— Det trengs mer kunnskap om flerspråklighet

— Flerspråklighet i seg selv, eller det å ikke kunne norsk så godt, er ikke spesialpedagogikk. Det er det veldig viktig å huske på. Allikevel ser vi samtidig at flerspråklige barn som har utviklingsmessige språkforstyrrelser både blir oppdaget senere og ofte har mer komplekse vansker enn enspråklige barn. Vi oppdager rett og slett ikke at de genuint strever med språk, forteller May-Britt Monsrud.

Monsrud er seniorrådgiver hos Statped, og har en doktorgrad der hun blant annet undersøkte første- og andrespråksferdighetene til ulike grupper av flerspråklige barn og unge i Norge. Til daglig jobber hun med utredning og veiledning knyttet til flerspråklige barn og unge med utviklingsmessige språkforstyrrelser, forskning og undervisning.

At språkforstyrrelser hos flerspråklige elever oppdages i mindre grad enn hos enspråklige elever er en stor utfordring, mener hun, og tror at det er avgjørende med mer kunnskap om flerspråklighet.

Får ikke grep om elevenes språkkompetanse

En utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) kjennetegnes av vedvarende vansker med å lære seg, og å bruke språk. Det oppdages ofte ved at barnet viser språkferdigheter som er vesentlig under det som er forventet ut fra barnets alder og hvordan det fungerer ellers. Dette påvirker barnet i hverdagen ved at hen gjerne vil streve med kommunikasjon, sosial deltakelse og skoleprestasjoner.

Det er store variasjoner, men noen fellestrekk er at barnet ofte har grammatiske vansker, lite ordforråd og vansker med å huske lydstrukturene i ord.

— Men så er det samtidig sånn at det å ha et lite ordforråd og utfordringer med grammatikk er helt vanlig når man lærer seg et nytt språk, uansett alder, forteller Monsrud.

— Mange av de flerspråklige elevene har et lavere ordforråd på norsk enn enspråklige elever. Men, om man tester ordforrådet deres på begge språk er de gjerne på samme nivå som klassekameratene. De sitter på en språkkompetanse vi som ikke kan begge språkene deres aldri får tak i. Det er veldig viktig å ha i bakhodet.

Stor variasjon

Hun nevner også andre utfordringer, som at flerspråklige barn gjerne kan ha et fortrinn i tidlig leseopplæring, en hypotese som kan forklare dette er at det oppmerksomhetsskiftet man er avhengig av for å skifte mellom to språk kan gjøre det lettere å knekke lesekoden.

— Men så stopper det gjerne når det kommer til å skjønne det som står der, for da trenger man en større forståelse av språket, sier hun.

Blant enspråklige barn er det ofte vanskelig å oppdage utviklingsmessige språkforstyrrelser før barnet fyller fem år, fordi normalvariasjonen er så stor. Hos flerspråklige barn er dette ofte en enda større utfordring.
— Har du møtt ett flerspråklig barn, så har du møtt ett flerspråklig barn. Variasjonene her er mye større enn den er blant enspråklige barn, forteller Monsrud

Hun tror dette er noe av det som gjør det ekstra krevende for den som står i klasserommet å oppdage hva som faktisk er en reell vanske.

Må streve på alle språk

Et flerspråklig barn med DLD vil ikke bare streve på norsk, men ha vansker med grammatikk og ordforråd på begge sine språk.

Samtidig er det slik at i familier som bruker et minoritetsspråk hjemme, med tiden gjerne bruker mer norsk hjemme, i takt med at familien gjennom skole, arbeid og fritidsaktiviteter blir mer aktive i majoritetssamfunnet. Hvis førstespråket blir brukt mindre, kan det føre til at barnet med tiden også vil streve på førstespråket.

Det er utviklet få tester på ulike førstespråk i Norge. Tester som vurderer barnets språklige ferdigheter på norsk er laget for enspråklige barn, og vil derfor ikke nødvendigvis gi riktige resultater for et barn som er flerspråklig.

Skal man oppdage en mulig DLD må vurderingen baseres på språkferdighetene barnet har på alle språkene barnet bruker. Her kan barnets foreldre spille en viktig rolle.

- Den som skal kartlegge kan gjerne ikke barnets førstespråk. Informasjon av barnets språkutvikling fra barnets foreldre vil derfor være det beste alternativet for en slik vurdering. Erfaringsmessig er det vanlig å bruke slike verktøy mange steder, men disse er gjerne utviklet lokalt, og i varierende grad forskningsbaserte.

Statped har derfor tilpasset det forskningsbaserte foreldreintervjuskjemaet ALDeQ (Alberta Language and Developmental Questioannaire) til norske forhold.

Monsrud tror allikevel det er viktig å være forsiktig slik at man ikke får et for stort problemfokus i arbeid med flerspråklige elever.

— Kamil Øzerk, som er pedagog og professor i pedagogikk, har sagt det så fint; disse barna er først barn, så elever, så flerspråklige. Det er viktig å huske på for oss som gjerne er opptatt av vansker!