Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

DLD er en nevroutviklingsforstyrrelse som gir varige og betydelige vansker med språk. Den kommer til syne i barndommen og varer livet ut. For at språkvansker skal kunne klassifiseres som DLD, må de:

• påvirke funksjonen i hverdagen
• vedvare utover femårsalderen
• ikke skyldes andre medisinske eller nevrologiske tilstander, eller manglende språklig stimulering

Det er ofte en arvelig komponent involvert. Dersom foreldre eller søsken har vansker med språk, lesing eller skriving, er det økt risiko for DLD. Årsakene er sammensatte og ikke fullt ut kjent. Om lag 7,5 prosent av befolkningen har DLD.

Å ha DLD betyr ikke at man har nedsatte ikke-språklige evner, men vanskene kan likevel føre til utfordringer i skolen og i hverdagslivet.

DLD kommer til uttrykk på ulike måter hos ulike individer. Vanskene vil også endre seg over tid, når barnet eller ungdommen modnes og kravene til språklige ferdigheter øker. Når en person har vansker med å uttrykke seg, vil man for eksempel kunne se dette:

Vansker med å forstå (reseptive vansker):

• Eleven misforstår beskjeder og instruksjoner
•  Eleven strever med å henge med i samtaler og diskusjoner
• Eleven fremstår som uoppmerksom eller ukonsentrert
• Det er mange begreper eleven ikke forstår, selv når de har blitt forklart
•  Eleven kan streve med regler i lek og spill, fordi det er språklig krevende
• Eleven trenger mye visuell støtte for å henge med i undervisning
• Det kan fremstå som eleven glemmer mye (fordi det ikke er forstått
• Eleven kan stille spørsmål mange ganger, selv om svar er gitt
• Eleven kan være stille og tilbaketrukket
• Eleven bruker lang tid på å formulere svar og gi respons

Vansker med å uttrykke seg (ekspressive vansker):

• Bruker korte og enkle setninger
• Har et begrenset ordforråd
• Stopper ofte opp og leter etter ord (sier ofte «den greia» eller lignende)
• Har vansker med å forklare hva de mener eller argumentere
• Har vansker med å bygge opp en muntlig historie med god struktur
• Har vansker med å lage fortellinger og tekst
• Kan trekke seg unna samtaler og diskusjoner, blir passiv
• Vansker med å delta i rollelek eller annen lek som krever mye språk

PPT kan kartlegge språkvanskene og utarbeide en pedagogisk funksjonsbeskrivelse. En slik beskrivelse er tilstrekkelig for å vurdere behovet for tilrettelegging.

I henhold til opplæringsloven er det barnets behov, og ikke eventuelle diagnoser, som avgjør retten til spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole. Ved mistanke om DLD og andre nevroutviklingsforstyrrelser er det spesialisthelsetjenesten (BUP eller barnehabilitering) som kan stille en medisinsk diagnose.

DLD forekommer ofte sammen med andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel dysleksi og ADHD. I tillegg kan DLD føre til sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer. Det er derfor viktig med grundig kartlegging for å avdekke eventuelle tilleggsvansker og for å sikre god tilrettelegging.

Språk- og kommunikasjonsvansker kan også skyldes andre tilstander, som autismespekterforstyrrelser, hørselstap eller intellektuell funksjonsnedsettelse. Språkforstyrrelser assosiert med en biomedisinsk tilstand. Denne typen språklige vansker bør også kartlegges, og resultatene bør legges til grunn for eventuell tilrettelegging og tiltak.

DLD kan føre til både faglige og sosiale utfordringer. Mange barn og elever med DLD opplever misforståelser, konflikter og sosial tilbaketrekning. Vennskap kan være vanskelig å etablere og opprettholde. De har også en noe forhøyet risiko for emosjonelle vansker. Med god tilrettelegging, åpenhet og hensiktsmessige strategier er det imidlertid ikke noe i veien for at barn og elever med DLD kan oppnå god livskvalitet.