Til hovedinnhold

Autisme og synsvansker

Mange personer med Autismespekterforstyrrelser (ASF) har også synsvansker, alt fra nedsatt syn til blindhet. De har likevel det samme behovet for støtte til struktur, forutsigbarhet, oversikt og kommunikasjon som andre med ASF. Vanligvis visualiseres denne støtten i form av symboler eller tekst. Når vi tilrettelegger for barn og elever med ASF og synsvansker må symbolene/teksten tilpasses. Det kan gjøres ved å tilpasse farger og størrelse, men også gjøre dem tilgjengelig taktilt. Det vil si at barnet/eleven innhenter informasjon gjennom å kjenne på symbolene eller bruke punktskrift.

Flere vansker i kombinasjon

Barn og elever med ASF kan ha små eller store synsvansker som kan avhjelpes med briller, de kan ha medfødt blindhet eller synsvansker hvor briller ikke kan kompensere for vanskene. De kan ha synsvansker som handler om hvordan hjernen bearbeider og tolker synsinntrykket. Dette kaller vi cerebrale synsvansker (CVI). Barn og unge med synssvekkelser og ASF har varierende synsfunksjon, kognitiv funksjon og grad av ASF. For å kunne gi gode betingelser for utvikling og læring kreves at man kartlegger personens vansker og behov for individuell tilrettelegging.

Personer med ASF har i utgangspunktet vansker knyttet til språk og kommunikasjon, og dette blir ytterligere forsterket fordi de ikke ser hva det snakkes om, og mange hverdagsbegrep lar seg ikke erfare taktilt. I det ligger det at man ikke kan ta og kjenne på dem. Abstrakte begrep er for eksempel vanskelig å erfare taktilt. Barna vil også ha en større utfordring med å forstå omgivelsene og ha et sosialt fokus. Misforståelser kan lett oppstå. Det er økt risiko for at de blir usikre og slitne. Mange har behov for hjelp til å ta i bruk eget potensiale, og til å bli mer selvstendige. 

Tilretteleggingen for barn og unge med ASF som er blinde må baseres på å bruke andre sanser enn synet. Kombinasjonen blindhet og ASF gjør det mer komplisert for barnet å skape en sammenheng og håndtere omverdenen. Barna vil som regel ha behov for tilrettelegging for å forstå og tolke/lese omgivelsene, som for eksempel hva folk vil og mener, og hva som forventes av dem. Omgivelsene har ofte få holdepunkter til å reagere adekvat på barnet. Det kan være lett å overvurdere eller undervurdere disse barna. Barna kan for eksempel vise interesse og forståelse ved å snu seg bort fordi de benytter hørselen når de er interessert, og noen tar bare inn informasjon gjennom en sans av gangen.

Kartlegging

Hos barn som har nedsatt syn, blir det viktig å kartlegge synsfunksjonen slik at læringsmiljøet kan tilrettelegges på en god måte. Det kan være vanskelig å benytte standardiserte tester. Utredningsmetodene må tilpasses individuelt, noe som krever kunnskap om både synsvanskene/blindhet, ASF og eventuelle andre tilleggsvansker. I kartleggingen bør man i stor grad bygge på kunnskap fra nærpersoner, og på observasjon i barnets naturlige miljø.

Les mer om å oppdage og utrede synsvansker på våre nettsider.

Se video om hjernesynshemming (CVI) og tilrettelegging på våre nettsider.

Både synsvansker og ASF-vansker medfører at det er vanskelig for barnet å skaffe seg oversikt. Det kan gjelde oversikt over situasjonene de deltar i og hva som skal skje. Mange vil også ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Dette kan være en hjelp for å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter ikke strekker til.  Noen vil ha behov for ASK som et alternativ til tale, for andre som et supplement til tale og noen trenger ASK bare i en periode frem til talespråket fyller kommunikasjonsbehovet.

Mer informasjon om ASK finner du på våre nettsider.

Symbolene i kommunikasjonsløsningen må tilpasses synsvanskene. Videre i teksten finner du tips til hva du må tenke på når du skal lage/velge symboler, og hvilke kommunikasjonsløsninger som kan være hensiktsmessige for barn/elever med synsvansker.

Synstilpasning av symboler

Symboler finnes fra meget virkelighetsnære med farger, til sort/hvite forenklede tegninger og strektegninger med abstrakt betydning. Personens evne til å oppfatte og tolke symbolet er avgjørende når man skal velge symboler.

Enkelhet i symbolet

Personer med nedsatt syn eller vanskeligheter med å tolke synsinntrykk kan ha vanskelig for å oppfatte symbol med mange og små detaljer. Vi kaller dette for crowdingvansker. For å unngå dette er det viktig å velge symboler som har enkelhet i selve bildet, og i bakgrunnen. Under ser du fire symboler av å spise. Dette bildet i eksempelet er et typisk eksempel på et symbol som utløser vansker med crowding.

Farger støtter forståelsen

Bilde: Symbol for å spise
Bilde 1: Symbolet for å spise
Bilde: Symbol for å spise
Bilde 2: Symbolet for å spise
Bilde: Symbol for å spise.
Bilde 3: Symbolet for å spise.
Bilde: Symbol for å spise
Bilde 4: Symbolet for å spise.

Farger kan ofte støtte et barn/elev i forståelsen av et symbol. Noen personer ser enkelte farger bedre enn andre, eller lar seg motivere til å lære symbolet fordi det har farger de liker. Det kan være farger:

  • i symbolet, 
  • på bakgrunnen (bilde 3) 
  • på ramma (bilde 1)

Kontraster er også viktig når personer med synsvansker skal se symbol. Både symbol 1, 3 og 4 er eksempel på symboler med gode kontraster. Symbol 4 er et høykontrast-symbol som er nyttig for mange som har vansker med å tolke synsinntrykk.

Piktogrammer er en annen symboltype som kommer i svart-hvitt, og som kan være egnet for personer med synsvansker. Piktogrammer kan ha gode kontraster, men hvor det er hull i konturene, kan det for noen personer med CVI være vanskelig å forestille seg hele figuren. Noen vil derfor ha vansker med å se og forstå symbolet. Bildet under er et eksempel på et piktogram som kan være vanskelig å se hvis personen har vansker med dette.

Illustrasjon: Piktogram av en person som stuper
Piktogram av en person som stuper

Bruk av fotografi

Fotografier kan gi lettere gjenkjennelse av konkrete og spesifikke ting hvor det ikke vil være hensiktsmessig å benytte et symbol. Eksempel på dette kan være fotografi av en bestemt person eller av en bestemt ting. Fotografiet bør ha gode kontraster og farger. Bilde 1 under viser et eksempel på et fotografi som er synstilpasset med sterk farge mot sort bakgrunn. Dette gir god kontrast og en bakgrunn med lite lysrefleksjon, og derfor kan fungere godt som symbol. Ved bruk av fotografi må man tenke på hva det er man ønsker fotografiet skal representere, og som ved symboler bør unødvendig informasjon fjernes, og man kan benytte en nøytral bakgrunn. Fotografi nr. 2 er et eksempel på et bilde som kan være vanskelig å se da det er mye informasjon i bildet og det har ikke klare farger og kontraster. Dette bildet er også tatt i en konkret situasjon med et spesifikt barn, og da egner det seg ikke som et generelt symbol for begrepet spise.

Foto: And på svart bakgrunn.
Foto: And på svart bakgrunn.
Foto: Et lite barn sitter i barnestol og spiser.
Foto: Et lite barn sitter i barnestol og spiser.

Størrelse på symbolet

Størrelsen på symbolet kan ha betydning for mange med synsvansker. Dette må utforskes i møte med den enkelte. Det er ikke alltid store symboler er best. Det er viktig å være klar over at dersom symbolet blir for stort kan barnet/eleven kanskje bare se deler av det i synsfeltet sitt.

Antall symbol ad gangen

Enkelte personer med synsvansker vil ikke klare å se dersom de får presentert mange symboler samtidig. Dette vil gjelde på en dagtavle, andre planer, og i en kommunikasjonsløsning. De trenger da at vi presenterer symbolene en etter en.

Miljøet som symbolene brukes i

Dersom miljøet rundt barnet/eleven har mye visuelle stimuli, kan det redusere sjansen for at de ser symbolene. Det kan for eksempel handle om ting som henger på veggene eller mønstrete klær som samtalepartnere bruker. Det anbefales å presentere symbolet mot ensfarget bakgrunn.

Taktile kommunikasjonssymboler

Bildet under viser en dagsplan med taktile symboler, dvs. symboler som er tredimensjonale, og som barnet/eleven kan kjenne på og forstå meningen med. Taktile symboler og planer kan sammenliknes med seende barns dagsplaner, arbeids- og timeplaner eller oversiktssystemer i kalendere, mobiltelefoner eller nettbrett. Barnet/eleven får informasjon om hva som skal skje ved å kjenne på symbolene. I tillegg kan personer rundt si hva de enkelte symbolene illustrerer etter hvert som barnet/eleven kjenner på dem.

Foto: Bildet viser to taktile symboler, en for arbeidstime og en for data.Foto: Statped
Eksempler på taktile symboler. Foto: Statped.

For barn med sterkt nedsatt syn og ASF, kan taktile symboler og planer bidra til å rette oppmerksomheten mot det som er viktig i situasjonen, skape og opprettholde en felles oppmerksomhet med samtalepartneren og gi forutsigbarhet og oversikt. Det gir også barnet mulighet til selv å kunne skaffe seg informasjon om hva som skal skje i forkant av aktiviteter og kunne sjekke underveis, uavhengig av den voksnes initiativ eller hva nærpersonen husker å si i øyeblikket.

Taktile symboler og planer vil også kunne bidra til å gjøre barnet mer selvstendig ved at de på sikt kan følge planene, for eksempel en arbeidsplan for påkledning, dekking av bord eller pauseaktiviteter, uten at den voksne setter dem i gang og styrer aktiviteten.

Taktile planer med oversikt over hva de kan velge mellom, vil kunne hjelpe barnet i å foreta valg, ved at de kan gjøre valgalternativene konkrete og tydelig, for eksempel når de skal velge hvilket eventyr de ønsker å høre. Hvert eventyr har da sitt eget taktile symbol. Barnet/eleven kjenner på symbolene samtidig som en nærperson støtter den taktile informasjonen ved å si valgmulighetene. Så kan barnet/eleven kommunisere med det taktile symbolet hvilket eventyr det ønsker.

Bruk av taktile planer og symboler vi også bidra til at barnet får tidlige leseerfaringer, symbolene bør derfor plasseres fra venstre mot høyre, som er i leseretning både for punktskriftbrukere og lesere av visuell skrift. Ved å sette opp planen fra venstre mot høyre, vil barnet også kunne lese flere symboler samtidig og få oversikt over hvilke, hvor mange det er, og rekkefølgen på hendelser på planen. Hvis symbolene plasseres ovenfra og nedover, vil barnet måtte holde hendene i ulik høyde.

Taktile kommunikasjonssymboler med synstilpasning

Taktile kommunikasjonssymboler med farger gir mulighet til å benytte både syn og taktil sans, og til å veksle mellom syn og taktil sans hvor det er nødvendig. Dette kan være nyttig for noen barn/elever med cerebrale synsvansker (CVI). De samme anbefalingene som er beskrevet ovenfor, både for visuelle og taktile symboler, vil også gjelde her.

Foto: Eksempler på taktile symboler med synstilpasning. En med terning og en heklet lapp. Foto: STatped.
To eksempler på taktile symboler med synstilpasning. Foto: Statped

Se veileder om taktile planer og symboler.

Punktskrift

Punktskrift er et skriftsystem med opphøyde tegn som avkodes ved å berøre dem lett med fingertuppene. Punktskrift leses lineært.

Mange barn med ASF og blindhet kan lære å lese- og skrive punktskrift, men de vil ha behov for en mer tilrettelagt og individuelt tilpasset pedagogisk metode enn den som brukes i lese- og skriveopplæringen i punktskrift for de som ikke har noen tilleggsvansker.

Les mer om punktskrift på våre nettsider.

Flere sanser i bruk samtidig

Barn/elever med synsvansker trenger å støtte seg på flere sanser når de skal motta informasjon og lære. Det er ikke nok med muntlige forklaringer og beskrivelser, de må få konkrete opplevelser hvor flere sanser tas i bruk. Gi tid og tilstrekkelig med repetisjoner. Barna kan ha behov for synstolkning (at noen beskriver det som sees), men vær oppmerksom på at for mye prat kan virke forvirrende og føre til overstimulering.

Fysisk tilrettelegging

Det fysiske miljøet rundt barnet må være forutsigbart og gjenkjennelig. Det bør tilrettelegges med faste plasser for aktiviteter og materiell, som for eksempel faste plasser i garderoben og samlingsstunden. I tillegg er det viktig å ha et ryddig miljø rundt barnet.

Det bør også tilrettelegges med faste ruter med kjennemerker og orienteringspunkter ut ifra barnets synsfunksjon (taktile/haptiske eller visuelt tilpassede) når barnet har behov for det. 

Om autismespekterforstyrrelser

Lesetips om autisme og synsvansker

Pring. L. (ed.) (2005). Autism and blindness. Whurr publishers ltd.

Brandsborg, K. (2012): Blindhet, autismelignende vansker og autisme. Spesialpedagogikk 10 2012, 12-20.

Gense, M. H og Gense. D.J. (2005). Autism spectrum disorders and visual impairment. Meeting students’ learning needs. AFB press.

Martinsen, H. , Storvik, S., Kleven, E., Nærland, T., Hildebrand, K. & Olsen, K. (2016): Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASD). Utfordringer i tiltak og behandling. Gyldendal.

Martinsen, H., Nærland, T. & Tetzchner, S.v. (2015): Språklig høytfungerende barn og voksne med autismespekterforstyrrelser. Prinsipper for opplæring og tilrettelegging. Gyldendal.