Stamming i skolealder

Barn som stammer i skolealder har gjerne stammet en god stund, da stamming som regel oppstår i førskolealder. Stammingens hørbare og synlige del blir mer og mer stabil samtidig som tanker, følelser og holdninger som oppstår og påvirkes av stammingen blir mer fremtredende etter hvert som barnet modnes og blir mer oppmerksom på omgivelsene.

Det er stor forskjell i hvordan stamming oppleves for den enkelte. Det vil derfor være stor variasjon i hva slags type oppfølging barnet har behov for. Felles for de fleste er likevel at mål for logopedisk oppfølging handler i større grad om håndtering av stamming enn å bli kvitt stammingen, slik som i førskolealder. I oppfølgingen er det viktig at miljøet rundt barnet involveres.

Stamming i skolealder

  • Det finnes ulike måter å jobbe med stamming for barn som stammer i skolealder. Det varierer fra enkle tiltak til mer strukturerte og omfattende behandlingsprogrammer.

    Eksempler på elementer i oppfølgingen kan være å jobbe med økt aksept og kunnskap om stamming, forebygging og håndtering av negative tanker og følelser i forbindelse med stammingen, økt faglig eller sosial deltakelse, eller økt kontroll over talen.

    Det viktigste er at man i samarbeid med barn, foresatte og logoped blir enige om realistiske mål for oppfølgingen. Ut ifra en helhetlig kartlegging kan man velge en tilnærming som er tilpasset barnet og logopeden har kompetanse på.

    Du kan lese mer om oppfølging av stamming hos barn i skolealder i denne artikkelen.

    Samarbeid med hjemmet

    Foresattes deltakelse utgjør en naturlig del av den logopediske oppfølgingen. Det er viktig at logopeden involverer de foresatte fra begynnelsen og legger til rette for et godt samarbeid. Her er det viktig å avklare forventninger og bli enige om mål for oppfølgingen. For mange er vanlig å forvente at målet skal være å slutte å stamme.

    For skolebarn er det som nevnt stor sannsynlighet for at stammingen vedvarer. Det er derfor viktig å snakke åpent om at økt taleflyt ikke alltid bør være et mål. Det er flere sider og utfordringer ved stammingen som kan være viktigere å fokusere på.

    For de foresatte er det viktig å tilegne seg økt kunnskap om stamming og hvordan den arter seg for det enkelte barnet. Videre bør en ha god og aktiv dialog med både logoped og skole.

    Samarbeid med skole

    I den logopediske oppfølgingen kan barnet har stor nytte av råd og veiledning til skolen. Lærere er viktige samarbeidspartnere på skolen. De kan være gode talemodeller og kan legge til rette for at eleven som stammer får den tiden og oppmerksomheten han trenger for å fortelle det han ønske å si. Tiltak bør avtales i samarbeid med elev og logoped.

    Som lærer/pedagog kan du møte en elev som stammer ved å:

    • Skape et aksepterende og trygt klassemiljø
    • Gi eleven tid til å snakke ferdig
    • Ha øyekontakt med og tryggende oppmerksomhet på eleven når du snakker med eleven
    • Være åpen og sette ord på stammingen ved å vise interesse for hvordan eleven selv opplever vansken
    • Være oppmerksom på å redusere eget taletempo og legge inn gode pauser
    • Unngå å gjøre forskjell og stille de samme kravene til en elev som stammer som til de andre elevene

    Her kan du laste ned Ressursark for lærere med elever som stammer.

    Du kan også lese mer om elever som stammer i denne fagartikkelen skrevet av Stauri og Sønsterud (2020). (Utdanningsnytt.no)

    Møte andre som stammer

    Barn som stammer kan ha nytte av å møte andre jevnaldrende som befinner seg i lignende situasjon som en selv. Dette gir muligheten til:

    • Å dele erfaringer
    • Å oppleve tilhørighet – man er ikke alene!
    • Å ha et «trygt» sted å snakke om stamming
    • Å lære og motiveres av andres fremgang

    Du kan lese mer om logopedisk oppfølging i gruppe i denne artikkelen.

  • Læreplanverket for Kunnskapsløftet har definert fem grunnleggende ferdigheter: muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv.

    Stamming og muntlige ferdigheter 

    Stamming er en taleflytvanske som kan gi vansker med å uttrykke seg muntlig. Personer med stamming kan utvikle ulike strategier for å unngå å stamme. Dette kan gi innvirkning på vedkommende sin deltakelse i situasjoner der det kreves eller forventes muntlig aktivitet. Noen velger for eksempel å unngå konkrete situasjoner der de forventer å stamme, som skolepresentasjoner, rekke opp hånda i klassen, sosiale sammenkomster eller jobbintervju. Andre igjen unngår bestemte ord ved å bytte det ut med et synonym. I noen tilfeller velger man å si et helt annet ord enn det man hadde tenkt slik at budskapet blir noe annet enn først planlagt, bare for å slippe å stamme.

    Skoleelever med stamming har rett på tilrettelegging i undervisningen og vurderingssituasjoner. At en elev står fast eller bruker lenger tid på å uttrykke seg skal ikke påvirke lærerens faglige vurdering av eleven. Et viktig tiltak er at lærer og medelever skaffer seg kunnskap om vansken og hvordan den kan komme til uttrykk i skolen. I tillegg er det viktig at elev, lærer og logoped samarbeider om hvilke tilpasninger som kan gis i klasserommet. Eksempler på tiltak kan være å dele opp klassen i mindre grupper eller la eleven komme til orde tidlig eller i tilfeldig rekkefølge.

    Stamming og lesing 

    Personer med stamming kan oppleve at de hørbare bruddene som oppstår ved spontantale også kan oppstå under høytlesing. Talebruddene er ikke koblet til vansker med avkoding eller leseforståelse.

    Personer med stamming kan utvikle ulike strategier for å unngå å stamme. Dette kan gi innvirkning på vedkommende sin deltakelse i situasjoner som krever eller forventer høytlesing.

    Dersom en elev med stamming strever med lesing, er det viktig å kartlegge dette og sette inn tiltak på samme måte som hos andre elever.

    Stamming og skriving 

    Stamming har ingen innvirkning på skriveferdigheter. Dersom en elev med stamming strever med skriving, er det viktig å kartlegge dette og sette inn tiltak på samme måte som hos andre elever.

    Stamming og regning 

    Stamming har ingen innvirkning på regneferdigheter. Dersom en elev med stamming strever med matematikk, er det viktig å kartlegge dette og sette inn tiltak på samme måte som hos andre elever.

    Stamming og digitale ferdigheter 

    Stamming har ingen innvirkning på digitale ferdigheter. Dersom en elev med stamming strever med digitale ferdigheter, er det viktig å kartlegge dette og sette inn tiltak på samme måte som hos andre elever.

  • For ungdomar med stamming kan overgangen til vidaregåande skole vere utfordrande. Dei får nye medelevar og lærarar, og må i større grad stå på eigne bein.

    Kontaktlærar, rådgjevar, føresette eller andre kan vera med på å gjere overgangen til vidaregåande mindre utfordrande, og til ei trygg oppleving.

    Råd til oppfølging i overgangen til vidaregåande skole: 
    • Avtal gjerne eit møte med rådgjevar ved den vidaregåande skolen. Dersom ungdomen ynskjer det kan ein kontaktperson frå ungdomsskolen vere med på eit slikt møte. 
    • Spør gjerne ungdomen om han eller ho opplever taleflytvanskane som utfordrande i møte med nye omgjevnader og personar.  
    • Ungdomen må få moglegheit til å formidle kva som skal til for at skolekvardagen vert opplevd som god, både fagleg og sosialt. Les meir om tilrettelegging i skolesituasjonar
    • Munnleg deltaking er ofte utfordrande for den som stammar. Spør korleis du kan legge til rette for at han eller ho får vist kva han eller ho kan.  
    • Den som stammar har rett på tilrettelegging ved eksamen og i andre vurderingssituasjonar. Rådgjevar på skolen bør ha oversikt over gjeldande lov- og regelverk. 
    • Dersom ungdomen har hatt kontakt med logoped i ungdomsskolen er det naturleg at vedkomande er med og støttar undervegs i overgangen.  
    • PPT/OT kan informere om korleis logopedtilbodet er organisert i kommunen, om ungdomen ynskjer å starte samarbeid med eller ha vidare oppfølging frå logoped.
  • Elever i videregående skole som stammer, har i likhet med barn i skolealder, økt sannsynlighet for vedvarende stamming. Noen opplever at stammingen avtar noe, mens andre opplever at stammingen tiltar. Dette kan variere over perioder hos den enkelte. Økte skolefaglige og sosiale krav kan bidra til at vanskene oppleves som større og tydeligere sammenlignet med i grunnskolen.

    Stamming kan være en begrensning for deltakelse hjemme, sosialt, på skolen og på jobb. Enkelte har i denne alderen utviklet større grad av unngåelse, mens andre har utviklet større grad av aksept for stammingen og kanskje til og med funnet nyttige strategier og teknikker. Det er viktig å understreke at det er stor variasjon i grad av stamming hos den enkelte, og i hvor stor grad stammingen oppleves som et problem. Dermed vil det variere hva slags type oppfølging ungdommen har behov for. Felles for de fleste er likevel at mål for logopedisk oppfølging handler om håndtering av stamming. I oppfølgingen er det viktig at miljøet rundt eleven involveres i samråd med eleven.

    Motivasjon for logopedisk oppfølging

    Mange elever som stammer har hatt logopedisk oppfølging i grunnskolen, men på videregående er det færre som går til logoped. Det kan være flere grunner til dette. For noen kan det handle om at man ikke føler man har fått tilstrekkelig igjen for det arbeidet som har blitt lagt ned tidligere, mens det for andre kan handle om et ønske om å klare seg på egenhånd. Andre grunner kan være at man har et behov for å få alt som har med stamming og logoped på avstand for en stund, eller at man utvikler så stor grad av frykt og angst i forbindelse med stammingen, at man ikke er i stand til å ta tak i vanskene.

    Logopedisk oppfølging

    Det finnes ulike måter å jobbe med stamming. De varierer fra enkle tiltak til mer strukturerte og omfattende behandlingsprogrammer. Eksempler på elementer i oppfølgingen kan være å jobbe med økt aksept og kunnskap om stamming, forebygging og håndtering av negative tanker og følelser i forbindelse med stammingen, økt faglig eller sosial deltakelse, eller økt kontroll over talen. Det viktigste er at ungdommen, foresatte og logoped i samarbeid blir enige om realistiske mål for oppfølgingen. Ut fra en helhetlig kartlegging kan man velge en tilnærming som er tilpasset eleven og kompetansen til logopeden.

    Samarbeid med hjemmet

    Foresattes deltakelse utgjør en naturlig del av den logopediske oppfølgingen. Det er viktig at logopeden involverer de foresatte fra begynnelsen og legger til rette for et godt samarbeid. Her er det viktig å avklare forventninger og bli enige om mål for oppfølgingen. Mange har en forventning om at målet skal være å slutte å stamme. For elever på videregående skole er det som nevnt stor sannsynlighet for at stammingen vedvarer. Det er derfor viktig å snakke åpent om at økt taleflyt ikke alltid bør være hovedmålet. Det er flere sider og utfordringer ved stammingen som kan være viktigere å ha fokus på.

    For de foresatte er det viktig å tilegne seg økt kunnskap om stamming og hvordan den arter seg for det enkelte barnet. Videre bør en ha god og aktiv dialog med både logoped og skole. 

    Samarbeid med skole

    I den logopediske oppfølgingen kan råd og veiledning til skolen bidra til en lettere hverdag for eleven. Lærere er viktige samarbeidspartnere på skolen. De kan være gode talemodeller og kan legge til rette for at eleven som stammer får den tiden og oppmerksomheten han trenger for å fortelle det han ønsker å si. Tiltak bør avtales i samarbeid med elev og logoped. 

    Les om tilrettelegging ved eksamen.

  • Munnleg eksamen er ein vanskeleg situasjon for mange som stammar. Eleven skal prestere fagleg under tidspress. Tidspress fører ofte til at brota i taleflyten blir sterkare og kjem raskare.

    Eleven skal dessutan formidle noko munnleg. Personar som stammar kan ha store utfordringar med dette. 

    Råd til elevar

    • Set deg inn i rettane du har til særskild tilrettelegging.  
    • Kontakt lærar, rådgivar eller andre som kan hjelpe deg med å søke om tilrettelegging.
    • Ver open om vanskane og forklar lærar og sensor om korleis du opplever situasjonen, og korleis dei best kan legge til rette for at du får vist kunnskapane dine. 
    • Søk gjerne råd frå logoped om teknikkar og strategiar du kan nytte ved munnlege presentasjonar.

    Råd til lærarar/sensorar

    • Ver ein open og ærleg kommunikasjonspartnar og spør om taleflytvanskane gjer situasjonen utfordrande.
    • Finn ut om det er noko du kan bidra med for å gjere situasjonen så god som mogleg.
    • Gi signal om at du lyttar til innhaldet, ikkje korleis det blir formidla.
    • Signaliser at du har tid til å lytte.
    • La eleven snakke ferdig før du bryt inn med spørsmål.
    • Set deg inn i rettane til tilrettelegging for elevar med taleflytvanskar. 
    • Du finn meir informasjon om taleflytvanskar på skulen på nettsida til Norsk interesseforening for stamme (stamming.no)
  • Stamming i skolen

    Ressurspakke rettet mot lærere, logopeder, samt eleven som stammer og klassen. Du finner blant annet informasjon om tilrettelegging, videoer, avis og maler eleven kan bruke til presentasjon og lage egen "stammebok". 

     

    Gå til Stamming i skolen