Tilrettelegging og tiltak ved autisme

Barn og unge med autisme har vansker knyttet til språk og kommunikasjon og med sosialt samspill. Vanskene gjør at de har problemer med å forstå situasjoner og hva som er forventet av dem. Den pedagogiske tilretteleggingen handler først og fremst om å etablere en god og fast struktur i alle situasjoner slik at barnet/ungdommen med autisme får oversikt og forutsigbarhet. Uavhengig av kognitiv fungering vil struktur, forutsigbarhet og oversikt være viktig for at barn og unge med autismespekterforstyrrelser skal kunne delta i det sosiale og faglige fellesskapet.

Med struktur menes rutiner, rekkefølger eller system som barn og unge med autisme gjenkjenner. Struktur øker sjansen for at de forstår hva som er forventet av dem. Det reduserer stress, øker mulighetene til deltagelse og øker sannsynligheten for mestring.

For at barn og unge med autisme skal oppleve at hverdagen har en struktur, kreves en tydelig oversikt over hva som skal skje og hva som er forventet i den aktuelle situasjonen. Mye av dette vil personer uten autisme forstå intuitivt. Det er flere forhold ved det å ha autisme som kan bidra til at verden oppleves kaotisk og uoversiktlig, og som gjør det vanskelig å holde oversikten i hodet. Visuell oversikt og støtte er til stor hjelp. Denne må tilpasses barnets/ungdommens forutsetninger. Det kan være objekt/konkreter, symbol eller skrift. De som har store synsvansker, vil ha behov for at oversikten består av taktile symboler. Les om autisme og synsvansker på våre nettsider.

Oversikt over hva som skal skje danner forutsigbarhet. Barn og unge med autisme er spesielt sårbare for endringer i miljøet rundt seg. Forutsigbarhet gir trygghet og er en forutsetning for at barnet/ungdommen kan være i læringsmodus.

Fordeler med struktur, oversikt og forutsigbarhet

• Økt forståelse av omverden. Struktur gir hjelp til å orientere seg i tid og rom, og gir informasjon om hva de skal gjøre, hvor og når, og hvem de skal være sammen med.
• Økt selvstendighet slik at barnet/ungdommen kan gjennomføre aktiviteter uten at noen hele tiden må fortelle dem hva de skal gjøre. Det vil gi mulighet til å administrere egne planer. De blir systemavhengige i stedet for personavhengige.
• Økt fleksibilitet og toleranse for forandringer. Dagsplaner forbereder barnet/ungdommen på endringer, og gjør det lettere å oppfatte informasjon slik at han/hun forstår situasjonen. Dette øker sjansen for å tåle og godta rutinebrudd og forandringer.
• Økt medbestemmelse. Systemer og struktur gir oversikt og hukommelseshjelp. Det blir lettere å skaffe seg informasjon, få bekreftelser, påvirke og forhandle. Dette gir mulighet til å kommunisere ut fra egne forutsetninger, og gjør det lettere å ta valg.
• Styrket evne til generalisering. Systemer og struktur gjør det lettere å overføre rutiner og ferdigheter fra en arena til en annen.

De 7 h’er

Barn og unge som har vansker med kommunikasjon og sosialt samspill har vanskelig for å forstå hva som skjer, eller hva blir forventet av dem i ulike situasjoner. Dette skaper usikkerhet som igjen gir et høyt stressnivå. Når stressnivået er høyt er det vanskeligere å lære, både faglig og sosialt. Visualisering gir informasjon og oversikt over situasjonen, det skaper trygghet og senker stressnivået. Visualiseringen skjer ved hjelp av grafiske/taktile symbol eller tekst.

Informasjonsbehovet kan konkretiseres gjennom de 7 h’er:

Barn og unge med autisme har ofte vansker med motivasjon og egen drivkraft til å gjennomføre aktiviteten. Å gjøre hensikt og mening tydelig kan bidra til en forståelse for formålet med oppgaven. Det betyr at du må klargjøre for barnet/eleven: Hvorfor trenger jeg å lære dette? eller Hva skal jeg bruke dette til? Å la elever delta i planleggingen av skolearbeidet er også nødvendig for at de skal få et eierforhold og forståelse. På denne måten kan synliggjøring av mening kunne bidra til motivasjon og mestring.