Hva er tolking?

Tolkens oppgave er å tolke mellom (minst) to språk. Tolken skal løse det språkproblemet som oppstår når to parter ikke har et felles språk.

Sist oppdatert: 20. mai 2025 14:33

Men hva innebærer det å tolke? Hvordan løser tolken den oppgaven? I filmen under får du møte barn fra Voldsløkka barnehage for hørselshemmede. En barnehage som har faste tolker til stede i barnehagen hver dag. Hva tenker de om hva en tolk gjør?

Det barna forteller oss, viser at de har mye erfaring med tolkede samtaler. Barna har en opplevelse av at tolkene tolker alt de hører. Og det stemmer, men tolken tolker også det den ser – det som blir sagt på tegnspråk. Språk og samtale er tolkenes farvann. De tar del i språklige og sosiale handlinger der det usagte også kan bli tillagt mening. I neste avsnitt tar vi en nærmere titt på samtalen.

Annerledes i tolkede samtaler

Uansett hvor vant samtaledeltakerne er med tolk, vil samhandling med tolk være annerledes enn direkte kommunikasjon.

Blikkontakt med den du snakker med blir litt annerledes når du snakker med noen via en tolk. Den/de tegnspråklige må se på tolken for å få med seg hva som blir sagt. Det kan oppleves litt rart, at den du snakker med ikke ser på deg. Men den tegnspråklige vil nok kaste et blikk på deg som snakker innimellom

Du kan også bli forstyrret av talen kommer fra en annen enn den du snakker med. Når tolken oversetter det den tegnspråklige sier til norsk tale, vil du kanskje intuitivt snu deg og se på tolken. Men etter hvert vil du bli vant med at du skal se på den som snakker tegnspråk, selv om talen kommer fra tolken.

Tolkens prosesstid er den tiden tolken trenger for å oppfatte, forstå og oversette det som sies. Dette fører til en liten forsinkelse i samtalen. Det vil bli en litt lengre pause mellom replikkene enn det som er vanlig i direkte samtale. Se for deg når utenrikskorrespondenten på nyhetene rapporterer direkte fra stedet. Da blir det noen kunstig lange pauser og det blir ofte litt tull med turvekslingen.

Turveksling er en av de store utfordringene i tolkede samtaler. I direkte samtaler skjer turvekslingen fort. Vi bytter raskt på å ha og ta tur, og replikkene kan overlappe hverandre i vekslingen. Lange pauser kan oppleves som ubehagelige i samtale. Hvis den andre ikke responderer, fortsetter vi gjerne å snakke selv. I tolkede samtaler må vi være litt tålmodige og vente litt lengre på respons fra den andre.

I neste film kan du se eksempel på de små forsinkelsene i turvekslingen og hvordan blikkontakten blir litt annerledes i tolkede samtaler.

Kort oppsummert kan vi si at samtaler med tolk får en litt annen dynamikk.

Blir alt tolket?

Jentene i filmen Barn om tolking sier at tolken skal tolke alt. Tolken skal fange opp alt som sies på begge språk.

Både det som blir sagt og slik det blir sagt. Det å komme frem til felles forståelse av hva vi snakker om, kan være vanskelig nok i direkte kommunikasjon. Når alt skal gå via en tolk, er det en ekstra sårbarhet for at noe kan gå tapt i tolkeprosessen. Selv dyktige tolker kan misforstå eller gå glipp av noe som blir sagt.

Når det er mer enn to personer og tolk med i samtalen, kan det være vanskelig å få alle til å danse i takt. Den interaksjonelle jobben tolken må gjøre blir mer krevende når det er flere som er med i samtalen. Men dette er ikke bare krevende for tolken. De som er i språklig mindretall, ofte en eller få tegnspråklige, møter en del utfordringer i tolkede samtalen. En særlig utfordring, er turtaking og mulighet til å komme til ordet til rett tid. Dette er noen av det vi skal se nærmere på under Barn og tolking.

Hvem sin tolk?

Retten til tolk følger den tegnspråklige, og det er en etablert forståelse at det er den hørselshemmede/døve som trenger tolk.

Men tolken er der like mye for de andre i samtalen. Helsesykepleieren hadde ikke fått gjort jobben sin uten tolk til stede.

I filmen Barn om tolking forteller jenta at hun må ha tolk, fordi svømmelæreren ikke kan tegnspråk. Er det slik? Eller er det svømmelæreren som trenger tolk for å kunne undervise de tegnspråklige barna?

Tolken inngår som en del av samhandlingen, slik at de som ikke har et felles språk lettere skal kunne forstå hverandre. Tolken må derfor anses som alle «sin» tolk.

Samtale

Tolkens oppgave er å tolke mellom (minst) to språk. Tolken skal løse det språkproblemet som oppstår når to parter ikke har et felles språk.

Mye av det vi gjør når vi snakker sammen, gjør vi uten at vi tenker over det. Det er noe vi har tilegnet oss gjennom livets utallige samtaler. Foruten replikker av ord/tegn, bruker vi også tonefall, tempo, pauser, blikk og ansiktsuttrykk når vi uttrykker oss. Men det er samtalepartneren som tillegger det vi sier mening. Samtaler blir med det sosiale handlinger, der vi forhandler om mening. Vi samarbeider for å komme frem til felles forståelse.

Samtalens maskineri

Turtaking er en viktig del av samtalens maskineri. Vi er som regel høflige og venter på tur. Men når vet vi at det er vår tur? I møter der vi har en ordstyrer er det veldig greit. Da ber vi om ordet og får beskjed når det er vår tur. Men i de fleste samtaler må vi klare oss uten ordstyrer. For å få ordet kan vi for eksempel øke blikkontakten, heve øyebrynene, nikke eller be om ordet. Vi kan også ta tur ved å begynne å snakke på et tidspunkt der samtalepartnerne ikke vil oppleve dette som en avbrytelse. Den som har ordet, kan også signalisere at andre kan ta ordet, for eksempel med økende blikkontakt eller nikk. Det kan også gjøres mer tydelig med uttrykk som «hm?» eller «ikke sant?». Hvordan denne turtakingen foregår er kulturelt betinget og det varierer ut ifra situasjonen vi er i, og hvem vi snakker med.

Vi skal med andre ord jobbe godt sammen for å oppnå felles forståelse. Mye av den jobben gjør vi heldigvis uten å tenke over det. Det hadde ikke vært lett å snakke sammen hvis vi i tillegg skulle tenkt på alle de spillereglene vi må følge for å få samtalen til å fungere.

Tolket samtale

Det å tolke er en krevende oppgave. Hver samtale er et møte mellom ulike mennesker med ulike erfaringer, forventninger syn og mål.

Det å tolke er en krevende oppgave. Hver samtale er et møte mellom ulike mennesker med ulike erfaringer, forventninger syn og mål. En tolk må inngå i det sosiale samspillet som foregår i samtaler. Tolken skal ikke bare tolke det som blir sagt, men også bidra til at det blir en god flyt i samtalen. I tillegg til det som blir sagt, må tolken være oppmerksom på alle de små signalene som ligger mellom linjene. Tolken må fange opp når aktørene er i ferd med å avslutte en tur, om de har mer på hjertet, om de er engasjerte, triste, frustrerte osv.

Tolker må være oppmerksomme på både det språklige og det interaksjonelle. For å fange opp alt det som ligger mellom linjene, er det en stor fordel at tolken er kjent med situasjonen og de som deltar i samtalen. Og at de som deltar i samtale med tolk, er kjent med at tolkede samtaler har litt andre betingelser.

Tolking, en dans for tre

Uansett hvor vant samtaledeltakerne er med tolk, vil samhandling med tolk være annerledes enn direkte kommunikasjon.

Barna vi har møtt har en klar forståelse av at tolken hadde andre oppgaver enn de andre voksne i barnehagen. En tolk skal ikke selv delta i samtalen. Tolken skal opptre upartisk, eller topartisk, og tolke det samtalepartene sier. Selv om tolken ikke deltar i samtalen som «seg selv», vil tolkens tilstedeværelse uansett påvirke samtalen. Det er et ekstra menneske der, og det må alle parter forholde seg til.

Tolkeforsker Cecilia Wadensjö (1998) omtaler tolking som «en dans for tre». I det legger hun at alle tre, både samtalepartene og tolken må være klar over hverandres roller og funksjoner. Når dansen er mellom tre blir det enda viktigere å ta hensyn til hverandre.

I filmen under får du se noen betraktninger rundt dette.