Tolk i barnehage og opplæring

En tolk kan ikke erstatte tegnspråklig kommunikasjon. Barnehager skal legge til rette for tegnspråklig kommunikasjon med barn som har nedsatt hørsel, og som har tegnspråk som er av sine språk.

En tolk kan ikke erstatte tegnspråklig kommunikasjon. Barnehager skal legge til rette for tegnspråklig kommunikasjon med barn som har nedsatt hørsel, og som har tegnspråk som er av sine språk. Ansatte i barnehagen må ha god tegnspråkkompetanse for å støtte barnets språkutvikling. Elever som har opplæring i og på tegnspråk bør få undervisning av lærere som kan formidle fagstoffet på tegnspråk. Undervisningen kan unntaksvis foregå ved bruk av tolk.

I noen situasjoner kan det imidlertid være nødvendig å engasjere tolk, for å legge til rette for at tegnspråklige barn får tilgang til samme informasjon og mulighet til å være like delaktige som de andre. Eksempelvis ved besøk av eksterne, eller turer til for eksempel museer og teater der barna møter andre som ikke kan tegnspråk. Det kan være fristende å spare penger og bruke en fra barnehagen/skolen som tolk i slike sammenhenger. Men ansatte som kan tegnspråk har ikke utdanning i å tolke. Tolking er et eget fag som krever mer kompetanse og trening enn «bare» språkferdigheter. Barna bør møte kvalifiserte tolker i slike sammenhenger. Situasjoner med tolk er også en arena for refleksjon og læring. Med tolk får dere anledning til å gjøre dere erfaringer og snakke om tolking.

En god ting kan ikke sies for ofte; voksne rundt barn må ha kunnskap og et bevisst forhold til hva vi gjør når vi engasjerer tolk.

De første temaene i denne modulen tar utgangspunkt i situasjoner i barnehage, men er også relevante i skolesammenheng. Modulen inneholder en liten film fra praksis, tips til litteratur. Refleksjonsspørsmålene er basert på de foregående modulene: Hva er tolking? Barn og tolking, Tolkens oppgaver og Voksne sitt ansvar. De siste temaene i modulen retter seg mer mot skole/ opplæringssituasjon, men problemstillingene er også aktuelle for barnehagen.

Forberedelser

Fagrapporten Kommunikasjon med barn via tolk (Kanstad og Gran, 2016) bygger på litteratur om tolking for barn og observasjon av tolkesituasjoner i barnehage. Selv om datamaterialet er basert på hørende, minoritetsspråklige barn, er problemstillingene som reises like aktuelle for tolking mellom talespråk og tegnspråk. Den store forskjellen er at minoritetsspråklige barn etter hvert vil lære seg norsk, og at tolkebehovet ikke trenger å være langvarig. Døve/hørselshemmede barn vil aldri lære seg å høre. De i barnehagen som ikke kan tegnspråk kan imidlertid lære seg tegnspråk, og gradvis bli i stand til å kommunisere direkte med tegnspråklige barn. Vi sier gradvis, da det å lære seg et nytt språk er en lang prosess.

Mange av de utfordringene som beskrives og diskuteres i rapporten sammenfaller med de samtaler vi har hatt med fagpersoner, samt egne observasjoner i barnehager og fritidsaktiviteter med tolk.

Før dere engasjerer tolk i barnehagen/skolen, vil vi anbefale at personalet går gjennom modulene i denne ressursen om tolking og barn. Reflekterer rundt:

• Hvorfor har vi behov for tolk?
• Hva kan tolken bidra med, og ikke?
• Hvordan kan vi være en støtte for barna?
• Hvordan vil tolken påvirke vår praksis?
• Hvordan kan vi samarbeide med tolken?

Tolk i ulike situasjoner

Kanstad og Gran (2016) peker på at det er lettere å tolke i strukturerte situasjoner. Når det er klare rammer for en aktivitet der en voksne styrer samtalen, er det lettere for barn å forholde seg til tolket samhandling. Se for deg en samtale via tolk mellom en voksen og et barn. Tre parter som har god oversikt over hvem som sier hva og hvordan de andre responderer på det som blir sagt. Slik som denne illustrasjonen viser.

I både barnehage og skole kan samtalen i seg selv være en aktivitet, der barna får utfolde seg og der tema for samtalen blir til underveis. Ingen vet hvilken retning det går, det er deltakernes initiativer og responser som bestemmer det. I denne type samtaler kan det være utfordrende for tolken å få med seg alt som blir sagt, og hvem som sier hva. Og for den som får samtalen via tolk, blir det vanskelig å henge med og være en aktiv deltaker.

I filmen under kan du se et klipp fra et måltid i en barnehage. Her er det det er mange deltakere og tema for samtalen rundt bordet er ikke satt. Tolken er primært til stede for den tegnspråklige voksne. Tre av barna er tegnspråklige, og de lener seg også til tolken i løpet av samtalen. Legg merke til hvordan den voksne sitt blikk på tolken påvirker hvor i samtalen hun kommer inn med sine responser.

Velg variant:

Tekst

Aktiver videoavspiller

Video

Ustrukturerte situasjoner

4:14

Her så vi at den voksne ble litt hengende etter i samtalen. Hennes respons kom ofte litt sent og samtalen hadde allerede gått videre. Denne type forsinkelse representerer en begrensning i spontane reaksjoner og umiddelbar deltakelse.

Språklig minoritet/majoritet

Når noen er i språklig mindretall, kan det for den/dem bli vanskeligere å være en aktiv deltaker i tolkede samtaler. De som er i språklig flertall, blir ofte de som holder samtalen i gang.

I modulen Barn og tolking ligger det flere klipp fra en situasjon med tolk på Vitensenteret. Her var det tre tegnspråklige barn som deltok i et opplegg med kjemi- og fysikktriks. Forsker-Frederic var den eneste som ikke kunne tegnspråk og ble den språklige minoriteten.

Det forsker-Frederic opplevde som litt utfordrende var tolkens prosesstid, som fører til den forsinkelsen som vi har pekt på. Han fikk ingen respons fra barna før tolken hadde tolket ferdig. Hadde det vært hørende talespråklige barn på samme arrangement, kunne det fort blitt en annen dynamikk i samtalen. De hørende kunne ha kommet med umiddelbar respons direkte til forsker-Frederic. Da er det slett ikke sikkert at de tegnspråklige barna hadde rukket å komme til ordet. I samtalemateriellet som er laget til barna, forteller Krølle om en slik opplevelse.

Ekstra sårbart blir det dersom de er i mindretall, eller den eneste tegnspråklige. En voksen person har uttrykt denne opplevelsen slik:

Refleksjon

• Hva kan vi gjøre for å legge til rette for gode situasjoner med tolk?
• Hva skal vi være oppmerksomme på?
• Hvordan kan vi gripe inn hvis vi ser at det ikke fungerer?
• Hva må vi være spesielt oppmerksomme på i ustrukturerte situasjoner?

Samarbeid med tolk

Kanstad og Gran (2016) påpeker at det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagelærer og tolk, og at de har felles forståelse av hverandres ansvar og rolle. Det er barnehagelærer sin oppgave å passe på at barn som ikke deler språk med andre, får mulighet til å delta likeverdig i barnehagens språklige felleskap. I situasjoner der det kreves tolk for å få til dette, må barnehagelærer være oppmerksom på barnet og påse at kommunikasjonssituasjonen fungerer.

Samhandling via tolk må erfares, prøves og læres. Det kan være lurt å starte med tolk i strukturerte situasjoner med få deltakere, og øke kompleksiteten etter hvert som både dere og barnet får mer erfaring med tolking.

I modulen Voksne sitt ansvar peker vi på betydningen av faste tolker og et godt samarbeid med dem. Spesielt for barn, er det viktig å ha en tolk de kjenner og er trygg på. Både med tanke på det relasjonelle og kjennskap til barnets språk. Faste tolker som kjenner samtaledeltakerne og situasjonene de er i, har bedre forutsetning for å gjøre en god jobb.

Snakk med barna

Vi kan ikke forvente at barn håndterer kommunikasjon via tolk helt av seg selv. Før dere skal inn i en situasjon med tolk, kan dere bruke samtalemateriellet «Tolking, hva er det?» sammen med barna. Der møter dere Krølle som er 4 år, og går i en barnehage der de snakker både tegnspråk og norsk. Krølle har noen erfaringer med tolk og det er mye han lurer på. Ressursen inneholder klipp fra tolkesituasjoner og tips til hva dere kan snakke om.

Uavhengig av egen tolkeerfaring, vil vi anbefale at du går gjennom alle modulene i Tolking og barn før du snakker med barna. Det finnes ikke én fasit for alle situasjoner. Den største feilen du kan gjøre er å engasjere tolk og tenke at tilgang på språk og deltakelse er ivaretatt. Bruk den kunnskapen du tilegner deg, og eventuelt egne erfaringer når du utforsker tolking sammen med barna. Målet er ikke å fullt ut håndtere situasjoner med tolk med det første, men at barna skal få et bevisst forhold til tolking. Barn som erfarer tolking og blir klar over muligheter og begrensninger, vil på sikt bli i stand til å ivareta sine egne interesser og rettigheter.

Jevnaldrende i sosialt samspill

For en tolk kan det være lettere å tolke i strukturerte situasjoner. I skolesammenheng, kan en strukturert situasjon være i et klasserom der lærer snakker mest og har god kontroll på hvem som får ordet. Men slik er det jo ikke alltid i et klasserom. Det kan være mange samtaler og mye som foregår. I slike situasjoner kan det være vanskelig for tolken å få med seg alt, og hen må gjøre et utvalg av hva som skal tolkes. Og hva er viktigst – det læreren sier, eller kommentarer fra de andre i klassen? Skolen er en viktig arena for vennskap og sosialt samspill med jevnaldrende. Den største utfordringen med tolk i opplæringen kan være deltakelse i de ustrukturerte situasjonene gjennom skoledagen.

I samtaler med tolker som jobber i grunnskolen, kom det frem at det kan være vanskelig å tolke alt i sosiale situasjoner.

Ansvar og evaluering

Avslutningsvis vil vi igjen peke på det ansvaret som ligger hos de voksne. Foreldre, ledere og pedagoger må se på tolking som en praksis som alle parter må gå inn i med kunnskap og forventningsavklaringer. Tolken er der for alle, ikke bare det tegnspråklige barnet/eleven. Det er ikke barna som har ansvar for at situasjoner og opplæring med tolk fungerer. Pedagoger må sørge for at det blir gjennomført jevnlige evalueringer av hvordan situasjoner og opplæring med tolk fungerer for barna.

Suksesskriterier

• Anerkjenne at tolking ikke er det samme som direkte kommunikasjon
• Kunnskap om hva tolking innebærer, hvordan det påvirker samtale og deltakelse
• Samarbeid med tolken(e)
• Evaluere hvilket utbytte barnet/eleven har av tolking
• Barnets språklige ferdigheter og kommunikativ kompetanse
• Faste tolker med riktig kompetanse

Andre ressurser

Filmen Tegnspråktolk i videregående skole – en veiledning er produsert av Supervisuell for NTNU, med støtte fra Extrastiftelsen. Fagansvarlig er Sigrid Slettebakk Berge som har forsket på tolking i videregående skole.

Berge har også skrevet en rekke artikler om tolket undervisning for døve og hørselshemmede elever, rettet mot lærere.

Aktuelle artikler av Berge m.fl