Til hovedinnhold

Tegn-til-tale e-læring

I denne e-læringen får du en innføring i tegn-til-tale. Tegn-til-tale er en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform. Tegn-til-tale kan benyttes av barn, unge eller voksne som har nedsatt hørsel eller som av andre årsaker har utfordringer knyttet til bruk av tale.

Se filmen under og hør Ena Bolognese sin oppfordring om å gå i gang med å bruke tegn så tidlig som mulig – for det er gøy å gjøre seg forstått sammen!

Målgruppe: Ansatte i PPT, barnehage, skole. E-læringen er og for alle andre som møter barn, unge eller voksne som bruker, skal brukeeller vil ha nytte av at andre bruker tegn-til-tale.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan søke en systemtjeneste for råd og veiledning i gjennomføring av e-læringen.

Antatt tidsbruk:

  • 2 timer til å gå gjennom modul 1 og 2.
  • 2 x 3 timer til praktisk arbeid med innhold i modul 3 og 4.

Modul 1 - Bruk av e-læringen og andre ressurser

Modul 1 handler om hvordan e-læringen om tegn-til-tale kan gjennomføres, enten når flere skal bruke den sammen eller når du gjennomgår den på egenhånd.

I kapittel 1.2 finner du beskrivelse av hvordan du kan bruke tegnordboken og tegnbanken. Tegnordboken og tegnbanken vil være dine hovedressurser når du skal bruke tegn-til-tale. I modulen får du beskrivelse av hvordan du kan bruke disse ressursene. Du finner også oppgaver for å kunne øve på å bruke disse to.

I kapittel 1.3 Andre ressurser finner du flere læringsressurser om tegn-til-tale som er nyttige å supplere med. Der vil du også finne læringsressurser for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), som omhandler bruk av både tegn-til-tale og grafiske symboler.

Se filmen under og hør Hill Irene Remlo fortelle om e-læringen - som er for alle som vil bruke tegn i det daglige.

Læringsmål

Tegnordbok.jpg

Tegnbanken.jpg

1.1 Anbefaling for gjennomføring

For et rikt språkmiljø anbefaler vi at e-læringen gjennomføres av flest mulige fra miljøet til personen som skal bruke tegn-til-tale. Videre bør alle som skal bruke tegn-til-tale laste ned appen tegnordboken. Den er nødvendig for å lære tegn ved gjennomføring av e-læringen og for videre bruk av tegn-til-tale.

Gjennomføring av e-læringen kan med fordel ledes og organiseres av enten enhetsleder eller PP-rådgiver, eller i et samarbeid.

Foresatte eller andre nærpersoner bør inviteres med i arbeidet.

Gjennomføres e-læringen for grupper kan modul 1 og 2 gjøres individuelt som forarbeid til praktisk arbeid med modul 3. Her er det lagt opp til at dere gjennomgår temaene i oppsatt rekkefølge og at dere arbeider felles med å

  • følge opp refleksjonsoppgaver fra modul 1 og 2
  • se videoer og gjennomføre oppgaver med bruk av tegn i modul 3
  • gjøre avsluttende oppgave i modul 4

Gjennomfører du på egenhånd anbefaler vi at du gjør oppgavene i modul 3, hvor du skal bruke tegn, foran et speil.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan søke en systemtjeneste for råd og veiledning i gjennomføring av e-læringen.

1.2 Bruk av tegnordboken og tegnbanken.no

Appen Tegnordbok.no er et oppslagsverk der du finner videoer for hvordan tegn utføres. Det finnes en webversjon og en appversjon som du kan laste ned.

Tegnordboken app

I appen kan du bla til forrige eller neste tegn ved å sveipe fingeren over videobildet. Du kan lage en egen favorittliste med tegn og velge gruppesymbolet for å se ulike grupper av tegn. Det er også en delefunksjon slik at du kan dele tegn med andre.

Noen ord finnes det flere tegn for. Velg det tegnet som passer til det som skal kommuniseres. For eksempel finnes det et tegn for “spise” som brukes når mennesker skal spise og andre tegn for “spise” når dyr skal spise.

Tegnbanken.no

Tegnbanken.no er en ressurs der man kan finne tegn i ulike formater – som videoklipp, foto og strektegninger. Vi anbefaler at du bruker nettleser Chrome. Tegnbanken.no er laget for alle som bruker kommunikasjon med tegn i en eller annen form. Tegnutvalget er basert på tegn fra norsk tegnspråk. Du finner alle videoklippene fra norsk tegnordbok og mange foto og strektegninger av tegn. I tillegg er det noen bilder av objekter.

På dette nettstedet kan du søke etter og få opp lister over enkelttegn i ulike format. Du kan kopiere enkelttegn og lime dem inn i andre program (se hjelp-knappen oppe til høyre). Du kan skrive dem ut ved å gå inn på tegnbanken.no og markere om du vil skrive ut tegnene som strektegninger eller foto. Her vil du også finne muligheten for å skrive ut foto av objekter som du kan koble til aktuelt tegn. Under i-knappen oppe til høyre på siden finner du forklaringer til pilene som viser retning og bevegelser på tegnillustrasjonene.

Det finnes en mulighet for å lage en oversikt over tegn du skal bruke til for eksempel en sang eller en bok. Fremgangsmåte for dette finner du her; Tegnbanken Editor

Det er ulike måter å skrive ut tegn på både fra Tegnbanken.no, men også fra andre ressurser som for eksempel Tusen tegn å tenke på og serien Mine tegn (se kapittel 1.3 Andre ressurser). Hvis du skriver ut bilde/strektegning av tegnene har du dem lett tilgjengelig, slik at de kan minne deg på hvordan tegnene utføres. Da kan du få støtte til å være en god språkmodell. Dere kan eventuelt også henge opp strektegningene. Det viser andre at dere tar språk og kommunikasjon på alvor, og kan minne miljøet på å bruke tegn i hverdagen.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

Tegnbanken.jpg

1.3 Andre ressurser

Læringsressurser for bruk av tegn-til-tale:

1.4 Oppsummering

I denne modulen har du fått en innføring i hvordan e-læringen om tegn-til-tale kan gjennomføres, enten når flere skal bruke den samtidig eller når du gjennomgår den på egenhånd. Du har hørt Hill Irene Remlo fortelle om e-læringenog at den kan brukes av alle som vil bruke tegn i det daglige. Videre har du fått mulighet til å øve på å bruke tegnordboken og tegnbanken. Du har i tillegg fått informasjon om hvor du finner andre ressurser for bruk av tegn-til-tale, og litt om innhold i disse. Til slutt har du fått informasjon om læringsressurser som omhandler bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) dersom det er behov for andre kommunikasjonsformer i tillegg til tegn-til-tale.

Modul 2 - Om tegn-til-tale

I modul 2 omtaler vi rettigheter til opplæring i og bruk av tegn-til-tale og betydningen av et språkmiljø som bruker tegn-til-tale. Du får en beskrivelse av hva tegn-til-tale er, og hvem det er egnet for. Tema som samarbeid og planlegging for språkutvikling og språkmiljø finner du også i denne modulen. I tillegg finner du videoer som gir innspill til noen av temaene, samt oppgaver for refleksjon i gruppe.

Læringsmål

2.1 Hva er tegn-til-tale

Tegn-til-tale regnes som en kommunikasjonsform under alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og baserer seg på det talte språket. Det betyr at man snakker morsmålet sitt, og bruker tegn som visuell støtte til talen.

I tegn-til-tale bruker vi tale til hele setningen samtidig med at vi gjør tegnet for utvalgte enkeltord. Vi setter tegn til det meningsbærende innholdet i setningen. Utvelgelsen av hvilke ord som settes tegn til avhenger av hva sender og mottaker er opptatt av å kommunisere.

Som i all kommunikasjon er det i tegn-til-tale viktig å være bevisst på å bruke blikk, mimikk og gester. Mimikk og gester har betydning for meningsinnholdet og bidrar til å gjøre kommunikasjonen mer visuell og tydelig. Tegn-til-tale kan også brukes i kombinasjon med grafiske symboler og skrift.

Fordeler med å bruke tegn-til-tale:

  • Tegn-til-tale kan bidra til at små barn som enda ikke kan uttrykke seg muntlig, kan komme tidligere i gang med å uttrykke seg til sine omgivelser.
  • Tegn-til-tale kan være en inngangsport eller oppstart for de som senere velger å bruke tegnspråk som sitt språk.
  • I Tegn-til-tale brukes hendene spontant. Tegn-til-tale gjør det derfor lett å kommentere det som skjer “her og nå”.
  • Tegn oppfattes gjennom syn, i tillegg til at ordet kan oppfattes gjennom hørsel. Bruk av tegn, i tillegg til tale, kan gjøre det enklere å etablere felles oppmerksomhet mot det en snakker om.
  • De mange illustrative og naturlige tegnene som brukes i tegn-til-tale kan hjelpe med å forstå det som kommuniseres (for eksempel ball, spise osv).
  • Når vi bruker tegn-til-tale og senker tempo i talen, blir talen som regel tydeligere og kan dermed bidra til forståelse av det som formidles.

Se filmen under og hør Siri Ness utdype hva og hvordan vi låner fra norsk tegnspråk når vi bruker tegn-til-tale.

Refleksjonsoppgave

Referanser

2.2 Tegn-til-tale, for hvem?

Når barn, unge eller voksne av ulike årsaker ikke utvikler et talespråk, har nedsatt hørsel, har et utydelig talespråk eller kommer sent i gang med å snakke, kan tegn-til-tale støtte læring og utvikling av språklige ferdigheter. Før dere bestemmer dere for å ta i bruk tegn-til-tale, må det vurderes om tegn-til-tale er en egnet kommunikasjonsform. Å være egnet vil si at den som selv skal bruke tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform må kunne utforme og bruke tegn i kommunikasjon.

Tegn-til-tale kan være egnet for

  • personer med nedsatt hørsel
  • hørende personer med forsinket språkutvikling
  • personer uten, eller med et begrenset talespråk

Personer med nedsatt hørsel, som selv bruker tale, vil kunne ha behov for at andre bruker tegn til dem, uten at de selv nødvendigvis bruker tegn tilbake.

For flerspråklige barn, unge eller voksne kan tegn-til-tale fungere som en brobygger mellom flere språk. Hen kan få mulighet til å støtte seg til tegn og til å kommunisere ved å bruke de samme tegnene på ulike arenaer.   

Vurderingene du gjør må ses i sammenheng med annen kartlegging eller utredning som kan være gjort tidligere. Ved å kartlegge rundt områdene som skissert under, vil dere bli oppmerksomme på om dere har nok informasjon til å vurdere hvorvidt tegn-til-tale er en egnet uttrykksform for hen, eller om det er behov for å observere eller kartlegge ytterligere.

Under finner du områder som bør inngå i en systematisk vurdering av om tegn-til-tale kan være en egnet kommunikasjonsform.

Refleksjonsoppgave

Les mer

2.3 Tegn-til-tale og rettigheter

Å få opplæring i, og bruke en kommunikasjonsform som gir mulighet til å uttrykke seg sammen med andre, er helt avgjørende for å kunne påvirke sine omgivelser og eget liv.

FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 24, slår fast retten til opplæring i og på egnet kommunikasjonsform og retten til å få denne opplæringen tilrettelagt. Den understreker også at alle parter skal iverksette hensiktsmessige tiltak for å lære opp fagfolk og personale som arbeider på alle nivåer i utdanningssystemet.

Tegn-til-tale regnes som en kommunikasjonsform under alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Å få bruke og å få opplæring i tegn-til-tale, følger av

Den enkelte med behov for ASK skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen.

Lovverket sier videre at hvis det er behov for opplæring i bruk av ASK, følger dette av

Forutsetningen er samarbeid med og sakkyndig vurdering og anbefaling fra pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen eller fylkeskommunen som den enkelte tilhører.

Vær også oppmerksom på

  • opplæringslovens § 11-4 Personleg assistanse (udir.no)
  • opplæringslovens § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel (udir.no)

Barn, unge eller voksne som benytter tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform, har ut fra dette lovverket rett til å få bruke tegn-til-tale og til å få opplæring i å bruke tegn-til-tale.

Refleksjonsspørsmål

2.4 Tegn-til-tale i et inkluderende fellesskap

I et inkluderende miljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte.  Inkludering handler om å tilpasse miljøet til mangfoldet blant barn, unge og voksne og gi alle reell mulighet til å delta i det faglige og sosiale fellesskapet.

I inkluderende fellesskap og læringsmiljø, er tegn naturlig i bruk i alle situasjoner, og for alle mennesker, uavhengig av hvem som til enhver tid er til stede. Dette gjør det mulig for personen som bruker/skal bruke tegn å selv velge hva hen ønsker å få med seg og ikke få med seg, og det blir et likeverdig språkmiljø også for den som bruker tegn. I fellesskap hvor kommunikasjonspartnerne bruker tegn kun i noen sammenhenger og ikke i andre, er det i praksis de som bestemmer hva den som trenger tegnene skal få med seg og ikke. Det blir dermed et fellesskap hvor det tidvis er en ekskluderende praksis, fordi kommunikasjonen ikke er tilgjengelig til enhver tid.

Se filmen under og hør Bjørg Sissel Höem snakke om at tegn må brukes i daglig kommunikasjon med andre.

Salamancaerklæringen vektlegger at utdanningssystemene må ta hensyn til variasjon i egenskaper, forutsetninger og behov hos barn, unge og voksne for å tilrettelegge for en inkluderende opplæring for alle (Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education, UNESCO 1994).

Barnehager skal være inkluderende fellesskap hvor alle får ytre seg, bli hørt og delta. Skoler skal utvikle inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle. For den som skal bruke tegn-til-tale vil miljøet ha en betydelig innvirkning på om hen bruker tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform. Det vil være viktig at hen opplever at tegn-til-tale verdsettes og brukes i kommunikasjon av både jevnaldrende og voksne.

Refleksjonsspørsmål

Les mer

2.5 Samarbeid

Samarbeid er avgjørende for at barnet, den unge eller voksne får nødvendig støtte i språkutviklingen. Slikt samarbeid krever aktiv involvering fra de som har en rolle i dette arbeidet, og de som kommuniserer med hen i det daglige. Det er viktig at alle rundt barnet, den unge eller den voksne får en forståelse for ansvar knyttet til sin rolle, og hvilken betydning de har i arbeidet med å skape et språkmiljø hvor tegn-til-tale brukes aktivt. Dette kan for eksempel være PP-rådgiver, pedagog, spesialpedagog og assistent.

Foresatte eller andre nærpersoner i hjem og familie, spiller en sentral rolle som kommunikasjonspartnere. De som er sammen med hen i det daglige vil ha kunnskap om interesser, favorittsanger og – aktiviteter. De er kjent med hendelser som skjer, har skjedd, eller skal skje med hen og i hens omgivelser. Barnet, den unge eller den voksne samhandler også med mange andre, for eksempel i barnehage, skole, på arbeidsplass eller dagsenter. Utveksling av informasjon som kan bidra til at hen kan oppleve kommunikasjon som interessant, bør være alles ansvar. Dette er informasjon som kan bidra til at hen opplever det som motiverende og meningsfullt å delta i samtale.

Det overordnede målet er at barnet, den unge eller voksne skal kunne forstå, kunne uttrykke det hen selv vil og bli forstått. Samarbeidet bør derfor også omfatte utveksling av informasjon om den enkeltes kommunikasjonsferdigheter, kommunikasjonsutvikling og hvordan den enkelte kan bidra i arbeidet med å støtte opp om denne.

For å oppnå et godt samarbeid i en travel hverdag, er det behov for ansvarsfordeling, planlegging og struktur.

PPT har en rolle i et samarbeid hvor språkutvikling er målet. Rådgiver fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er nødvendigvis ikke reelt deltagende i daglig kommunikasjon med barnet, den unge eller den voksne. PPT kan imidlertid ha et overordnet blikk på kommunikasjon- og språkutviklingen og angi retning for videre arbeid. PPT bør delta med jevne mellomrom på møtene som avtales. Overganger bør være et tema på møter som PPT deltar på. Med samarbeid, planlegging for overføring av kompetanse på bruk av tegn-til-tale og forberedelse kan overganger oppleves gode for alle.

Tryggheten som kommer fra å samarbeide, skape og dele kunnskap med hverandre er avgjørende for suksess. Gruppen vil etter hvert finne sin måte å organisere seg på og tilpasse seg når det gjelder møteplass og antall møter. Det er viktig at arbeidet baserer seg på en felles visjon og troen på at barnet, den unge eller den voksne utvikler seg gjennom samhandling med andre. Gjennom å utvide og dele ordforråd med hverandre i samarbeidsmøter, opplever man å tilegne seg mer kunnskapogferdigheter til å bruke flere tegn, i takt med barnet, den unge eller den voksne sin utvikling. Dette danner grunnlaget for et støttende miljø hvor hen kan føle seg verdsatt og delta fullt ut.

Fortellinger fra hverdagen

Refleksjonsspørsmål

2.6 Planlegging for språkutvikling og språkmiljø

Et aktivt og rikt språkmiljø oppstår når både voksne nærpersoner og jevnaldrende kan bruke tegn-til-tale sammen med personen som har behov for tegn-til-tale for å forstå det som sies og for selv å kunne formidle seg. Dette krever samarbeid og planlegging.

Ordforråd og valg av ord

På alle arenaer må dere planlegge for hvilke tegn dere skal bruke. Bruk av tegn må tilpasses situasjonen og det som sies. Å ta utgangspunkt i personens interesser for å kunne kommunisere om lek, aktivitet og opplevelser kan skape begeistring og motivere barnet, den unge eller den voksne til selv å ta i bruk tegn-til-tale. Det er nødvendig å legge til rette for at hen kan snakke om ting ut over det som skjer her og nå. Husker du, dette gleder jeg meg til! Ord og tema vil naturlig variere ut fra alder, situasjoner og arenaer personen deltar på. Ordene dere velger tegn for må være dekkende for at hen kan formidle seg ut fra interesser, det som oppleves meningsfullt og det som gir mulighet for deltakelse i fellesskapet.

For å kunne planlegge for at personen skal snakke i setninger må du finne, og bruke, tegn for ulike ordklasser, som for eksempel pronomen, adjektiv, verb, adverb og substantiv. Dersom det er flere tegn for samme ord, bør dere tenke gjennom hvilket tegn som er enklest å utføre for personen som skal bruke tegn som sin kommunikasjonsform. Faktorer som påvirker valg av tegn, er i hovedsak finmotorikk. Det er også viktig å sjekke om det er tegn som allerede er i bruk i personenes språkmiljø, hjemme, i barnehagen eller på skolen. I tillegg til situasjons-, tema-, eller aktivitetsbestemte tegn, må dere planlegge for ord som kan brukes uavhengig av situasjonen dere er i.

For alle arenaer gjelder betydningen av å kunne sette tegn til, ikke bare substantiv eller verb, men for eksempel også å kunne tegn som; bra, flott, vent litt, etterpå, kanskje, morsomt. Her gjelder det og å dele hvilke tegn som brukes, med hverandre, på tvers av arenaer. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeidsmøter, ved å utveksle tegn i det daglige eller gjennom kontaktbøker mellom arena og hjem. Snakk jevnlig om hvilke tegn dere ser behov for. Ha også tegnordboken som app på mobiltelefonen din, da har du enkel tilgang på nye tegn.

Hjemme

Her tar dere utgangspunkt i alle gjøremål og rutiner som en dag og en uke vanligvis inneholder. Tenk gjennom favorittaktiviteter, bøker, tv-program og serier, fritid, helger og ferier. Fokuser på tegn som støtter kommunikasjon og samhandling for hver situasjon. Del med barnehagen eller skolen hvilke tegn dere bruker i hjemmet.

Barnehage og skole

Her tar dere utgangspunkt i årsplan, halvårsplan eller periodeplan som allerede gjelder. Hvis temaet er energi, bærekraftig utvikling eller turen på Naturhistorisk museum, finner du tegn som må læres ut fra det som ordinært skal gjennomgås i gruppen, klassen eller basen. Skal du lese høyt i samling eller i matpausen trenger du tegn som kan støtte barnet i å kommunisere om innholdet i boken. Gjør det til en rutine å tenke tegn ved oppstart av alt planarbeid. Fang også opp hvilke temaer som er ‘in’ og som det snakkes om i jevnaldringsgruppen, eller hva som foregår i utelek og friminutt. Finn tegn som støtter kommunikasjon mellom barna og mellom elevene. Del med hjemmet hvilke tegn dere bruker i barnehagen eller på skolen.

Voksenopplæring, dagsenter, jobb

Her tar dere utgangspunkt i arbeidsoppgaver, gjøremål og det som det kommuniseres om i pauser og sosiale arrangement når dere finner tegn. Del med nærpersoner og hjemmet hvilke tegn dere bruker på dagsenteret eller på jobb.

Refleksjonsoppgave

2.7 Oppsummering

I denne modulen har du fått en innføring i hva tegn-til-tale er, og at tegn og grammatikalske elementer som mimikk, gradbøyning og lokalisering lånes fra norsk tegnspråk, slik Siri Ness forklarte i sitt videoinnlegg. I kapittel 2.2, om hvem tegn-til-tale er egnet for, fikk du kjennskap til noen områder som bør inngå i en systematisk vurdering av om tegn-til-tale kan være en egnet kommunikasjonsform. Du er blitt introdusert for hvor i lovverket retten til å bruke og få opplæring i tegn-til-tale er forankret. Du har blitt kjent med inkludering som et styrende prinsipp for arbeidet ditt, og Bjørg Sissel Höem har delt betydningen av at barn, unge og voksne får bruke tegn i meningsfullt samspill med andre. Det har også blitt understreket viktigheten av å sette av tid til samarbeid og planlegging for språkutvikling og et språkmiljø som bruker av tegn i fellesskap med andre. Til slutt har du reflektert over hvordan det ser ut når tegn-til-tale er en del av et inkluderende fellesskap hos deg.

Modul 3 - Tegn-til-tale i praksis

Modul tre handler om å bruke tegn-til-tale. Modulen har modellvideoer av hvordan å utføre tegn. Den har utføringsoppgaver til ulike tema vi anbefaler deg å gjennomføre for å øve på bruk av tegn. Du vil trenge Tegnordboken for å finne tegn til utføringsoppgavene.

Læringsmål

Refleksjonsspørsmål

Tegnordbok.jpg

3.1 Du kan mange tegn fra før

Å bruke tegn er kommunikasjon med bevegelser. Hender som beveger seg, er grunnleggende når man bruker tegn, og du kan mange tegn fra før.

Naturlige tegn er tegn dere sikkert kan uten å tenke over det:

Tegn der man bruker peking

Tegn der vi viser handlingen

Tegn som gjengir funksjon

Tegn som gjengir form

Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes flere tegnalternativ til samme ord.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.2 Tegnrommet

Tegnrommet viser til det rommet eller den plassen foran kroppen og på kroppen som vi bruker i tegnspråk, og også i tegn-til-tale. Vi bruker den plassen foran oss som er hensiktsmessig og funksjonell for oss å bruke. Dette betyr at når vi snakker om ting som er utenfor tegnrommet, må vi flytte dette inn i tegnrommet. Hvis vi for eksempel snakker om at skoen skal på foten, bruker vi ikke vår egen fot for å vise dette. Vi bruker hendene, hvor den ene hånda representerer foten og den andre hånda peker på foten og vi sier “foten”.

Hvis vi lærer oss å ha et bevisst forhold til tegnrommet, gir dette oss noen muligheter i kommunikasjonen, fordi vi kan plassere det vi snakker om i rommet foran oss. Dette er et fint virkemiddel å bruke i alle sammenhenger, men det blir ekstra viktig når vi skal fortelle mye, slik som i historiefortelling eller i eventyr. Skal man fortelle eventyret om Bukkene Bruse med tegn-til-tale, vil det være en visuell styrking hvis bukkene plasseres på ene siden av tegnrommet, setra på den andre siden av tegnrommet, og brua i midten. Og så må disse elementene ha samme plassering gjennom hele eventyret.

Når vi plasserer elementer i tegnrommet, blir det også mulig for oss å bruke vårt eget blikk for å se på det elementet vi forteller om. Se videoen for eksempler på hvordan dette kan se ut.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.3 Visuelle virkemidler, effektivisere kommunikasjon

I tillegg til at vi låner tegnene fra norsk tegnspråk, låner vi også noen andre visuelle virkemidler når vi bruker tegn-til-tale.

Vi vil her trekke fram mimikk, nikke og riste på hodet, spørsmålsstilling og til slutt modifisering og gradbøyning av tegn.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.4 Hvilke tegn starter vi med?

Først vil vi trekke fram at du som er ansatt i barnehage eller skole vil ha behov for å lære deg tegn som sikrer sosial og faglig deltakelse for barnet eller eleven, sett i sammenheng med tema eller undervisning for gruppen eller trinnet.

Det finnes ikke noe entydig svar på akkurat hvilke tegn man bør lære seg først. Hvilke tegn som er viktigst vil i noen grad variere fra person til person. I utgangspunktet tenker vi at språk læres i naturlige sammenhenger, og spørsmål som kan hjelpe oss å planlegge for kommunikasjon med tegn er:

Hvem er personen som dere skal kommunisere med ved bruk av tegn?

  • Hva er det denne personen gjør i hverdagen?
  • Hva er interessene til denne personen?

Hva er din rolle overfor personen?

  • En forelder, ansatt i barnehage eller skole, fysioterapeut, støttekontakt, og eventuelt andre vil på bakgrunn av sine roller ha behov for å lære seg ulike tegn.

Utover det som er nevnt over, tenker vi at det kan være hensiktsmessig å starte med tegn for familie, følelser, hverdagsaktiviteter, hverdagsfraser og høflighetsfraser, tid og tidslinjer, håndalfabetet og navn, spørreord, og tall. Det er disse tegnkategoriene som vil bli presentert videre i denne modulen.

For deg som skal bruke tegn i jobbsammenheng, er det lurt å tenke tegnlæringen som en del av planleggingen ellers.

For eksempel: Hvis barnehagen eller skolen planlegger å ha natur og miljø som tema i april, må man ta med planlegging av tegnene også, i tillegg til å planlegge Rusken-aksjonen og besøk på renoveringsanlegg.

Eller hvis man skal være med en voksen på teater for å se et Ibsen-stykke, må man finne tegnene for teater, Ibsen, scene, skuespiller.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.5 Meg selv og familie

I denne videoen vil vi presentere noen tegn og setninger om temaet meg og familien.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.6 Følelser og tilstander

I denne videoen får du se eksempler på hvordan man kan tegnsette ord og setninger som handler om følelser.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.7 Hverdagsaktiviteter

Når man skal forberede tegn til hverdagsaktiviteter, er det lurt å tenke gjennom hva som er typiske aktiviteter og hendelser i hverdagen til den man bruker tegn med, og lære seg de tegnene som passer. Se videoen for tegn som handler om to hverdagsaktiviteter: transport og måltid.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.8 Hverdagsfraser og høflighetsfraser

I denne videoen vil vi vise hvordan vi kan tegnsette noen typiske hverdagsfraser.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.9 Tid og tidslinjer

Som det ble sagt i modul 1 av e-læringen, handler tegn-til-tale om å gjøre kommunikasjonen tilgjengelig og forståelig. Dette handler også om å tydeliggjøre om noe skal skje, om noe har skjedd, eller når det skal skje eller har skjedd. Dette kan vi gjøre ved å bruke noen etablerte tidslinjer som vi låner fra norsk tegnspråk.

Det er to tidslinjer som vil bli presentert her. Den ene handler om oppvekst, og går vertikalt langs siden av kroppen.

Den andre handler om fortid, nåtid og framtid, og går horisontalt fra bak skulderen til framfor kroppen.

Se video for presentasjon av disse to tidslinjene.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.10 Håndalfabet

Vi får ofte spørsmålet: Trenger vi å lære håndalfabetet?

Det kan være lurt, selv om den vi snakker med ikke kan lese og skrive. Grunner til dette er at

  • når du kan håndalfabetet, har du også lært deg de fleste håndformene som de ulike tegnene er bygget opp av
  • mange navnetegn kommer fra håndalfabetet (eks Sigurd, Ingrid, Åse). Vi skal snakke mer om navnetegn i en annen video
  • noen tegn kommer fra håndalfabetet for eksempel «paprika», «sennep», «tyttebær»
  • håndalfabetet kan være nyttig for å oppklare misforståelser eller formidle noe når en ikke har tegnet (her kan tegnet for førstelyden i et ord noen ganger være nok hjelp i kommunikasjonen)

Når man bruker håndalfabetet, kan det være lett for å begynne å bokstavere ord i stedet for å lære seg tegnet for det en vil si. Vår oppfordring er at du til bruk i kommunikasjon lærer deg tegnet for det du vil si, og ikke gjør det til en vane å bruke håndalfabetet som erstatning.

Utprøvingsoppgave

Plansje med enhåndsalfabetet

Les mer

Tegnordbok.jpg

3.11 Navnetegn

Navnetegn kan deles i tre hovedkategorier:

1. Faste navnetegn
Her finnes det navnetegn som er lånt fra det norske ordet og tegnet, slik som Bjørn, Dag og Mette. Og så finnes det faste navnetegn fra tegnspråk, slik som Kristin, Terje og Marit

2. Personlige navnetegn
Noen får sitt eget personlige navnetegn som er typisk for akkurat denne personen.

3. Navnetegn basert på håndalfabetet
Her bruker man første bokstav i navnet for å lage navnetegn, for eksempel tegnet for bokstaven S på navnene Suna eller Simen.

Man skal være litt obs eller litt forsiktig når man lager personlige tegn. Personen som eier navnetegnet skal like det selv og være komfortabel med det, ikke bare nå, men også i fremtiden. Så i hovedsak anbefaler vi at man bruker den tredje kategorien for navnetegn, altså navnetegn basert på handalfabetet.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.12 Spørreord og setninger

Når vi stiller spørsmål med tegn viser vi dette ved å bruke spørreord og å heve øyenbrynene.

Utprøvingsoppgave

Tegnordbok.jpg

3.13 Tall og telling

Tall på tegn følger et system, akkurat slik tall i talespråk og skriftspråk gjør. Det er de samme håndformene som går igjen, men de vises på ulik måte. Se videoen for å lære hvordan dette fungerer.

Utprøvingsoppgave

Plansje med tall 1-19
Plansje med tall tiere

Les mer

Tegnordbok.jpg

3.14 Oppsummering

I denne modulen har du fått øve på å bruke tegn for å komme i gang med å bruke tegn-til-tale. Gjennom modellvideoer har Hill Irene Remlo veiledet deg i utføringen av tegn, samt bruk av mimikk, gradbøyning og lokalisasjon knyttet til 13 ulike tema. Hun har vist deg hvordan du skal bruke hendene, ansiktsuttrykk og kroppsspråk i kommunikasjon med tegn-til-tale. I tillegg har du utforsket tegnordboken for å finne tegn til hver utføringsoppgave relatert til modulens temaer.

Modul 4 - Avslutning

Oppsummering av læringsmål

Dere er nå kommet til veis ende av denne ressursen. Vi håper at både du som har tilrettelagt for at andre har fått gjennomføre ressursen og du som har tatt e-læringen, opplever at tiden dere har brukt har bidratt til økt kunnskap, ferdigheter og positive holdninger til å bruke tegn.

Det er nå jobben virkelig begynner.

Dere som er rundt barnet, den unge eller den voksne må fortsette å samarbeide og bruke tegn-til-tale. Finn ut hva som passer best med den personen du vil kommunisere med. Hen som skal bruke tegn-til-tale som sin kommunikasjonsform trenger dere og det språkmiljøet dere skaper og er en avgjørende del av. Lag noen regler for hvordan dere kan støtte og motivere hverandre til å fortsette å bruke det dere har lært av tegn til nå og hvordan dere kan utvide ordforrådet deres på tegn.

Eksempel fra en pedagogisk leder i en barnehage:

Eksempel fra en skole hvor de ansatte ble enige om følgende regel:

Hovedmål for e-læringen er at den som skal bruke tegn-til-tale skal få tilgang til en kommunikasjonsform som gjør det mulig å delta i sosial samhandling og læring, på lik linje med andre. Da er det din kunnskap om tegn-til-tale som kommunikasjonsform, dine ferdigheter i å bruke tegn og dine holdninger til inkluderende språkmiljø som blir avgjørende for om hovedmålet nås.

Gå gjerne tilbake til temaene i ressursen. Lykke til med bruk av tegn-til-tale!

Refleksjonsspørsmål

Vi takker PPT, barnehager og skoler i Sogndal og Luster kommune, PPT og en barnehage i Melhus kommune, og andre, som har vært med å teste e-læringen underveis.

4.1 Tilbakemelding

Vårt mål for denne e-læringen er at du som skal bruke tegn-til-tale skal komme i gang med tegn-til-tale.

Vi ønsker din tilbakemelding på innholdet i e-læringen for å finne punkter til forbedring.

Takk for at du tar deg tid til å svare på noen spørsmål fra oss i Forms

QR-kode til Forms: