Når krav blir vanskelige
Mange elever med nevrodiagnoser strever med å møte krav. Årsakene er ofte mer sammensatte enn manglende motivasjon eller rigiditet. Her får du tips til hvordan du kan møte disse elevene.
Å være nevrodivergent vil si at man har en hjerne som fungerer litt annerledes enn de fleste andre hjerner. Denne annerledesheten påvirker blant annet hvordan man tenker, sanser, lærer, samhandler og hva man interesserer seg for. Dette vil igjen ha betydning for hvordan nevrodivergente elever håndterer forventninger og krav som stilles på skolen.
Et miljø som ikke er tilrettelagt vil forsterke utfordringene. Barnehagen og skolen bør derfor kartlegge miljøet og få oversikt over barnets behov, slik at de forstår bakgrunnen for at det strever med krav. Da blir det lettere å tilrettelegge på best mulig måte.
Forutsetninger og forventninger
Elever med nevrodiagnoser har et annet utgangspunkt for læring, både faglig og sosialt. På skolen stilles det mange krav, og det kan oppstå et sprik mellom elevens individuelle forutsetninger og skolens forventninger til hva den burde klare. Når du tilrettelegger undervisningen, bør du legge vekt på at eleven skal mestre aktivitetene du gir.
Elever som strever med krav, har ofte erfaringer med å ikke mestre faglig og sosialt på skolen. Derfor kan det være viktig å eksempelvis dele opp oppgaver i små steg, slik at eleven våger å prøve.
Gi tid ved endringer
Mange nevrodivergente har vansker med eksekutive funksjoner, altså hjernens reguleringsfunksjoner. Om dette ikke blir kompensert for, vil barnet kunne fremstå som lite fleksibelt.
Les mer om å regulere oppmerksomhet og atferd.
Hvordan hjernen vår styrer oppmerksomhet og handlinger, påvirker hvordan vi håndterer både små og store endringer. Et eksempel på dette kan være å bytte aktivitet, oppgave eller tema. Dette handler om hjernens kognitive fleksibilitet, eller evnen til å gå fra en aktivitet til en annen. Som lærer er det viktig at du gir disse barna nok tid til å avslutte det de holder på med og til å forberede seg på noe nytt.
Skap meningsfullhet og bygg på interesser
Noen nevrodivergente barn har store vansker med å gjøre oppgaver eller aktiviteter som de opplever som kjedelige eller lite meningsfylte. Det vil derfor være nyttig å bruke elevens interesser eller sterke sider som utgangspunkt for læringsaktivitetene. Som pedagog bør du også kunne gi eleven en god begrunnelse for en aktivitet. Om det blir vanskelig, kan du vurdere om det finnes andre metoder for å oppnå samme læringsutbytte.
Sørg for at informasjon blir forstått
Elever med nevrodiagnoser vil ofte ha behov for tydeligere og mer detaljert informasjon enn vi ellers gir. Selv om du tenker at du har gitt nok informasjon, kan det være at eleven ikke har fått tilstrekkelig hjelp til å oppfatte og forstå budskapet. Vær konkret og visuell i budskapet ditt. Et tips kan være å ta utgangspunkt i de 7 H-ene.
Gi støtte inn i nye situasjoner
Det er ikke alltid enkelt for barn med nevrotilstander å se for seg ting som ikke er konkrete. Dette kan føre til utfordringer når de skal samhandle med andre, men også i planlegging av aktiviteter. Det kan skape bekymring for å gå inn i nye situasjoner, siden man ikke klarer å se for seg hvordan de vil bli og om eleven vil mestre dem. For å støtte eleven kan det være nyttig at du tilpasser informasjonen, og kanskje også øver med barnet eller eleven på ting de ikke har gjort før.
Møt elever med kravangst med fleksibilitet
Mange nevrodivergente elever har over tid blitt utsatt for krav og situasjoner i skolen som de ikke har forstått eller ikke har mestret. Da vil krav kunne føre til utrygghet og stress, og for noen elever vil krav også kunne utløse angstreaksjoner.
Dette kan medføre betydelige utfordringer i en pedagogisk situasjon. Derfor er det viktig at barnehagen eller skolen møter barnet med forståelse, trygge relasjoner og god tilrettelegging.
For å skape gode læringssituasjoner kan et tips være at planer og oversikter utformes som tilbud eller «menyer».
Her kan du lese mer om hvordan du skaper struktur og forutsigbarhet.
Som pedagog må du være fleksibel i møte med barnet eller eleven, og bruke sterke sider og interesser. Et tips kan være å sette rammene for aktiviteten, temaet og arbeidsmåtene, men la eleven få bestemme innenfor disse rammene. Du bør ikke mase eller presse, men heller legge til rette for samarbeid og følge elevens initiativ.
Tips når du skal planlegge tiltak:
- Gjør eleven trygg på relasjoner og vis at de voksne rundt vil vel.
- Ta elevens opplevelse av krav på alvor.
- Bruk dagsplaner og de 7 H-ene[SA3.1] slik at eleven vet hva som skal skje og hva som forventes.
- Bruk elevens interesser og sterke sider slik at aktivitetene blir meningsfulle, motiverende og gir mestringsopplevelser.
- Gi valgmuligheter og legg til rette for dialog slik at eleven opplever autonomi, medbestemmelse og blir motivert.
- Vis fleksibilitet og vær forberedt på å gjøre endringer underveis.
- Gi nok tid i overganger, eleven trenger sannsynligvis mer tid enn du tror.
Relatert innhold
Struktur og forutsigbarhet ved bekymringsfullt skolefravær
Her finner du forslag til hvordan du kan organisere undervisning når eleven er hjemme, på alternativ opplæringsarena eller på grupperom p …
Hvorfor er noen elever særlig sårbare for skolefravær?
Endringer i skolen har ført til høyere krav og mindre variasjon. For noen elever kan dette skape en skolesituasjon de ikke har …