Tolkens oppgaver

Når tegnspråklige barn skal delta i situasjoner der ikke alle kan tegnspråk, kan det være en løsning å bestille tolk. Men vi kan ikke forvente at barn intuitivt forstår hva en tolk er og gjør.

Sist oppdatert: 20. mai 2025 14:34

Det er stor forskjell på det å tolke i situasjoner med barn, sammenlignet med det å tolke for voksne samtalepartnere. Sitatet over er fra en tolk som mener at mange vegrer seg for å tolke for barn. Hva er en god tolkebruker? Hvem er det som bruker tolken? Og hva er egentlig tolken sin jobb?

Barn forholder seg til tolken på en litt annen måte enn voksne. De forstår at de kan se på tolken for å få med seg hva som blir sagt på talespråk. Men for barna, så er tolken også en voksenperson. Vi kan ikke forvente at barn forstår hva som er tolkens arbeidsoppgaver og ikke. Voksne kan også være i tvil om tolken kan gjøre andre oppgaver, og hvordan de skal forholde seg til tolken.

I denne modulen vil du få en innføring i tolkens yrkesprofesjon. Du får møte tolker som forteller hva de tenker om å tolke i situasjoner med barn. Men vi starter med noen betraktninger rundt begrepet tolkebruker.

Fra bruker til deltaker

Begrepet tolkebruker blir ofte forstått som den/de døve som deltar i samhandling med tolk. I faglitteratur om tolking brukes benevnelsen primærdeltaker fremfor tolkebruker, og da refereres det til alle som deltar i samtalen.

Haualand, Nilsson & Raanes (2020) viser til at det å bruke en tolk, gjenspeiler en forståelse av at vi kan sende budskapet vårt frem og tilbake gjennom tolken. Som om tolken er en kanal. Tolker brukes ikke, de leverer en tjeneste som gjør at de som ikke har et felles språk kan snakke sammen. For å utføre språkarbeidet, må tolken inngå i det samarbeidet som gjøres når vi snakker sammen. Men tolken i seg selv er ikke part i samtalen. For å markere forskjellen i deltakerstatus, benevnes tolken som en ratifisert deltaker.

Dette er kanskje litt uvante begreper, men språket vi bruker har noe å si for hvordan vi forstår verden rundt oss. Språk skaper virkelighet, og med denne modulen ønsker vi at dere blir kjent med begreper fra faglitteraturen.

Tolken som profesjonsutøver

Tolking er en relativt ung profesjon, og det finnes mange måter å omtale tolker på. Døvetolk, tegnspråktolk, minoritetstolk og innvandrertolk er slike benevnelser. Alle disse viser til den minoritetsspråklige deltakeren. Med det, reduseres tolken til en person som bare utfører en tjeneste for minoritetsspråklige. Partene, altså primærdeltakerne, har behov for å kommunisere med hverandre. Tolken tolker mellom begge (eller flere) språk, og er like viktig for den som ikke behersker det aktuelle minoritetsspråket.

En tolk utfører et språkarbeid og går inn i situasjoner og relasjoner for å levere sin tjeneste til alle primærdeltakere. I mange tilfeller, spesielt i nære og private samtaler, kan tolken oppleves som et «nødvendig onde». Primærdeltakerne har ingen mulighet til å kontrollere kvaliteten på tolkingen, og de må stole på at tolken ivaretar alle parter sin interesse. Etikk er sentralt i mange profesjoner, og for tolker er refleksjon rundt sin rolle en sentral del av profesjonsutøvelsen.

Et av grunnprinsippene for tolker sin yrkesutøvelse er at de skal tilstrebe så presise oversettelser som mulig, uten å legge til eller trekke fra noe. De skal kun tolke det som blir sagt. Et annet prinsipp er at de skal være upartiske. Det vil si at de ikke skal blande seg inn i dialogen. Strengt tatt vil det si at tolken ikke skal hilse, stille eller svare på spørsmål. Men en slik tilnærming vil i mange sammenhenger vekke oppsikt.

Hva som er passende rolleutøvelse, vil variere fra situasjon til situasjon. Tolken vil for eksempel måtte utøve sin rolle ulikt i en rettsak enn i et familieselskap. I en rettsak er det viktig at tolken opptrer formelt. I et familieselskap vil samme opptreden oppleves som ufint. Der er det forventet at du hilser og byr litt på deg selv.

Anbefalt litteratur

Haualand, Nilsson & Raanes (2020), Tolker og tolking – en introduksjon, kap 1 i Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse

Bilde av omslaget på boken Tolking - Språkarbeid og profesjonsutøvelse.

Tolke for barn

Samtaler med barn er på mange måter forskjellig fra samtaler med voksne. I fagrapport om kommunikasjon med barn via tolk, påpeker Kanstad og Gran (2016) at tolker må innta en litt annen rolle når det er barn med i bildet. Det er vanskelig for barn å argumentere for sine rettigheter. Derfor blir tolkens yrkesetiske krav viktigere å sikre ved tolking for barn enn ved tolking for voksne. De anbefaler at tolker har spesiell trening eller sertifisering i å tolke for barn. Per i dag finnes det ikke en spesiell kvalifisering for å tolke i situasjoner med barn.

I filmen under får du møter tolker som deler sine tanker og erfaringer om det å tolke i situasjoner med barn.

Sentrale tema tolkene løfter frem er:

Tolkens rolle og handlingsrom
Tolken kan ikke innta en formell og distansert holdning i samtaler med barn. Tolken må kanskje holde i hånda, svare på direkte spørsmål og fortelle litt om seg selv.
Barns språk og språkutvikling
Tolkene må gjøre språkvalg som er tilpasset barnets språkutvikling. De må finne ut av hvilke tegn barna bruker, og hvilke tegn de forstår. Det kan også være utfordrende dersom barna har et umodent språk og ikke utfører tegnene riktig.
Trygghet
Det er en stor fordel at tolken og barna kjenner hverandre og har en god relasjon. Det er lettere for tolken å gjøre en god jobb når hun har god kjennskap til barnets språkkompetanse, og den situasjonen de er i.
Gjenspeile barnets stemme
Tolkene prøver å gjenspeile barna i sin tolking, men å få frem barns stemme via en voksen krever sin tolk.
Tolken må være ekstra oppmerksom på alle de små signalene i samtalen. Hvis barnet uttrykker usikkerhet, eller har oppmerksomheten rettet mot noe helt annet, må tolken formidle det. Slik kan de andre voksne lettere følge opp initiativene fra barnet.
Samarbeid med de voksne
Tolken kan ha behov for å få støtte fra andre voksne som kjenner barnets uttrykksformer. Det er en stor fordel at de voksne som har ansvaret for, eller skal kommunisere med barn via tolk, kjenner til hva som kreves for å få til god samhandling med tolk.
Ansvarsfordeling
Tolkens oppgave er først og fremst språkarbeid. Det kan være en hårfin balanse mellom det å tolke og det å passe på at barnet får med seg det som blir sagt. Omsorgen for, og ansvaret for at kommunikasjonssituasjonen fungerer, skal ligge på de andre voksne i situasjonen. Selv om samtalen går via tolk, må den som møter barnet på helsestasjonen, i barnehagen, på trening osv., ha sin oppmerksomhet rettet mot barnet.

Strategier

I kapittelet Hva er tolking? var vi inne på at blikkontakt, tolkens prosesstid og turtaking gjør at samtale med tolk får en litt annen dynamikk. Barn har gjerne ikke så mye erfaring med å samtale via tolk. Noen ganger må tolken gjøre noen grep for å hjelpe til slik at det skal fungere. Voksne som snakker med barn via tolk må være oppmerksom på at det kan være vanskelig for barna å se på både tolken og alt det andre som skjer i en samtale. For å få til den dansen vi har vært inne på, må både tolken og den/de andre voksne ta hovedansvaret og føre barna i dansen.

I filmen under kan du se at tolken gjør et grep for å kompensere for at barnet ikke kan ba blikket festet flere steder samtidig.

Tolken sier at en må jobbe seg frem til noen strategier. Hvordan de løser dette i situasjoner med barn, vil nok være annerledes enn strategiene som brukes i forhold til voksne.

Avgrenset ansvar

Tolken sin jobb er å utføre et språkarbeid. Selv om tolken må utøve sin yrkesrolle på en litt annen måte med barn, har ikke tolken ansvar for at kommunikasjonssituasjonen fungerer for barnet. Tolker har fortalt oss at de har opplevd at alt ansvar for det tegnspråklige barnet overlates til dem. En slik ansvarsfraskrivelse vitner om manglende kunnskap om tolking og tolkens oppgaver. Neste modul handler om de voksne sitt ansvar, og hvordan voksne kan veilede barna og legge til rette for god praksis når de skal kommunisere via tolk.