Literacy

I filmen får dere høre Vigdis Refsahl i en samtale med Hilde Kolstad Danielsen, Statped. Tema for samtalen er; hva er viktig i lese- og skriveopplæringa og hva kjennetegner god lese- og skriveopplæring. Refsahl er tydelig på at det ikke finnes noen snarveier, man må gå veien om fonologien og lære bokstavene og bokstavenes lyder.

Barn som snakker, leker og eksperimenterer med lyder på mange ulike måter. De kan «smake på lydene» og kjenne hvor i munnen lyden plasseres og hvordan de for eksempel kan si lyden til de ulike bokstavene. Slik utvikles deres taktile og fonologiske minne. Dette er viktige erfaringer å ha med seg når barnet skal lære å lytte ut lyder, trekke lyder sammen til ord, og etter hvert lære å lese og skrive. Dette er erfaringer som personer som bruker ASK helt eller delvis går glipp av. Andre utfordringer med tanke på lese- og skriveopplæring for personer med behov for ASK, er at de blir møtt med lave forventninger og lave ambisjoner. De blir møtt med en innstilling om at «dette tror vi ikke at du kan mestre». I tillegg kan lavt læringstrykk fører til at personer som brukere ASK får begrenset muligheter til å lære.

Hvordan kan vi jobbe for at personer som bruker ASK skal tilegne seg lese- og skriveferdigheter?

Alt som er belyst under emergent literacy vil i tillegg til å knekke den alfabetiske kode, legge grunnlaget for den formelle lese- og skriveopplæringen.

Noen viktige poeng er:

• At tidlig start er viktig. Du må gi muligheter til lek med lyder og bokstaver fra barna er små. Om barnet ikke kan produsere lyd selv er det viktig å jobbe med å «høre lyden inne i hodet».
• Gi personen tilgang på egnet kommunikasjonsform. Gi mulighet til lek og samspill, også i formell lese- og skriveopplæring.
• Tilrettelegg materiellet slik at det motiverer.
• Ha respekt for personens alder.
• Bruk hans/hennes erfaringer.
• Ikke undervurdere. Ha tro på personen og gi god opplæring.

Skal vi bruke grafiske symboler i lese- og skriveopplæringen for elever som bruker ASK?

Vi anbefaler ikke å benytte grafiske symboler i selve lese- og skriveopplæringen.

Når du skal lære å lese og skrive er det bokstaver og ord som er i fokus. De grafiske symbolene som eleven eventuelt bruker i kommunikasjon, skal fortsatt brukes som kommunikasjon slik eleven pleier. På den måten kan eleven spørre, kommentere og påvirke ved hjelp av sin uttrykksform. Grafiske symboler kan også brukes som visuell støtte med tanke på forberedelse, struktur og organisering, for eksempel i en dags- eller timeplan, men vi anbefaler det ikke i lese- og skriveopplæringen.

Forskning viser at personer med behov for ASK har gode muligheter for å lære seg skriftspråklige ferdigheter. Positive forventninger fra omgivelsene har stor betydning og er særlig viktig når denne kommer fra familie, storsamfunn og ikke minst pedagoger i barnehage og skole. Videre understrekes det at tid brukt til opplæring av skriftspråk har betydning for resultatet – kanskje i større grad for denne gruppen barn og unge enn for andre. Som for alle som skal lære skriftspråk er rammer og struktur viktige for opplæringen, og mål må være spesifikke, tydelige og målbare. Metodikken må ha fokus på både analytiske og holistiske metoder, og lesing og skriving må være knyttet til forståelse av innholdet i språket.

Det beskrives fire hovedområder som er utfordrende og som igjen har betydning for undervisningen av elever med behov for ASK. Disse fire områdene er:

• Fonologisk bevissthet
• Ortografisk bevissthet
• Lesing av bøker
• Arbeid med ordforråd

Utdyping av disse områdene danner et grunnlag for pedagogisk tilrettelegging.

Fonologisk bevissthet

Personer som bruker ASK kan være i risikosonen for å ha vansker med å skille ut lyder i ord. Det er særlig personer med motoriske vansker som berører talen som virker mest sårbare. Ikke alle barn som bruker ASK har vansker på dette området.

Dialog elev-lærer er viktig i all læring, men den er særlig trukket fram i arbeid med fonologisk bevissthet og utfordringer med talespråket. Det er viktig å forberede barna på at dette kan være både vanskelig og krevende.

Vektlegg aktiviteter som:

• Framhever lydleker, rim og rytme
• Fokuserer på lydene i lesing og skriving
• Ha søkelys på større enheter i ord
• Framhever at lærer benytter tydelig stemme ved uttale av lyder og ord

Det er spesielt viktig med auditiv støtte når dere jobber med språklyder. Det er viktig både at lærer støtter med sin stemme og i tillegg bruke talende tastatur.

Ortografisk bevissthet

Som lærer må du legge til rette for aktiviteter som gir mange muligheter og erfaringer (lærer og elev sammen) der dere har fokus på bokstaver og lyder i ord. Det er sentralt å ikke miste fokus på lyd/bokstav-kombinasjon. Generalisering og repetisjon er viktig for læring.

Eleven må få mange muligheter til ordgjenkjenning gjennom bruk av ordbank, ordlister, kjernevokabular og ulike stavemønster. Fonologisk bevissthet styrkes gjennom å se, oppdage og erfare skriftspråket.

Opplæringen må ha søkelys på meningsfulle skriftspråklige aktiviteter og unngå «drill and kill». Jobb med:

• Høyfrekvente lyder
• Maksimal kontrast (både auditivt og visuelt)
• Bruk av små bokstaver (ordbilde)
• Tastatur, gjerne med lydstøtte

Oppmuntre elevene til utforsking, ha særlig fokus på å skrive ofte og mye med vekt på lydering. Integrer kunnskap om hvordan en lyd er, hvordan den lyden skrives, og hvordan den høres ut.

Lærer må vise forventninger til at eleven kan lære, feire alle framskritt og utnytte kraften fra medelevene. Motivasjon er nøkkelen til læring.

Lesing av bøker

Lesing av bøker har en stor og betydelig påvirkning på kunnskap om skriftspråk. Det er også språkstimulerende i seg selv. Videre støtter det erfaring med språkstruktur (grammatikk), ordlæring og fortellerferdigheter. Dette gjelder alle barn, også barn som bruker ASK.

Framgangsmåte i lesing, både for å lese sammen og for arbeid med leseforståelsen

• Kommenter underveis, bemerke ord, stoppe opp og undre seg.
• Gi muligheter for åpne spørsmål av den som leser og den som lytter.
• Modellere, ta pauser, gi positiv tilbakemeldinger.
• Oppmuntre og utforske innholdet og skriften som form.
• Modellere gjennom bruk av personens kommunikasjonshjelpemiddel.
• Repetisjon, repetisjon, repetisjon med variasjon.

Lærer velger bøker som er motiverende for eleven og/eller bøker med tema fra lærestoff. Varier med at lærer plukker ut bøker til arbeid med leseforståelse og at elev plukker ut bøker for egen, selvstendig lesing. Innlem ordlæring, forståelse, avkoding og kommunikasjon i aktiviteten.

Arbeid med ordforråd

Ordlæring er sentralt for alle barn, også barn med utfordringer i å lære skriftspråk og/eller som har behov for ASK. Det er en sammenheng mellom fonologiske ferdigheter og ordlæring, og det er også en sammenheng mellom vokabular og avkodingsferdigheter.

For de fleste barn vil skriftspråket etter hvert støtte ordlæringen. Strukturert ordlæring støtter svake lesere, og dette gjelder også barn som bruker ASK. Husk at elever som bruker ASK tilegner seg ord på mange måter. Det er viktig å kartlegge både hva eleven forstår av ord og hva eleven kan uttrykke av ord gjennom sin kommunikasjonsform / sitt kommunikasjonsmiddel.

Ordlæring og øking av vokabularet har stor betydning for barn som bruker ASK.