En ervervet hjerneskade kan medføre språklige funksjonsutfall. Det kan være generell svekkelse i bruk av språk og verbal informasjon, eller det kan oppstå vansker knyttet til forståelse eller produksjon av språk.
Kommunikasjonen med andre kan bli vanskelig av ulike årsaker.
- Forståelsen av hva som blir sagt, og hva man skal svare i en gitt situasjon kan bli utfordrende.
- Personen kan oppfatte språklige utsagn konkret, og ha vansker med å forstå ord i «overført betydning», eller ironi. Man tolker ting bokstavelig. Dermed kan budskapet til den som snakker bli oppfattet feil.
- Det å vente på tur, mestre turtaking i kommunikasjonen. Lytte, forstå, og svare på det den andre sier til riktig tid kan bli vanskelig.
- Personen kan streve med å tolke kroppsspråk, eller ha øyekontakt med den han/hun snakker med.
- Det kan være utfordrende å starte en adekvat samtale, gjennomføre en samtale, eller avslutte en samtale på en god måte tilpasset situasjonen.
- Dermed kan det også bli vanskelig å diskutere og drøfte seg frem til konklusjoner og felles forståelse.
Dette handler om språket i bruk, den pragmatiske delen av språket, som vi er helt avhengige av for å fungere i en sosial setting.
Når man kommuniserer er det mange faktorer og aspekter som spiller inn, som vist her i modellen, og satt sammen med funksjonskoder hentet fra ICF – International Classification of Functioning, Disability and Health.
Ut fra en psykolingvistisk forståelsesramme er det ulike språklige aspekter som kan bli vanskelig:
- Pragmatikk (språket i bruk, kognitive/ kommunikative språkvansker som det også kan kalles)
- Semantikk (innholdsforståelse)
- Syntaks (grammatikk)
- Morfologi (ordenes form/ oppbygging)
- Fonologi (hvordan lydene fungerer i språket)
- Gester og kroppskommunikasjon (ikke-verbal kommunikasjon)
Grensen mellom pragmatikk (bruk av språk), og semantikk (språkets betydning) er flytende, likeså er grensen mellom språkvansker og andre kognitive vansker.
Språk som funksjonsområde handler om
- Språkforståelse
- Ekspressivt språk - Tale/ uttale
Ulike former for afasi er relativt vanlige utfall etter en ervervet hjerneskade. Det betyr svikt i bruk og forståelse av ord. De to mest kjente formene for afasi er
- Impressiv sensorisk afasi, det kan også være ekspressive utfall her, for eksempel "sjargong-afasi", ordletings- vansker og ofte semantiske feil
- Ekspressiv motorisk afasi, for eksempel agrammatiske setninger, korte fraser eller noen ganger bare enkelt-ord. Noen ganger kan det skriftlige være bevart, og da kan dette være nyttig å bruke for å kommunisere.
Språkvanskene varierer etter hvor i hjernen skaden er lokalisert, og hvor omfattende skaden er. Det fins flere former for afasi, her nevnes en til som er ganske vanlig hos barn: Anomisk afasi, det vi kaller ordletingsvansker eller ordmobiliseringsvansker. Den ene formen for afasi utelukker ikke den andre. Mer informasjon på våre sider om afasi.
Forslag til tiltak når det gjelder afasi/ ervervet språkvanske
- Avpasse språk i ord og setningslengde
- Snakke om en ting av gangen – gi en beskjed av gangen, eller gjøre en oppgave av gangen, unngå krav om å se, høre, lese og skrive samtidig
- Tydelig struktur som gir oversikt, forutsigbarhet og trygghet – den språklige aktiviteten økes i kjente rammer
- Bildestøtte til begreper, sortering – hva hører sammen, hva hører ikke sammen, sette ord på alt
- Gjentakelser og repetisjoner
- Lek og lekpregete aktiviteter i gruppe med gode språkpartnere
- Direkte støtte i kommunikasjonssituasjoner, hjelp til “oversetting” og hjelp til å bli forstått
- Støttet rollespill, dramatisering av ulike situasjoner
- Bruke penn og papir for å tegne bilder eller skrive ord som kan støtte forståelsen til den som har afasi, eller personen selv kan bruke det for å gjøre seg forstått. Lyder og ord, og bruk av penn og papir kommer ikke alltid naturlig, men må modelleres og trenes på.
- Bruk av digitale hjelpemidler, iPad, pc og mobiltelefon
Ved tale- og uttalevansker etter ervervet hjerneskade blir det viktig, som med alle språkvansker, å kartlegge for å fastslå hvor hovedproblemet er. Det kan være
- Motoriske vansker – lammelser, spastisitet
- Apraksi – vansker med å utføre den motoriske handlingen som må til for å få uttalt et ord, selv om det ikke er noen muskelsvakhet i taleapparatet. Uttalelsen kan bli forskjellig fra gang til gang, noen ganger blir det riktig, andre ganger ikke riktig. Det kan være enklere å gjenta etter andre enn å si et ord selv. I ekstreme tilfeller kan apraksi føre til at en ikke kan snakke i det hele tatt.
- Dysartri – vansker med å utføre det motoriske som skal til for å uttale et ord på grunn av skade i taleorganet eller nervene som skal kontrollere dette. Uttale er vanligvis utydelig, og feil vil gjennomføres likt gjentatte ganger og over tid. Det er ikke enklere å repetere enn å si et ord selv. I mer ekstreme tilfeller kan dysartri føre til helt uforståelig tale, og en må bruke Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK).
- Dysfagi - Vansker med å spise, eller svelge. Kjennetegn på dysfagi kan være hoste ved spising/drikking, hyppige uforklarte lungebetennelser, hurtig uforklart nedgang i vekt. Ved mistanke om dysfagi bør fastlege kontaktes for å få henvisning til, og utredning fra, en logoped i helsevesenet.
Generelle tiltak for tale- uttalevansker:
Apraksi
- Hvis du vet hva personen prøver å si så kan det hjelpe å si første lyd eller stavelse i ordet som kan hjelpe det ‘motoriske programmet’ for utførelse av et ord komme i gang
- Pass på at dere begge har nok tid til å gjennomføre samtalen akkurat der og da, hvis ikke avtal et tidspunkt for å ta den senere
- Hvis man ikke klarer å forstå budskapet til personen, og de kan skrive så kan skriftlige beskjeder, eller nøkkelord, være nyttig
Dysartri:
- Prøv å minske bakgrunnsstøy slik at du kan høre personen så godt som mulig (skru ned TV/radio for eksempel)
- Det kan hjelpe hvis personen snakker mer langsomt en de er vant til
- Overartikulasjon kan hjelpe for å formidle tydeligere språklyder, dette har også effekten av å redusere tempo
- Pass på at dere begge har nok tid til å gjennomføre samtalen akkurat der og da, hvis ikke avtal et tidspunkt for å ta den senere
- Hvis man ikke klarer å forstå budskapet til personen, og de kan skrive så kan skriftlige beskjeder, eller nøkkelord, være nyttig
Pragmatiske språkvansker etter en ervervet hjerneskade kan arte seg ulikt. Dette fordi andre kognitive vansker kan spille inn og påvirke språkvanskene. Det kan være hukommelse, at språklig minne er nedsatt og man faktisk ikke husker det som ble sagt, det kan være reguleringsvansker som gjør at man prater i vei uten å ha tid til å lytte, det kan være vansker med å sette seg inn i andres perspektiv og situasjon, eller neglekt som gjør det vanskelig å tolke kroppsspråk, osv. Alt dette gjør at språkvansker av pragmatisk art er vanskelig å utrede, oppdage og forstå. Det foreligger også ulik grad av disse vanskene, og utfordrende å skille fra andre vansker. Det er svært viktig å vite hva man skal se etter, slik at man kan foreslå gode tiltak og metoder å jobbe med vanskene på. Se ellers «språkvansker og begrepsavklaringer», under «Spesifikke språkvansker» (Lenke til Statped.no).
Tiltak må først og fremst bygges på en grundig utredning språklig og kognitivt. Se vår e-læring om språkvansker.
Forslag til tiltak ved pragmatiske kommunikasjonsvansker:
- Sørg for felles oppmerksomhet – ellers kan det fort bli at en snakker forbi hverandre
- Bruke verbal-språklig styring – i aktiviteter, i samtalegrupper og lekegrupper
- Veiledning knyttet til hva slags setting en er i, hva kan en si i den settingen, hva kan en si til personer en kjenner godt, eller motsatt, ikke kjenner. Dette er situasjoner som ikke er intuitive for den med pragmatiske kommunikasjonsvansker, og som må øves på
- Lære å vente på tur – handler om å få inn forståelse for at andre også har behov for å være deltakende
- Forklare og vise «regler» for hvordan en kan komme inn i en samtale/ lek – ved å se/observere, lytte, og komme inn naturlig å si noe selv om det aktuelle temaet, eller bli med i leken
- Jobbe med å holde tråden i en samtale, ikke hoppe fra det ene temaet til det andre
- Rollespill og små dramatiseringer kan være nyttig
- Øve på å tolke ulike uttrykk og kroppsspråk - Når jeg gjør sånn med pannen min, er jeg fornøyd eller misfornøyd da?
- Språklige øvelser knyttet til at et ord kan bety forskjellige ting, ha dobbelt betydning, leke med språket for rimord, metaforer, vitser, og enkle kjente sanger
For mer kunnskap og informasjon, se våre sider om språkvansker og afasi.