4. Fasene i en arbeidsøkt

Arbeidsøktene er delt inn i tre faser, i tillegg til en loggsamtale med eleven.

Sist oppdatert: 16. juni 2025 18:25

Fase A – arbeid med helhet

I denne fasen er formålet å sikre forståelse, gi eleven en første erfaring med å lese teksten og å kartlegge hvilke utfordringer eleven har med teksten. For å aktivere forkunnskap og sikre god forståelse, snakker læreren med eleven om innholdet. Læreren kan gjerne lese teksten høyt. Deretter leser eleven teksten, eller deler av den, mens læreren støtter ved vanskelige ord og noterer hvilke ord eleven kan trenge å jobbe med. Hvis eleven synes ord er vanskelige, må læreren finne ut om det er fordi de er vanskelige å avkode eller vanskelige å forstå. I fase B arbeider eleven og læreren videre med de delene av teksten som eleven har utfordringer med.

Fase B

I denne fasen jobber man med analyse av språkets formside og strategier for avkoding og staving. Hensikten med arbeidet er å hjelpe eleven tilbake til det lesenivået der lesingen først ble vanskelig, det vil si der hvor eleven har stagnert eller sporet av i sin utvikling. Eleven og læreren arbeider sammen med ord og setninger fra teksten.

Læreren velger oppgaver ut ifra hvor eleven er i sin leseutvikling og hva han eller hun trenger å jobbe med for å komme videre. En viktig oppgave for læreren er å sørge for at eleven jobber innenfor sin nærmeste utviklingssone. Dette vil si at eleven skal klare oppgavene med litt hjelp fra læreren. Prinsippet om den nærmeste utviklingssonen er sentralt i sosiokulturell læringsteori, som ligger til grunn for arbeid med helhetslesing.    

Oppgavene som gjøres i fase B er verktøy som skal hjelpe eleven med å oppdage og forstå språklige og skriftspråklige trekk. Gjennom å forstå disse trekkene vil eleven kunne lære nye og bedre strategier for å lese ord og setninger. Elever med lese- og skrivevansker har behov for direkte og nøyaktig veiledning for å lære språklige og skriftspråklige trekk som andre elever gjerne fanger opp «av seg selv».

De har også behov for eksplisitt veiledning i hvordan de kan bruke den nyervervede kunnskapen for å lese ord og setninger på en bedre måte. Et eksempel kan være en elev som har oppdaget at ord kan deles opp i stavelser ved å finne vokalene. Eleven kan ha behov for direkte veiledning i hvordan han eller hun kan bruke denne kunnskapen som en strategi for å lese vanskelige ord i en tekst.

Det vil variere hvilke oppgaver og trekk elever har mest utbytte av å jobbe med, avhengig av hvor de er i sin leseutvikling. Noen elever trenger hjelp til å oppfatte hvilke enkeltlyder et ord består av, og til å skjønne at bokstavene representerer disse enkeltlydene. Andre vil ha mest nytte av eksplisitt hjelp til å oppdage at ord kan deles inn i stavelser eller etter mening, og at dette kan lette avkodingen av lengre ord.

Arbeid med komplekse grafemer (lyder som blir representert med mer enn en bokstav), ikke-lydrette ord eller bevissthet om setningsoppbygging er andre aktuelle oppgaver i fase B. Kunnskap om leseutvikling er viktig for å kunne avgjøre hva ulike elever trenger å jobbe med i denne fasen.   

Fase C

Etter å ha jobbet grundig med utvalgte ord fra teksten i fase B, får eleven i fase C lese teksten på nytt. Formålet med denne fasen er å sikre at elevene anvender det de har lært, og oppnår god lesing av teksten.

Læreren gir her noe lettere støtte enn i fase A, slik at eleven gis anledning til å kunne bruke strategiene de har jobbet med. Støtten kan for eksempel være påminninger om å være oppmerksom på stavelsene i lange ord, eller å se på hele setningen for å få overblikk over teksten.

Læreren er spesielt oppmerksom på de ordene som var vanskelig å lese i A-fasen. Eleven leser teksten flere ganger for å automatisere lesingen, og får erfaring av at lesingen blir lettere og flyten er bedre enn ved gjennomlesing i fase A.

Logg

I slutten av hver økt er det viktig å sette av tid til en loggsamtale med eleven. Samtalen skal knyttes til læringsmålene som presenteres i starten av timen, og de konkrete aktivitetene som er gjennomført. Formålet med samtalen er at elevene skal bli mer bevisst på hva de gjør under lesingen. De skal særlig sette ord på og reflektere over hvordan bruk av hensiktsmessige strategier gjør det lettere å lese.

I loggsamtalen framhever læreren noe som eleven har gjort og som har hatt en umiddelbar effekt. Et eksempel kan være at læreren sier: “Da du pekte på vokalene, klarte du å lese alle stavelsene helt fint”. Da blir det tydelig for eleven hvordan egne handlinger påvirker resultatene. Samtalen kan ta opp hvordan det var å lese teksten i starten og slutten av arbeidsøkten, og hva eleven kan ta med seg videre og tenke litt ekstra på i lesingen. I starten må læreren hjelpe elevene med å sette ord på det som har skjedd, men målet er at elevene etter hvert kan gjøre dette selv.

Erfaringsmessig blir elevene gradvis flinkere til å snakke om og vurdere egen læring. Det er lurt at læreren eller eleven noterer ned noen setninger til loggen. Man kan også spille inn en lydfil eller lage en kort video hvor eleven forteller hva han har lært.

Et viktig formål med loggsamtalen er å gjøre det tydelig for elevene hvordan arbeidet i B-fasen faktisk gjorde det lettere å lese teksten i C-fasen. Sammenhengen mellom innsats og resultater framheves. Dette vil styrke elevenes tro på at de kan bli bedre til å lese. Opplevelse av mestring gir motivasjon til å jobbe videre. 

Lærerens refleksjonslogg

Dette er en refleksjon som læreren gjennomfører umiddelbart etter hver økt, med korte notater. Refleksjonsloggen beskriver aktivitetene og hva som skjedde i timen, men bør også inkludere lærerens refleksjoner omkring egen rolle. Søkelyset er på samspillet med elevene og hvordan elevene har respondert på veiledningen og støtten som læreren har gitt. Læreren skal bli bevisst sin egen påvirkning på elevene, særlig hva de gjorde når elevene lyktes med en oppgave. Dette gir læreren et grunnlag for justeringer og tilpasninger underveis.

Loggen kan skrives som svar på et sett spørsmål, som for eksempel:

Hva var timens innhold? Hvilke aktiviteter og oppgaver ble det jobbet med?
Hva skulle eleven lære gjennom de ulike aktivitetene?
Hvilke lese- og læringsstrategier brukte eleven?
Hva gjorde læreren for å hjelpe eleven til å mestre oppgaven?
Hva skjedde konkret når eleven ikke lyktes? Hva gjorde eleven, hva gjorde læreren?
Hva gjorde læreren for å hjelpe eleven til å ta i bruk hensiktsmessige strategier og endre på uhensiktsmessige?
Hva var hovedpunktene i loggsamtalen med eleven i slutten av timen?