Doaimmashehttejupmi ja máŋggalágan vuoliduvvon doaibmannávccat
Olbmot geain lea doaimmashehttejupmi dárbbašit heivehemiid olles eallima. Mánáidgárddis ja skuvllas ferte dovdat mánáid ja ohppiid oahppannávccaid.

Engasjement for læring
Veileder for bedre læringsaktiviteter for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming.
Doaimmashehttejumi birra
Utviklingshemming – også kalt psykisk utviklingshemming i diagnosesystemet – er en tilstand som oppstår i løpet av utviklingsalderen og innebærer både reduserte adaptive ferdigheter (tilpasningsevne) og kognitive funksjoner (sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning og språk). Diagnosen settes i spesialisthelsetjenesten når alle tre kriterier er oppfylt.
Utviklingshemmingsdiagnosene er gradert i lett, moderat samt alvorlig og dyp.
I tillegg får noen en uspesifisert utviklingshemmingsdiagnose. Det kan gjelde om utredningen skjer i tidlig alder, eller det er usikkerhet om funksjonsnivået.
Voksne mennesker med
- lett utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som sammenliknes med barn i barneskolealder
- moderat utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som barn i overgangsperioden mellom barnehage og skole
- alvorlig eller dyp utviklingshemming vil ha behov for tilpasninger som på noen måter kan likne på tilbud til barn under skolepliktig alder
Alle mennesker har likevel erfaring tilsvarende sin egen alder.
Ved riktige tilpasninger kan mennesker med utviklingshemming utvikle seg, lære, trives, ha en god livskvalitet og bidra i samfunn og fellesskap.
Årsaken kan påvirke pedagogisk tilnærming: For eksempel ved tilstander som Down syndrom eller Fragilt X vet man hvilke styrker og utfordringer som ofte følger med, slik at opplæringen kan målrettes bedre. Kjennskap til årsaken gir også veiledning om forventet utviklingsbane.
Om multifunksjonshemming
Dasa ii leat diagnosa, muhto kategoriija mii fátmmasta olbmuid geain leat stuora ja máŋggabealat vuoliduvvon doaibmannávccat.
Duogážin lea viiddis duođalaš doaimmashehttejupmi, mii lea ovttastuvvon eará váttuiguin mat gusket ovdamearkka dihte motorihkkii, oidnui, gullui dahje dávddaide.
Olbmot geain leat máŋggalágan vuoliduvvon doaibmannávccat, leat sorjavaččat ovttasdoaibmanguimmiin geat ipmirdit sin sániid haga, ja geat fuomášahtti leahkima ja fysalaš lagašvuođa bokte háliidit searvat oktasaš mearkkašumi hábmejeaddji doaimmaide.
Mánáidgárddiin ja skuvllain ferte ráhkadit beaivválaš sisdoalu mii lea heivehuvvon ovttaskas olbmo resurssaide ja dárbbuide, ja man ulbmil lea ovdáneapmi, oahppan ja eallinkvalitehta. Pedagogalaš joavkku ulbmilin ferte leat ráhkadit doaimmaid mat dahket vejolažžan oassálastit, hálddašit ja mat addet gullevašvuođa. Fysalaš biras ferte hábmejuvvot nu ahte bovde geahččaladdamiidda ja buriid vásáhusaide. Dearvvašvuođadárbbuid ferte fuolahit bures.

Ressurspakke for lærere
Her finner du ressurser som handler om å skape en godt innhold i skole og barnehage for barn og elever med store funksjonsutfordringer.

Tidlig innsats før Nalis skolestart
Når Nali (5) begynner på skolen neste høst, har overgangen fra barnehagen allerede vært planlagt i to år. I Rælingen kommune har de systematisert rutiner for overganger. Minstestandarder og barnets stemme er stikkord.
