Tolk på fritiden
Det er ikke sikkert det er riktig med tolk i alle situasjoner, og en tolk løser ikke alt. Men for mange kan tolk gjøre det litt lettere å delta på fritidsaktiviteter og i sosiale sammenhenger.
Tegnspråklige barn kan ha nytte av tolk på ulike arenaer på fritiden. Det kan for eksempel være i idrett- og kulturtilbud og i sosiale sammenhenger som bursdager og familiesammenkomster. Foreldre til barn som skal samhandle via tolk, må ha god kunnskap om tolking. Slik kan de bedre være en støtte for barnet og legge til rette for at tolking kan bli en ressurs. Det er ikke sikkert det er riktig med tolk i alle situasjoner, og en tolk løser ikke alt. Men for mange kan tolk gjøre det litt lettere å delta på fritidsaktiviteter og i sosiale sammenhenger. Vi vil oppfordre foreldre til å gå gjennom alle modulene i denne ressursen, og dele råd og tips med de som skal møte deres barn via tolk.
En viktig forutsetning for at tolking skal fungere, er at alle parter har litt kunnskap om hva som er annerledes i tolkede samtaler. Og at alle gjør en innsats for at kommunikasjonssituasjonen skal kunne fungere så godt som mulig. «Råd og vink» er en hurtigveiledning med noen konkrete råd og tips. Innholdet foreligger også som en brosjyre (PDF) som kan skrives ut. Denne kan være fin å gi til for eksempel fritidsledere og trenere. Snakk også med tolkene, de vil være gode samarbeidspartnere for å få tolkingen til å fungere best mulig for ditt barn.
I brosjyren «Råd og vink» henvises det til nettressursen «Tolking og barn» som gir mer utfyllende informasjon. Via nettressursen får en også tilgang til samtalemateriellet som er laget for barn. En ressurs som også kan gi voksne et godt innblikk i tolkesituasjoner, fra barnas perspektiv. Det kan være opplysende for trenere, instruktører, famille og venner å se denne grunnleggende innføringen i hva tolking er. Og ikke minst hvordan tolking kan fungere – og ikke fungere.
Det er NAV som forvalter og organiserer tolketjeneste for døve, hørselshemmede og døvblinde. Barn kan få vedtak på tolk til fritidsaktiviteter, det som kalles «dagliglivets gjøremål». For mer informasjon om søknad og utprøving av tolking for barn, se på nettsiden NAV/Kunnskapsbanken eller ta kontakt med NAV hjelpemiddelsentral i ditt fylke.
Råd og vink
Mange tegnspråklige barn deltar på fritidsaktiviteter med tolk. Som trener/leder for idrett og kulturtilbud, familie, eller en del av nettverket til tegnspråklige barn, er det ikke gitt at du vet hvordan du bør opptre i situasjoner med tolk. Hva kan du gjøre for å legge til rette for en situasjon der alle er inkludert? I dette avsnittet (Råd og vink) går vi gjennom det viktigste du bør vite om tolket samhandling. Hvis du ønsker å lære mer om tolking, kan du se flere moduler på denne temasiden om Tolking og barn.
Tolken er der for alle, og bistår med oversettelse mellom norsk og tegnspråk. Tolken sin oppgave er å tolke. Det er de andre voksne som har hovedansvaret for å skape et felleskap og legge til rette for at alle kan være med. Dette høres kanskje litt skummelt ut? Husk at tolken, foresatte, og i noen tilfeller barnet selv, er dine allierte. De kan ha mange gode forslag til hvordan dere kan samarbeide. Det kan være lurt å spørre dem hvis du lurer på noe om tegnspråk og tolking.
Filmen viser noen klipp fra en turntrening, og en mor som deler sine erfaringer med bruk av tolk på fritidsaktiviteter.
Noen tips
… er den tiden tolken trenger for å oppfatte, forstå og oversette til tegnspråk det som sies. Dette fører til at de som ser på tolken får replikkene litt senere enn de andre. Hvis du for eksempel sier «klar, ferdig, gå» kan det ta litt lengre tid før beskjeden kommer frem via tolk. Hvis du stiller et spørsmål til gruppa, bør du vente til tolken har tolket ferdig, før du lar noen svare.
Selv om det kan føles rart med mindre blikkontakt, snakk direkte til den tegnspråklige. Se på den du snakker med. Noen ganger kan det være lettere for dere begge om du gir barnet direkte instruks. I klippet fra turntrening valgte treneren å be Mia se på henne for å vise bevegelsen. Ikke vær redd for å prøve å snakke direkte til det tegnspråklige barnet. Du kommer langt med å bruke gester, kroppsspråk og vise bevegelser.
Som mor i filmen var inne på, så kan det være utfordrende for tegnspråklige barn å bli en del av en gruppe med ikke tegnspråklige. Samarbeid med foreldre, barnet og tolken om hvordan hele gruppa kan få litt informasjon om hvorfor det er tolk til stedet og hva tolken gjør.
slik at de som ikke har et felles språk lettere skal kunne forstå hverandre. Tolken må derfor ansees som alle «sin» tolk.
… så det blir lettere å ha direkte kontakt med den tegnspråklige. Spør gjerne vedkommende om tegn, eller bruk tegnordbok.no. Alle har behov for å bli sett, hvis du prøver å få litt direkte kontakt kan det ha stor betydning.
Ressurser for å lære tegn/tegnspråk
Kanstad og Gran (2016) Kommunikasjon med barn via tolk.pdf
Ordliste med tegn fra norsk tegnspråk
www.tegnordbok.no
Interaktivt selvstudium i norsk tegnspråk for nybegynnere
www.statped.no/tegnstart
Tolk i familien
Senere er en sterk tekst om hvordan døve kan oppleve det å delta i sammenkomster der få eller ingen andre bruker tegnspråk. Teksten er fra læremiddelet Til ungdommen for livsmestring fra Statped, hvor «Senere» er en av tekstene som baserer seg på døve ungdommer sine erfaringer.
Mange døve opplever å falle utenfor i familieselskap, spesielt når de er den eneste døve til stede. De må lene seg på familiemedlemmer som kan tegnspråk for å få med seg det som blir sagt. Dette er en sårbarhet som foreldre må være oppmerksomme på og snakke om. Her er det fint å involvere både barna og øvrige familiemedlemmer for å finne en god løsning.
I kjernefamilien brukes gjerne tegnspråk slik at alle har tilgang til samtalen rundt middagsbordet, foran TV-en osv. I større familiesammenkomster, som for eksempel bursdager, dåp og konfirmasjon, er det ikke sikkert at alle kan tegnspråk. Noen opplever at det er nyttig å ha tolk når i større selskap med mange deltakere som ikke deler samme språk. I filmen under møter du Ingrid som forteller om sine erfaringer og tanker om tolk i familieselskap.
Som Ingrid sier, kan det oppleves litt rart å ha med en fremmed tolk når familien samles. Dette er imidlertid en vanesak, og mange opplever at det fungerer godt med tolk til stede. Med tolk får den/de tegnspråklige større mulighet til å delta i samtaler, og «overhøre» hva andre snakker om, uten å være avhengig av foreldre, søsken eller andre som kan bistå med å tolke.
Vi har vært inne på det i tidligere moduler, direkte kommunikasjon er alltid det beste. Det er ikke slik at man må kommunisere via tolk selv om det er tolk til stede. I mange tilfeller kan det fungere godt å snakke sammen med bruk av litt tegn. Tolken kan holde seg litt i bakgrunnen og bli tilkalt ved behov. Prøv dere frem for å finne ut hva som fungerer for dere i ulike situasjoner.
Andre ressurser
Se Til ungdommen for livsmestring for flere historier.
#døv – om fordommer språket og livet er et annet læremiddel fra Statped som inneholder fortellinger om noen av fordommene døve møter, språkets betydning, gleder og barrierer i livet. Til ettertanke og opplysning for oss alle. Juleglede belyser betydningen av å få delta i det gode selskap.
På bloggen Aurora sitt språk deles erfaringer med tolk på ferie.
I episoden om tolk i NRK-serien «Ikke bare meg?» nevnes erfaringer med tolk i familien i tillegg til mange andre erfaringer og perspektiv på tolking.
Les videre
-
Språkkompetanse Barn forstår nok ikke tolkens rolle på samme måte som voksne.
-
Barn og tolking Når tegnspråklige barn skal delta i situasjoner der ikke alle kan tegnspråk, kan det være en løsning å bestille tolk. Men vi kan ikke forvente at barn intuitivt forstår hva en tolk er og gjør.
-
Tolkens oppgaver Når tegnspråklige barn skal delta i situasjoner der ikke alle kan tegnspråk, kan det være en løsning å bestille tolk. Men vi kan ikke forvente at barn intuitivt forstår hva en tolk er og gjør.
-
Voksne sitt ansvar Når barn skal samhandle via tolk, må de voksne rundt barnet ha kunnskap om hva tolking innebærer. De voksne må også evne å vurdere hvordan denne praksisen fungerer for barna.
-
Tolk i barnehage og opplæring En tolk kan ikke erstatte tegnspråklig kommunikasjon. Barnehager skal legge til rette for tegnspråklig kommunikasjon med barn som har nedsatt hørsel, og som har tegnspråk som er av sine språk.
-
Kilder Temasiden Tolking og barn og den tilhørende ressursen Tolking, hva er det? er utviklet i samarbeid med Norges Døveforbund med støtte fra Stiftelsen Dam.
-
Innledning Denne temasiden handler i hovedsak om tolking til og fra norsk og norsk tegnspråk, men kan også være relevant for deg som møter andre minoritetspråklige barn med tolk.
-
Hva er tolking? Tolkens oppgave er å tolke mellom (minst) to språk. Tolken skal løse det språkproblemet som oppstår når to parter ikke har et felles språk.