Kartlegging ved mistanke om språkforstyrrelser/DLD hos flerspråklige

Innhenting av informasjon fra foreldre om førstespråkutviklingen, ved hjelp av intervju eller spørreskjema, omtales ofte som det beste alternativet for å kunne vurdere barnets førstespråkkompetanse (Bishop et al., 2017). Foreldreintervjuet ALDeQ er utviklet for å innhente informasjon om førstespråkutviklingen når det er vanskelig å teste denne direkte. Foreldreintervjuet er prøvd ut i en engelskspråklig kontekst i Canada, med foreldre til barn i alderen 4–7 år (Paradis et al., 2010, 2023). Den er utformet som et spørreskjema, men skal gjennomføres som et strukturert intervju sammen med barnets foreldre.

Foreldreintervjuet inkluderer spørsmål om språklige ferdigheter på førstespråket sammenliknet med andre barn med samme førstespråk. Skjemaet består av spørsmål knyttet til fire områder:

Del A. Tidlige milepæler/utviklingstrinn på førstespråket/morsmålet.

Del B. Nåværende ferdigheter på førstespråket/morsmålet.

Del C. Aktivitetsmønstre og interesser.

Del D. Familiebakgrunn.

Gjennomføring av intervjuet

Spørreskjemaet skal gjennomføres som et intervju, men foreldrenes svar skal til slutt omgjøres til skårer som summeres. Det bør brukes tolk etter behov.

Skåring og vurdering

Det skal beregnes en skår ut fra gitte kriterier for hvert av de fire områdene. Det skal også regnes ut en totalskår for alle de fire områdene. Skåringskriteriene er oppgitt i intervjuguiden.

Utprøvingen av ALDeQ indikerer at informasjon fra del A, og dernest del A sammen med del B, gir mest nyttig klinisk informasjon i vurdering av mulig DLD (Paradis, 2010).

Den norske utgaven av foreldreintervjuet er per i dag ikke prøvd ut systematisk i en norsk kontekst, så en klart definert risikogrense for de ulike områdene og for totalskår er ikke mulig å angi. Men et lavt antall poeng, særlig på del A, eller A og B til sammen, kan bidra til å styrke en hypotese om at eventuelle språkvansker har sammenheng med DLD og derfor bør utredes grundigere.

Ved tolkning av foreldreintervjuet, vær spesielt oppmerksom på:

• Tolkning av resultatene forutsetter at den som skal gjennomføre kartleggingen har kompetanse om andrespråkutvikling og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).
• Tolkningen må ses i sammenheng med resultatene fra utvalgte språktester på andrespråket, blant annet for grammatikk (morfologi og syntaks) og verbalt minne. Dette har vist seg å kunne gi sentral informasjon i identifisering av mulig DLD blant flerspråklige (Paradis et al., 2010; Paradis, 2023).
• Språkbruksmønstre i flerspråklige familier endres ofte ved at førstespråket i mindre grad benyttes når andrespråket blir tilegnet i barnehagen eller på skolen (Arntzen & Karlsen, 2019; Rydland & Grøver, 2021). Utvikling og opprettholdelse av førstespråket, og også kompetanse på førstespråket, kan også avta etter lang tid eller flere generasjoner i et nytt land (Montrul, 2016). Det er derfor stor variasjon i førstespråkferdighetene til flerspråklige barn og unge. Dette vil også kunne komme til uttrykk gjennom bruk av foreldreintervjuet.
• All informasjon som innhentes retrospektivt fra foreldre, som i dette intervjuet, innebærer en grad av usikkerhet. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
• Informasjon fra foreldreintervjuet må vurderes i sammenheng med informasjon om barnets språklige ferdigheter og fungering på norsk. Resultatene må vurderes opp mot hvor lenge barnet har vært eksponert for norsk, samt kvaliteten på eksponeringen.
• Mer informasjon om språkbruksmønstre i familien, samt sosioøkonomiske forhold, kan innhentes på en systematisk måte ved å benytte Questionnaire for Parents of Bilingual Children (PaBiQ, norsk kortversjon ved Hansen og Simonsen, 2016).

Resultater fra foreldreintervjuet kan, som en del av en helhetlig kartlegging og sammen med tester for andrespråket, gi støtte for to ulike hypoteser:

Hypotese 1: Det er mistanke om at barnets språkvansker på både første- og andrespråket indikerer DLD.

Hypotese 2: Barnet benytter i liten grad førstespråket/morsmålet og har vært lite eksponert for norsk. Årsaken til språklig usikkerhet på første- og andrespråket har sammenheng med mangel på eksponering (omfang og kvalitet) for både første- og andrespråket.