1. Lesing og lesevansker

Helhetslesing tar utgangspunkt i at lesing består av både avkoding og forståelse, og at elevene må mestre begge for at vi skal kalle det god lesing.

Sist oppdatert:

Denne forståelsen av hva lesing er, uttrykkes i den såkalte leseformelen til Gough & Tunmer (1986), som de kaller «The simple view of reading». Denne sier: Leseforståelse = avkoding x lytteforståelse

Velg variant:

Firefeltsmodellen

Med utgangspunkt i Gough og Tunmer sin leseformel kan man skille mellom ulike typer lesevansker. Dette kan framstilles i en firefeltsmodell, hvor lesevansker klassifiseres ut ifra ferdigheter knyttet til avkoding og språkforståelse (Catts, Adlof & Weismer, 2006).

Velg variant:

I Helhetslesing jobber vi først og fremst med å styrke elevens avkoding og leseflyt. Dersom en elev har god leseflyt, men likevel strever med å forstå innholdet i en tekst, er det sannsynlig at vanskene henger sammen svake muntlige språkferdigheter. Da vil andre tiltak enn helhetslesing være aktuelle.

Leseutvikling

Leseutvikling går i faser, og alle må gå igjennom de samme fasene for å bli gode lesere. Hvis elever strever i en fase av utviklingen og ikke får hjelp, kan de bli hengende igjen der. Eleven kan da utvikle uheldige strategier for å kompensere for vanskene, noe som forstyrrer den videre utviklingen. Elever som har stagnert på ulike nivå i leseutviklingen har behov for ulike tiltak. Vi må altså vite hvor eleven befinner seg i leseutviklingen for å kunne tilpasse arbeidet med lesing.

Velg variant:

I filmen om leseutvikling brukes betegnelsen “ordbilder” om ortografiske representasjoner. Det er her snakk om en mental representasjon av ordets bokstavrekkefølge i elevens langtidsminne, som er knyttet til ordets uttale og meningsinnhold. Denne lagringen er et resultat av at eleven har avkodet ordet nøyaktig flere ganger ved hjelp av fonologisk avkoding. Dette er bakgrunnen for at fonologisk avkoding er blitt beskrevet som en “selvlæringsmekanisme” (David Share, 1995), og som den eneste mulige vei til et godt utviklet ortografisk leksikon, eller “ordbildeleksikon”. Bruken av betegnelsen “ordbilder” i denne sammenhengen må ikke forveksles med visuell gjenkjenning av ordet eller såkalt “helordslesing” (logografisk lesing). Logografisk lesing kalles også før-alfabetisk lesing, nettopp fordi det ikke bygger på innsikt i det alfabetiske systemet. Det er viktig å ha klart for seg hvordan utvikling av leseferdighet skjer, og at etablering av ortografiske representasjoner bygger på at eleven forstår det alfabetiske prinsippet og mestrer fonologisk avkoding. Dette påpekes for å advare mot en pedagogisk tilnærming hvor man forsøker å lære barn å huske “helord”, som erstatning for å lære fonologisk avkoding.

I heftet “Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder” brukes leseutviklingsmodellen til Spear-Swerling og Sternberg. De deler det synet på leseutvikling som uttrykkes i modellen til Frith (1985), og forholdet mellom før-alfabetisk/logografisk, fonologisk og ortografisk avkoding. De bruker imidlertid litt andre betegnelser på fasene, og tar også med utvikling av forståelsesstrategier. Lesevansker beskrives som en avsporing sett i forhold til typisk leseutvikling, og modellen setter navn på typiske avsporinger på ulike nivåer.

Les videre