som leses skal være meningsfull og interessant å lese for elevene. En må tilpasse det språklige innholdet i teksten, for eksempel ved at det ikke er for mange vanskelige ord. Vi sikrer da at eleven har gode muligheter til å forstå tekstens innhold, slik at det er avkodingen som gis særlig oppmerksomhet i undervisningen.    

Det vi ønsker å oppnå er at elevene skal komme inn på rett spor i leseutviklingen og kunne bruke gode avkodingsstrategier slik at de også kan ha en positiv leseutvikling etter at en undervisningsperiode er gjennomført.

Arbeid med helhetslesing foregår i tre faser. Alle de tre fasene er med i hver enkelt økt. Etter hver økt skal man også føre logg sammen med eleven.  

Strukturen og måten vi jobber på er lik for hver økt, men innholdet er ulikt ut fra elevens nivå og hva han eller hun trenger å jobbe med. Den største delen av økta vil normalt bli brukt på det språklige detaljarbeidet i Fase B. Det er imidlertid ikke noe fasitsvar på hvor mye av økta man skal bruke på hver fase. Også dette må tilpasses den enkelte elev.  

I første fase blir elevene presentert for en tekst som er litt for vanskelig å avkode, men som skal være grei å forstå. Elevene skal forstå tekstens innhold og oppbygning, både på ord- og setningsnivå. Dette er viktig både for at lesingen skal oppleves som meningsfull, og for at elevene skal kunne konsentrere seg om arbeidet med språklige detaljer og avkoding i neste fase. Lærerens oppgave i første fase er å sikre god forståelse og å modellere god lesing.

Det er viktig at teksten ikke er for vanskelig for eleven, men det må være noen ord som er litt utfordrende, slik at man har noe å jobbe med. Som en regel kan man si at ca. 20 % av ordene i teksten kan by på noen utfordringer, men ikke mer enn at de kan læres godt i løpet av økta. Man kan for eksempel forenkle tekster om emner som interesserer eleven eller bruke utdrag fra faglige tema som eleven skal lære om. Siden teksten både skal være tilpasset elevens lesenivå og være interessant å lese, må læreren noen ganger lage teksten selv. Man kan eventuelt lage teksten i samarbeid med eleven. 

I andre fase arbeider eleven med de vanskelige ordene i teksten. Læreren støtter og hjelper elevene slik at de kan avkode og stave ordene på en sikker måte. Det innebærer å veilede i bruk av gode strategier.
I siste fase skal elevene bruke det de har lært i B-fasen til å lese hele teksten med sikkerhet og flyt. Læreren skal støtte elevene i å bruke det de har lært i forrige økt. Elevene skal oppleve at de ved hjelp av gode og funksjonelle strategier nå klarer å lese den teksten som var litt for vanskelig i første fase.

Mediering og lærerens rolle

Mediering betyr at læreren er et mellomledd mellom elevens ståsted og dit eleven skal. Begrepet er sentralt innen sosiokulturell læringsteori, hvor det legges vekt på at læring og utvikling hos den enkelte skjer gjennom sosial samhandling. Dette synet på hvordan læring skjer legger klare føringer for lærerens rolle i arbeid med helhetslesing. Gjennom samtale, felles undring og modellering skal læreren hjelpe eleven til å oppdage og forstå hva som gjør lesingen vanskelig, og hva som kan gjøres for at lesingen skal bli lettere. Lærerens rolle vil altså være å støtte og veilede eleven.

En viktig oppgave for læreren er å sørge for at eleven hele tiden jobber innenfor sin nærmeste utviklingssone. Dette vil si at eleven skal klare oppgavene med litt hjelp fra læreren. Læreren trekker seg gradvis tilbake etter hvert som elevens egen mestring øker, helt til eleven mestrer ferdigheten selvstendig. I starten av læringsprosessen vil læreren altså samhandle tett med eleven og modellere for eleven hvordan arbeidet kan utføres. Støtten fra læreren vil etter hvert bli mer veiledende og selvstendiggjørende. Målet er at eleven til slutt skal mestre oppgaven på egen hånd. Eksempelvis kan en elev i starten ha behov for at læreren viser hvordan man deler ord i stavelser, mens eleven på et senere tidspunkt vil klare å dele ord i stavelser bare ved å få et hint om det.  

Prinsippene for mediering innebærer at støtten fra læreren endrer seg underveis, både gjennom de tre fasene i helhetslesing og fra uke til uke etter hvert som eleven blir mer selvstendig.

Funksjonell læring

Funksjonell læring handler om at det eleven lærer, skal kunne brukes til å løse en oppgave. Et eksempel er når eleven forstår at det å tenke på bokstavens lyd gjør det lettere å lese og skrive ordet riktig. Et annet eksempel kan være at eleven oppdager at ferdighet i å dele ord i stavelser gjør det lettere å avkode lange ord. Elevene opplever å lære noe de kan bruke for at det skal bli lettere å lese og dette gir en følelse av mestring. Her ligger også drivkraften til å ville arbeide med språk og lesing. Du vil lære for å løse et problem du har. Når elevene lærer på en funksjonell måte, vil det de lærer kunne brukes etter at undervisningen er ferdig.

2. Hva er helhetslesing?

Mediering og lærerens rolle

Funksjonell læring

Les videre