Tilrettelegging av figurer

På denne siden får du informasjon om hvordan du kan tilrettelegge figurer i matematikk for en elev som bruker punktskrift. Du kan også lese om hvordan eleven kan jobbe med slike figurer. 

I et matematikklæreverk er det mange bilder, figurer og illustrasjoner. Ikke alle må gjengis for en elev som bruker punktskrift. Som matematikklærer må du vurdere hensikten med hver enkelt figur. Hva er det eleven skal lære? Hvordan bør informasjonen i bildet presenteres slik at eleven får ønsket læringseffekt? 

Undersøk om din elev liker å utforske taktile illustrasjoner. For noen elever er det en fin avveksling og det kan oppleves som motiverende å utforske en taktil illustrasjon. For andre kan det være krevende og ta mye tid å få oversikt over figuren og hente ut informasjon. Uansett vil det være nødvendig å lære seg å bruke taktile illustrasjoner. I matematikk må elevene blant annet kunne lese av grafer og diagrammer, og derfor trenger de øvelse i å lese taktile illustrasjoner.  

Selv med trening, trenger blinde elever tid til å studere nye taktile figurer. Dersom dere skal bruke en taktil figur i undervisningen, bør eleven få mulighet til å bli kjent med figuren i forveien. 

Hvordan lage figurer 

Ensartet design 

Designet bør være så ensartet som mulig for å gjøre det lettere å lese taktile tegninger. Kjente oppsett gjør det raskere å identifisere ulike deler. 

Tegnemateriell 

Tegneplast og vanlig kulepenn  

Det går raskt å tegne med kulepenn på tegneplast med mykt underlag, og eleven kan kjenne tegningen med én gang. Hvis figuren skal ha tekst, tall eller bokstaver, finnes disse mulighetene: 

• Visuell skrift i relieff: Hvis eleven kan lese det, kan læreren skrive bokstaver og tall for hånd med kulepenn direkte på plasten. 

• Punktskrift med maskin: Plastarket kan settes i en manuell punktskriftmaskin. Legg et blankt punktark bak plasten for å gjøre den stivere og lettere å rulle inn. 

• Punktskrift på folie: Læreren kan skrive punktskrift på selvklebende plastfolie (som kontaktpapir), klippe ut og lime det på tegneplasten. 

Punktpapir og rissehjul  

Punktmaskin eller punktskriver kan brukes til å lage vannrette og loddrette linjer ved hjelp av tegn som l og c. Dette egner seg godt for enkle figurer som firkanter og aksekors, men fungerer ikke for skrå linjer eller kurver. 

For å tegne skrå linjer og kurver, kan rissehjul brukes på baksiden av punktpapiret, med et mykt underlag. Dette er spesielt nyttig når det skal tegnes grafer. Rissehjulet er av samme type som brukes til å overføre mønster på stoff.  

Når det risses på baksiden, vises linjen i relieff på forsiden. Derfor må linjene tegnes speilvendt. Speilvending kan unngås ved å tegne litt hardt med kulepenn på forsiden, slik at streken blir synlig på baksiden og kan følges med rissehjul. En annen metode er å lage små hull med nål langs linjen på forsiden og bruke hullene som guide når rissehjulet føres langs linjen fra baksiden med linjal. 

Svellepapir  

Svellepapir er en spesiell type papir der svarte streker og flater, inkludert punktskrift skrevet som svarte punkter, sveller opp ved varmebehandling og gir et følbart relieff. Nødvendig utstyr er en varmepresse (svellemaskin) og svellepapir.  

Konkreter som alternativ til figur 

Noen ganger kan det være effektivt å lage figurer av konkreter som finnes på skolen. Taktile figurer kan lages av brikker eller klosser og festes sammen eller på papir med skoletyggis. Hvis du bruker skoletyggis kan eleven utforske figuren ved å endre på den og konkretene kan brukes på nytt.

Se eksempel på brikker brukt for å lage figurmønster under.

Anbefalinger for tilrettelegging av figurer  

Figurer for elever som bruker punktskrift, bør være enkle og ha passe størrelse. Tilrettelagte figurer i elevens lærebok gir et godt inntrykk av hva som er passende når det gjelder størrelse og forenkling. 

Læreren bør også vite hvordan eleven leser og forstår slike figurer. Det kan læres ved å observere når eleven utforsker taktile tegninger, og ved å be eleven beskrive de ulike figurdelene.  

Pass på:  

• Avstand mellom to streker, punkter, og en strek og et punkt, bør være minst 3 mm. 

• Unngå perspektiv. Et alternativ er å tegne for eksempel lengdesnitt/tverrsnitt. 

• Unngå støttelinjer, for eksempel forbindelseslinjer mellom tekst og figur. De kan oppfattes som en del av figuren. 

• Grafer som krysser eller tangerer hverandre i et punkt må ha ulik struktur, for eksempel heltrukket og stiplet linje, for at eleven skal kunne identifisere rett graf etter krysnings- eller tangeringspunktet. 

• Skravering:
  – Vurder om skraveringen kan sløyfes.
  – Vurder om skraveringen kan erstattes med et symbol eller betegnelse på innholdet i feltet. Merk at punktskrift oppå et skravert felt ikke vil synes.
  – Skravering som går inntil en omrisstrek av figuren, vil gå i ett med denne. Derfor må skravering i to nabofelt ha god avstand, minst 3 mm, mellom skillelinjen og skraveringene. En kan også «skravere» ved å skrive et tegn noen ganger i feltet for eksempel ved bruk av a-er, b-er, g-er, l-er eller é-er. 

• Symboler, mål, navn og så videre på figurer skal alltid stå vannrett, også der vi i visuell skrift ville ha skrevet på skrå. 

• Navn og tekst: Begrens tekstmengden på figuren. Vurder om informasjonen kan gis muntlig eller i et tekstdokument.  
  Hvis det er nødvendig med tekst på figuren:
  – Skriv fulle eller forkortede navn på deler av figurer, inni eller rett utenfor figurdelen, for eksempel ved sektordiagram.
  – Hvis enslige bokstaver brukes, må posisjonen i punktcellen angis for bokstavene a-j. Posisjonen angis ved å sette bokstavtegn foran, det vil si punkt 5,6 foran små bokstaver og punkt 6 foran store bokstaver. 

• Piler: Unngå gjerne å tegne pilspissen 

• Kart tegnes bare med den informasjonen som er nødvendig. Linjer for grenser, elver, veier og så videre forenkles.  
  
  

Tips ved bruk av tilrettelagte figurer i matematikk 

I utgangspunktet bør lærer veilede eleven i arbeid med taktile illustrasjoner. Dette kan for eksempel foregå i denne rekkefølgen: 

1. Verbal beskrivelse 
2. Skaff oversikt 
3. Undersøk detaljer 

Verbal beskrivelse 

Gi en kort verbal beskrivelse før eleven starter å utforske en taktil figur. Det hjelper eleven å få oversikt og gjør det lettere å gjenkjenne ulike deler. 

Skaff oversikt og undersøk detaljer 

Eleven bør starte utforskingen med å bevege begge håndflatene over hele figuren for å få oversikt over den. Start øverst og beveg hendene systematisk nedover. Håndled gjerne ved at eleven plasserer sine hender oppå dine mens du utforsker figuren.  
Når eleven har fått oversikt over hele figuren, kan eleven undersøke detaljene med fingertuppene.  

Eleven bør øve på å skille mellom ulike taktile strukturer. Bruk gjerne begrep som heltrukne linjer, stiplede linjer og prikkede linjer. Hvilke detaljer er viktige? 

Figurer med tekst 

Å lese tekst på figurer krever andre teknikker enn å lese sammenhengende tekst. Eleven bør øve på dette og få oversikt over hva slags tekst som kan forventes på ulike figurtyper. 

• Tekst, tall eller symboler på figuren kan være korte tekster som er plassert nær en del av figuren, som navn på hjørnene i en trekant. Det vil ikke alltid være tydelig hvordan punktskrifttegnene er plassert i forhold til en referanselinje. 

• Teksten på figuren kan være i 6-punkt, mens eleven leser 8-punkt på leselisten. Det betyr at noen symboler kan se annerledes ut på figuren. 

• Punktskrift tar mer plass enn visuell skrift, og det er ikke alltid mulig å plassere teksten så det er lett å forstå hvilken del av figuren den hører til.