Hva er løpsk tale?

Løpsk tale er en taleflytvanske som påvirker en persons evne til å kommunisere på en klar og tydelig måte på eget morsmål. En person med løpsk tale oppleves som en som snakker for fort, mumler, og ofte er vanskelig å forstå. Personer med løpsk tale opplever ofte at de blir misforstått og at de ofte blir bedt om å gjenta det de har sagt og/eller å snakke saktere.

I motsetning til stamming er mange med løpsk tale ikke bevisst taleflytvanskene sine når de oppstår. Dette kan være en av grunnene til at løpsk tale ofte ikke blir oppdaget før i voksen alder. 

Løpsk tale og tidlig innsats

  • Løpsk tale er, i motsetning til stamming, vanskelig å oppdage før 8- til 10-årsalderen. Dette er fordi yngre barn stort sett snakker for sakte til at det påvirker forståeligheten og taleflyten. Det er også vanskelig å gjøre skillet mellom barn med utviklingsmessige språkvansker og barn med løpsk tale. Vansker med historiegjenfortelling, ord- og setningsstrukturer overlapper hos yngre barn med utviklingsmessige språkvansker og barn med løpsk tale. 

    Følgende trekk oppstår hyppigere hos personer med løpsk tale:   

    • for hurtig og/eller uregelmessig taletempo (støtvis), som fører til uforståelig tale  
    • ved økt taletempo blir ofte stavelser og/eller ord forenklet eller utelatt (f.eks. dinosaur blir disaur, appelsin blir pelsin)
    • utelatelse av funksjonsord/små ord (f.eks. Dette er en dinosaur blir Det disaur)
    • ufullstendige setninger (f.eks. Det disaur)
    • unaturlig pausering (f.eks. Lørdag skal... jeg og kompiser på ..kino
    • vansker med å opprettholde presis artikulasjon ved økt taletempo, det vi si, personen opplever at ord eller ideer blir uttrykt på en annen måte enn det personen hadde tenkt (f.eks. jeg er ka (klar) over at jeg ote (ofte) sier ting feil)
    • høyere frekvens av normale talebrudd som repetisjoner av ord (f.eks. kan-kan-kan), deler av ord (f.eks. lær-lær-lærer) eller fraser (f.eks. Jeg kan-jeg kan-jeg kan gå), nøling og mye bruk av fyllord (f.eks. um, uh), reformulering eller revisjoner (f.eks. «de ber...de ber meg ofte ... de sier at jeg  gjentar alt jeg har sagt" )  
    • kan ha monoton stemme
    • personen kan ha avvikende pustemønstre 

    I tillegg kan en eller flere av følgende sekundære trekk opptre sammen med de primære trekkene nevnt ovenfor:

    • personen leser ofte fort og uforståelig
    • personens skriftlige språk oppleves utydelig og vanskelig å lese og/eller å forstå
    • personen kan ha pragmatiske vansker, f.eks. det å ta lytterens perspektiv i en samtale; manglende fokus på samtalepartneren; høyere tendens til å avbryte samtalepartner;
    • personen kan ha vansker med å sette ord på hvordan det oppleves å ha løpsk tale

    Symptomene/trekkene kan variere fra en samtalesituasjon til en annen. Ofte vil løpsk tale være lettest å fange opp når personen snakker helt fritt og spontant. Løpsk tale opptrer ofte sammen med andre vansker. Det er viktig å vurdere om symptomene en observerer, skyldes løpsk tale eller om de kan skyldes andre vansker.   

    Les mer i artikkelen Kan det være løpsk tale? fra Norsk Tidsskrift for Logopedi 2/2012

    Løpsk tale og tidlig innsats

    Når foreldre og/eller lærere melder fra om barn med hurtig og støtvis tale, mumling og ofte uforståelig tale, er det viktig å få en tidlig vurdering hos en logoped. Det kan være løpsk tale. Med tidlig innsats kan vi unngå at det oppstår tilleggsvansker. Barn med løpsk tale blir ofte bedt om å gjenta det de har sagt. De opplever ofte å ikke bli forstått i samtalesituasjoner. Dette kan føre til frustrasjoner; noen kan velge å ikke snakke, og andre kan utvikle negative tanker rundt snakking. Noen barn opplever at de blir vurdert som uintelligente. Dette kan i stor grad påvirke læringsutbyttet. Med tidlig innsats kan vi unngå at vanskene blir unødvendig store. Dette vil forebygge eller begrense uheldige situasjoner som f.eks. mobbing.

    Kunnskap om løpsk tale og god informasjon om løpsk tale til omgivelsene er en viktig del av utredningsprosessen av personer med løpsk tale. Dette vil øke deres forståelse for hvorfor barnet kommuniserer som det gjør. Det å snakke med barnet om hvordan det ønsker at andre skal møte dem i samtaler, vil skape trygghet i kommunikasjonssituasjoner. Det å gi personer med løpsk tale større innsikt i egen taleflytvanske vil gjøre dem til eksperter på egne vansker. Dette vil bygge bro for å jobbe direkte med talen, og vil også gi dem de riktige begrepene de kan ta i bruk, når andre kommenterer om talen deres. Kunnskap om egne vansker i tidlig alder forebygger usikkerhet og frustrasjoner rundt egen tale. 

    Løpsk tale opptrer ofte sammen med andre vansker (stamming, ADHD, autisme, språkvansker, lærevansker osv.). Symptomene kan derfor være overlappende. Oppsøk tidlig hjelp hos en logoped ved mistanke om løpsk tale hos barn med andre diagnoser. Dette vil hjelpe med å gi riktige tiltak i tidlig alder.  

    Les mer om løpsk tale:  
    Er det løpsk tale, -og hva kan gjøres?

    Se filmen Hva er løpsk tale

  • Løpsk tale utredes vanligvis av logoped. Dersom man mistenker at personen har et mer sammensatt vanskebilde, vil en tverrfaglig utredning være nødvendig. 

  • Personar med løpsk tale kan samstundes ha andre vanskar. Dei kan mellom anna ha stamming, eller utfordringar med språk, merksemd og læring. Ei tverrfagleg utgreiing kan i slike tilfelle vere naudsynt.

    Løpsk tale er ukjent for mange. Symptoma kan difor verte forveksla med andre vanskar. Rett diagnose kan vere naudsynt for å få best mogleg tilrettelegging i skulen, og oppfølging frå riktige fagpersonar.

    Løpsk tale førekjem også ofte ilag med andre vanskar. Då kan det vere til hjelp å vite kva for symptom som skyldast løpsk tale, kva som skyldast andre vanskar, og korleis desse påverkar kvarandre. I somme tilfelle har personen ein kombinasjon av løpsk tale og stamming. Andre kan til dømes ha språkvanskar, eller vanskar med impulsivitet, planlegging, organisering og regulering i tillegg til den løpske talen.  Det er viktig å rette tiltaka mot den einskilde sine individuelle vanskar.

    Ved samansette vanskar vil ei tverrfagleg utgreiing i mange tilfelle vere naudsynt. Ei brei oppfølging, og fleire typar tiltak, kan trengst for at personen skal ha betre læringsutbytte i skulen og fungere godt i arbeidslivet.

    Tverrfagleg utgreiing

    Ved mistanke om løpsk tale og/eller stamming kan ein logoped greie ut taleflytvansken. I samband med behov for særskild tilrettelegging av  opplæringstilbod er det naturleg å kontakte PP-tenesta. Du kan lese meir om PPT sine oppgåver her. PPT kan gi ei tilråding om det er grunnlag for ei vidare tverrfagleg utgreiing hos andre instansar.  For vaksne som ikkje er i et opplæringsløp vil fastlegen vere eit naturleg startpunkt.

  • Tidleg innsats ved løpsk tale er nødvendig for å lære gode vanar for tydeleg tale og god kommunikasjon. Ved å sette inn tiltak tidleg, kan vi endre uheldig åtferd, som til dømes eit ugunstig taletempo og utydeleg tale.

    Struktur, oversikt og «ein ting om gongen» i kvardagen er ofte viktig for desse borna. Dette vil kunne legge grunnlag for god utvikling sosialt og fagleg. Auka medvit og kunnskap om vansken er viktig for at personen med løpsk tale får riktig oppfølging.