Voksne sitt ansvar

Når barn skal samhandle via tolk, må de voksne rundt barnet ha kunnskap om hva tolking innebærer. De voksne må også evne å vurdere hvordan denne praksisen fungerer for barna.

Det er de voksne som bestemmer at det skal være tolk til stede, og som bestiller tolk på vegne av barn. Når barn skal samhandle via tolk, må de voksne rundt barnet ha kunnskap om hva tolking innebærer. De voksne må også evne å vurdere hvordan denne praksisen fungerer for barna. For å få best utbytte av denne modulen, bør du først lese modulene; Hva er tolking?, Barn og tolking og Tolkens oppgaver. Der ser vi på hvordan samtaler med tolk fortoner seg litt annerledes enn direkte samtaler, hvordan barn forholder seg til tolking og hva tolking krever av barna.

Tilgang på tolk gir mulighet til deltakelse i situasjoner der ikke alle kan tegnspråk. Men det er viktig å være klar over at en tolk alene ikke sikrer inkludering av tegnspråklige barn. Voksne rundt barnet er viktige støttespillere, og det er noen sårbarheter ved tolket samhandling.

Forventninger

Vi er heldige som har gode rettigheter og tilgang på offentlig tolketjeneste i Norge. Før en bestiller tolk, er det lurt å stille seg noen spørsmål og reflektere rundt disse.

• Hvorfor engasjerer vi tolk?
  Vi bestiller tolk i situasjoner der to eller flere ikke har et felles språk. For tegnspråklige barn kan det være på arenaer der andre bruker talespråk, som for eksempel på fritidsaktiviteter, i familieselskap, ekskursjoner med barnehagen, hos legen etc. Målet med tolk er at barnet skal få tilgang til det som blir sagt på talespråk. Men er det gitt at dette vil fungere helt av seg selv?
  
• Hvilke forventninger har vi til situasjoner med tolk?
  Vi har sett at både blikkontakt, forsinkelser i samtalen og turveksling fører til at samtaler med tolk blir litt annerledes enn direkte samtaler. Dette kan føre til at det blir vanskelig for et tegnspråklig barn å henge med i samtalen, spesielt hvis det er mange deltakere.
  
• Får jeg like god kontakt med barnet via tolk?
  Det kan oppleves litt rart når barnet ikke ser på deg hele tiden, men på tolken. Du skal likevel se på og forholde deg til barnet underveis i samtalen. Vær oppmerksom på barnets respons på det du sier, både den som kommer via tolken og den du ser hos barnet.
  
• Hva tenker vi at tolken kan bidra med?
  Tolkens oppgave er å utføre et språkarbeid. Tolken skal tilpasse seg situasjonen og deltakerne, men har ikke ansvar for at de som snakker sammen forstår hverandre. I situasjoner med barn kan vi ikke overlate ansvaret for barnet til tolken.
  
• Hvilket ansvar har voksne i situasjoner med tolk?
  Voksne rundt barnet må tenke gjennom om barnet har mulighet til å være delaktig via tolk. Det er ikke tolken sin oppgave å ivareta barnet. Det ansvaret har de andre voksne. De må ha et blikk på barnet og hvordan barnet er delaktig i situasjonen.
  
• Hva kan vi forvente av barna?
  Vi har sett at barn ser ut til å forstå tolkens rolle i strukturerte situasjoner, der en voksen har styringen på samtalen/aktiviteten. Det er likevel ikke gitt at de forstår hva som blir sagt, eller vet hvordan de selv kan opptre.

Bruk samtalemateriellet Tolking, hva er det? for å forberede barna på situasjoner med tolk. Snakk om hva en tolk gjør, hva som kan være vanskelig med tolk og hva de kan gjøre hvis de ikke forstår hva tolken sier.

Samtalemateriell

Bruk nettressursen «Tolking, hva er det?» når du skal snakke med barn om tolking. Her kan dere se eksempler på tolking i praksis, og få tips til hva dere kan snakke om.

Gå til samtalemateriell

Muligheter og begrensninger

Tolk gir tegnspråklige barn, unge og voksne mulighet til å delta på talespråklige arenaer. Med tolk kan tegnspråklige barn delta på for eksempel svømmetrening og andre fritidsaktiviteter. Vi har vært inne på at direkte kommunikasjon er lettere, og har andre kvaliteter enn samtaler og deltakelse via tolk. Derfor må vi være oppmerksomme på at deltakelse med tolk ikke nødvendigvis oppleves som likeverdig deltakelse.

Voksne tegnspråklige, som deltar i gruppesamtaler med flest talespråklige, sier at det ofte er vanskelig å komme til ordet. De kan også oppleve at når de får ordet, så blir det gjerne feil timing og deres bidrag dør ut. Vi må være oppmerksomme på at barn som deltar i samhandling med tolk, kan oppleve at det blir vanskelig å bidra i samtaler der det er mange deltakere.

En annen utfordring med å delta i store grupper med tolk, er det sosiale. Studier som er gjort med voksne døve som samhandler med tolk på sin arbeidsplass, viser at det kan være vanskelig å bli kjent på det personlige plan (Young, Oram og Napier, 2018). Mange opplever at de i tolkede samtaler møter bare språket, mens de i direkte samtaler møter personen og språket.

I filmen under møter vi Mia som går på turn med tolk. Hun og mor deler sine tanker om hvordan dette fungerer.

Velg variant:

Tekst

Aktiver videoavspiller

Video

Sosialt samspill

2:40

Tilgjengelighet og inkludering

Tolk er viktig i et tilgjengelighetsperspektiv. Mange tegnspråklige har stor glede av mulighetene tolk gir til å delta på for eksempel turntrening, i familieselskap, på et foredrag osv. Vi skal likevel være klar over at deltakelse med tolk ikke er det samme som inkludering. Når det gjelder barn er det viktig at voksne har et bevisst forhold til de begrensingene som ligger i det å være deltaker med tolk.

For barnas språkutvikling og følelse av tilhørighet, er det viktig at tegnspråklige barn også har tilgang på miljøer der de kan snakke direkte med andre, på tegnspråk. Språkrådet er tydelig på at tolk ikke kan erstatte tilgang på tegnspråkmiljø.

Vise vei

Når barn skal begynne å samhandle med tolk, er det viktig at de voksne rundt barnet er med og støtter barnet. I modulen Barn og tolking/språkkompetanse, fikk vi se en situasjon der en voksen støttet barnet i en tolkesituasjon. Vi fikk også noen innspill fra en mor og en pedagog som selv er døve, og har erfaring med tolk. De mener at det er viktig at barna får se tolk i praksis og prøve seg frem sammen med trygge voksne.

Du kan se den samme filmen her, og hva de sier om sin egen rolle når barna skal samhandle med tolk.

Velg variant:

Tekst

Aktiver videoavspiller

Video

Språkkompetanse

2:43

I neste film møter vi hørende foreldre som ikke hadde noen erfaring med tolk fra før. Hva tenker de om tolking for sitt tegnspråklige barn?

Velg variant:

Tekst

Aktiver videoavspiller

Video

Foreldres rolle

2:37

Foreldrene opplevde at det å ha med seg tolk i en slik situasjon fungerte fint. Det var godt å få være der som foreldre, uten å selv måtte tolke for barnet. Men de understreket også at de måtte være til stede. Johannes hadde sett og prøvd tolking i barnehagen, sammen med pedagog som også er døv. Det kan være en trygghet for alle parter om tegnspråklige barn har rollemodeller som kan vise dem vei i tolking. Men uansett døv eller hørende, foreldre vil alltid være viktige støttespillere.

Tegnspråklige barn kan introduseres til tolking relativt tidlig. Når voksne skal støtte barna på veien, må hele laget rundt barnet være med. Både pedagoger og foreldre kan bruke samtalemateriellet «Tolking, hva er det?» når de skal snakke med barna om tolking. Barnehage, skole, rådgivere og foreldre må gjerne ha tolking på dagsorden i sitt samarbeid, utforske og evaluere denne praksisen sammen. Tolkene og tolketjenesten er også viktige samarbeidspartnere.

Gradvis vil barna finne ut av hvordan det fungerer med tolk. Etter hvert som de vokser til, vil de kanskje være i situasjoner med tolk på egenhånd. I fagrapport om kommunikasjon med barn via tolk, påpeker Kanstad og Gran (2016) at det kan være vanskelig for barn å argumentere for sine rettigheter.

Et annet forhold vi bør være oss bevisst er at tegnspråklige barn også lærer seg strategier for å samhandle med hørende, ikke-tegnspråklige på egen hånd. Om det så hadde vært mulig å ha med seg tolk over alt, er det nok ingen som ønsker å komme drassende med tolk i enhver samtale eller situasjon.

Barns rettigheter, maktaspektet

Et viktig mål med å heve kunnskapen om tolket samhandling, er at barn skal bli trygge på å kommunisere via tolk. De voksne må reflektere med barna om hva tolking er, slik at også barna får en god forståelse av det å delta i tolket samhandling.

For barns deltakelse, nå – og i fremtiden, er det viktig at de selv kan vurdere de situasjoner der de samhandler via tolk. De trenger både en god forståelse av kommunikasjonssituasjonen, og et språk til å kunne uttrykke når samhandlingen ikke er god. Det er viktig at de blir trygge på at det er greit å si fra når ting ikke fungerer.

Tolken er ofte den eneste som behersker begge språk. De andre samtalepartene har ikke mulighet til å kontrollere om det tolken sier er riktig. I modulen om tolkens arbeidsoppgaver var vi inne på at refleksjon rundt etikk og yrkesutøvelse er en viktig del av tolkens arbeidshverdag. Kanstad og Gran (2016) argumenterer for at tolker bør ha spesiell trening eller sertifisering i å tolke for barn. Slik er det ikke i dag (2021). Da er det ekstra viktig at tolken, og de som har ansvar for barnet, er oppmerksomme på sårbarheten ved tolket samhandling.

Dette sitatet er fra en tegnspråklig voksen som har erfaring med tolking siden barneskolen. Vedkommende fikk aldri noen form for veiledning eller opplæring i tolking. Det kom bare en tolk. Både den tegnspråklige og de andre tok for gitt at tolken tolket alt, men etter hvert begynte den tegnspråklige å forstå at det ikke alltid var slik. Denne forståelsen bør alle parter ha når de inngår i samtaler med tolk. I tolkesituasjoner med barn, er det ekstra viktig at tolken sier ifra hvis hun føler seg usikker på om oversettelsen ble riktig. De andre voksne må samarbeide med tolken underveis og gjøre avklaringer dersom det kommer noen «god dag mann økseskaft-replikker».

Sårbarhet ved tolket samhandling

Kommunikasjon generelt er et risikabelt prosjekt. Det er ingen garanti for at vi skjønner hverandre når vi snakker sammen. Som vi var inne på i modulen «Hva er tolking?», under samtale og samtalens maskineri, så krever felles forståelse et godt stykke språkarbeid. Elementer som blikkontakt, tolkens prosesstid, turtaking og respons fører til at samtaler via tolk blir litt annerledes enn direkte samtaler. Når vi snakker sammen via tolk, kan denne annerledesheten føre til en ekstra sårbarhet for misforståelser.

Vi kan ikke ta for gitt at en tolk alltid klarer å gjengi alt som blir uttrykt. Selv dyktige og erfarne tolker kan snuble og gjøre feil. Det faktum er det viktig at alle parter er klar over, og anerkjenner. Hvis det er noe som skurrer, eller noe en ikke forstår, er det en god regel å be om å få gjentatt det som ble sagt. Men det er ikke gitt at barn er klar over at de ikke forstår. Barn må få tid til å utvikle sin kompetanse i det å samhandle via tolk. De må se at voksne kommuniserer via tolk og selv få mulighet til å snakke med andre via tolk, med støtte fra voksne. I samtalemateriellet «Tolking, hva er det?» stiller Krølle flere spørsmål om tolking. Disse kan dere bruke til å utforske hva som kan være utfordrende når man snakker med andre via tolk.

Et annet sårbart punkt er at en tolk alltid vil være et slags filter mellom de som snakker sammen. Samtalepartenes ytringer oversettes og presenteres av tolken, og vil bli farget av det. Det er for eksempel vanskelig for en tolk å fullt ut gjenspeile et barns språklige ytringer. Små barn har begrenset språkkompetanse og det påvirker hvordan de uttrykker seg. Ord og tegn kan være utydelige, og de gir ofte ikke all den bakgrunnsinformasjonen som er nødvendig for å forstå det de ønsker å fortelle. Hvis tolken fyller ut «hullene» og oversetter barnets språklige ytringer til mer utfyllende ytringer, kan det gi et feil bilde av barnet og dets språkkompetanse. Se for deg at dette skjer første gang du møter et barn via tolk, eller i en kartleggingssituasjon. Hvilke konsekvenser vil det få for ditt inntrykk av barnet? Og hvordan vil tolkens presentasjon av dine ytringer påvirke barnets inntrykk av deg?

Tolken beskriver dette som et sjeldent møte. Det er få som har et bevisst forhold til hvordan en tolk kan påvirke samtaledeltakernes inntrykk og forståelse av hverandre.

Samarbeid og faste tolker

Som i mange andre situasjoner er godt samarbeid et bra utgangspunkt for å lykkes. Når du skal snakke med barn via tolk, er det en stor fordel at du har kunnskap om tolking. Hvordan du skal samarbeide med tolken vil variere ut ifra hvilken situasjon det er snakk om. Men uansett om du er pedagog, helsepersonell, rådgiver eller trener, er det lurt å ha en samtale med tolken på forhånd. Ofte er det lurt å involvere foresatte, og eventuelt barnet, i en slik forberedelse. Snakk sammen om de forventinger dere har til hverandre for at det skal bli en god situasjon. Hva er målet med aktiviteten, hva bør dere særlig være oppmerksomme på og annet dere eventuelt lurer på.

Velg variant:

Tekst

Aktiver videoavspiller

Video

Faste tolker

1:57

Tolker som kjenner situasjonen og de som deltar har bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. For at barn skal få en god og trygg opplevelse av samhandling med tolk, må det etterstrebes å tilby faste tolker. Faste tolker skaper trygghet og bedre kvalitet på tolkingen.

I denne modulen har vi vært gjennom hva alle voksne rundt barna bør vite om tolket samhandling, og hvordan de kan være en støtte for barna. I neste modul retter vi blikket mot barnehage og opplæring. Vi skal se noen eksempler på situasjoner med tolk og reflektere rundt hva som skjer.