Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?

Alle trenger språk for å utvikle seg Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, kan ha behov for alternative eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått eller for selv å forstå. De fleste personer som bruker ASK, har norsk som sitt morsmål, men er avhengig av andre måter enn talespråk for å uttrykke seg. Eksempler på alternativ til talespråk er håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner. Uavhengig av kommunikasjonsform er alle avhengig av å få opplæring. ASK er helt nødvendig for personens språklige, sosiale og faglige utvikling. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstatter talen fullstendig. Dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Det er store variasjoner med hensyn til kognitiv og språklig utvikling hos personene som har behov for ASK. Det vil handle om alt fra personer som har liten eller ingen forståelse for talespråk, til de som har en språklig kompetanse på linje med jevnaldrende, og forstår alt som blir sagt til dem.

Dette betyr at de alternative uttrykksformene har ulik funksjon for den enkelte. Noen er avhengig av ASK både for å forstå og for å kunne uttrykke seg, mens for andre vil ASK primært ha betydning som en alternativ måte å uttrykke seg på.

Vansker med å kommunisere med andre får konsekvenser på alle livsområder. ASK er avgjørende for språklig, sosial og faglig utvikling for personer uten funksjonelt talespråk. Basert på internasjonal forskning blir det antatt at det i aldersspennet 0 – 19 år i Norge er ca. 10000 personer med behov for ASK. Vi har ikke tallmateriale som omfatter voksne personer med behov for ASK.

Det er flere grunner for at man kan ha behov for ASK. Ulike medfødte tilstander kan føre til at barnet ikke utvikler funksjonelt talespråk, at de får utydelig talespråk eller at de kommer sent i gang med å snakke. Det handler også om barn, unge og voksne som på grunn av sykdom eller ulykker mister evnen til å snakke, og derfor får behov for ASK.

Personer med kommunikasjonsvansker, har større risiko for å utvikle atferdsvansker. De har også større utfordringer med psykisk helse enn andre. Muligheten til deltakelse og god livskvalitet er avhengig av mulighetene for å bli hørt og forstått. Mange, og ulike personer har behov for, eller får behov for, ASK. Det handler om en stor, og uensartet gruppe.

Grupper og diagnoser som fra fødselen av, eller så raskt som mulig etter oppdaget tilstand vil ha nytte av at de får lære en alternativ eller supplerende måte å kommunisere på:

• Personer med store motoriske vansker, for eksempel Cerebral Parese (CP) eller muskelsykdommer.
• Personer med ulike typer syndrom som for eksempel Angelmann syndrom, Rett syndrom, Down syndrom og andre.
• Personer med utviklingshemming uten kjent årsak. Personer med store og sammensatte vansker inkludert omfattende kognitive vansker, multifunksjonshemming.
• Personer i autismespekteret .
• Personer med sammensatte sansetap.
• Personer med ulike utviklingsmessige språkvansker.
• Personer med afasi.

Uansett hvilken tilstand personen har vil det være nødvendig å vite hvilken funksjonell hovedgruppe han eller hun vil kunne plasseres i, finne ut av hvordan kommunikasjonen i dag foregår, hvordan kommunikasjonspartnerne møter de og så videre. Det vil kreve både grunnutredning og videre oppfølging.

Personer med ulike ervervede hjerneskader (EHS) oppstått etter

• Ulike typer ulykker som kollisjon, drukning, eller skader for øvrig
• Ulike typer sykdommer som kreft, hjerneslag eller andre

Også for personer med EHS vil det være store forskjeller med tanke på hvilken oppfølging som er «den riktige». Det vil være ulikheter. Tidlig innsats etter oppstått skade er svært viktig for å kunne legge grunnlag for best mulig oppfølging.

Kjenner du noen som har vansker med å kommunisere? Da har sannsynligvis han eller hun nytte av ASK

ASK kan støtte personer med kommunikasjonsvansker med å møte grunnleggende behov og delta i aktivitet rundt seg. Tidlig start og støtte for å kunne kommunisere med ASK er viktig for å legge til rette for best mulig utvikling. Bruk denne sjekklisten (pdf) for å finne ut om personen du kjenner / støtter vil ha fordel av å få tilgang til ASK.

Partnerfortolket kommunikasjon er en samlebetegnelse på kommunikasjonsstrategier som er viktige å benytte for å skape gode samspill og gode utviklingsmuligheter for personer på et førspråklig utviklingstrinn. Det er en samspillsform som er knyttet til lyder, bevegelse og berøring.  Strategier som vi er opptatt av at man er oppmerksom på er for eksempel å observere hvor oppmerksomheten til personen er, lytte til pust og lyder, å imitere gjennom å svare med lyder som ligner, og å se etter bevegelser og svare på de.

Dette er strategier som vi naturlig bruker med alle sped-/ småbarn, og som man må fortsette å benytte med personer som fortsatt er på dette trinnet i kommunikasjonsutviklingen. Det betyr at du kan møte personer som kommuniserer på denne måten i mange ulike aldrer.

I samspillet må kommunikasjonspartneren prøve på å fange opp personens signaler, gjøre en fortolkning av den mulige meningen bak, og gi et tilpasset svar.  Kommunikasjonspartnere tolker signalene som at personen med hensikt vil fortelle noe, selv om det i utgangspunktet ikke behøver å være slik. 

Lær mer om å kommunisere på denne måten i e-læringen om ASK, og i læringsressursen God ASK .  På sidene våre om  multifunksjonshemming kan du lese mer.

I arbeid med personer som kommuniserer på denne måten, vil det være av stor betydning at alle kommunikasjonspartnere vektlegger samspillsformen. Det krever at alle som er i personens språkmiljø samarbeider om hvordan signal fra personen skal tolkes og hvordan. kommunikasjonspartnere svarer. Tolkninger og svar bør noteres ned på en eller annen måte, systematiseres og gjøres tilgjengelig for alle. Det er flere måter å gjøre dette på, og det blir ofte omtalt som «Kommunikasjonspass» eller «Boken om meg».  

Appen Know me vil være et nyttig hjelpemiddel til dette formålet.

Ikke-hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der den som kommuniserer ikke bruker hjelpemidler. Noen uttrykker seg for eksempel ved hjelp av gester som innebærer peking med blikk eller hånd, ved hjelp av håndtegn eller ved hjelp av egenproduserte tegn som er utviklet sammen med kjente. En utagerende atferd er også en måte å kommunisere på.

Det å kunne produsere uttrykkene selv, gjør språket lett tilgjengelig. Derfor vil det være hensiktsmessig at alle personer med behov for ASK som har mulighet til det, lærer noen håndtegn eller gester som blir forstått av alle rundt dem. Et eksempel kan være håndtegn/gester som barnet bruker for å fortelle at det er «FERDIG», eller at det vil «MER». Et annet eksempel er å kunne gjøre tegn for «JA» og «NEI», for eksempel ved å nikke eller ved å riste på hodet, eller med andre bevegelser.

Lær mer om ja og nei her eller i God ASK.

Ikke-hjulpet kommunikasjon vil kreve opplæring, tid og kompetanse. Kommunikasjonspartners kompetanse vil i tillegg utfordres med tanke på å forstå det personen uttrykker. Denne kommunikasjonsformen er imidlertid alltid tilgjengelig, og har ikke behov for verken strøm eller å sendes bort for reparasjon.

Gester og lyder som er meningsbærende

Lyder som smatting, klikking med tunga, bruk av vokaler, eller gester som; kikke ned, løfte på rompa, løfte en hånd, kan benyttes som funksjonelle språklige uttrykk. Siden dette da vil være privatiserte uttrykk, er det viktig at alle lyder og gester som får et innhold, blir notert ned, samlet og gjort tilgjengelig for alle kommunikasjonspartnere. En oversikt kan for eksempel se sånn ut.

Håndtegn

Håndtegn er ord som utformes med hendene. Talespråk supplert med håndtegn kaller vi Norsk med Tegnstøtte (NMT) eller Tegn-til-tale (TTT). Håndtegnene som brukes er de samme som i Norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er ikke ASK, det er et fullverdig språk på linje med norsk.

Når man kommuniserer med TTT eller NMT setter man tegn på de meningsbærende ordene i setningen, samtidig som man snakker. En fordel med håndtegn er at de er lett tilgjengelige, hendene våre har vi med oss overalt. Det vil være en effektiv måte å kommunisere på. Det krever imidlertid en kommunikasjonspartner som forstår tegnene. Den som skal uttrykke seg ved hjelp av håndtegn må kunne hente frem hvordan tegnene skal utføres fra minnet sitt, og motorisk også være i stand til å gjøre dem. Det betyr at vi ikke anbefaler tegn til personer med store motoriske vansker, det vil ikke være en egnet kommunikasjonsform for dem.

Miljøet rundt må kunne, og bruke, tegnene aktivt for at ASK-brukeren skal lære de.

Taktil kommunikasjon

Taktil kommunikasjon knyttes til bruk av berøringssansen og handler om å kommunisere gjennom berøring. Dette kan være aktuelt for personer med kombinerte syns- og hørselstap. Håndtegnene og håndalfabet avleses ved at den ene personen lar hendene sine ligge på den andres. Håndtegn avlest taktilt, betegnes som taktile tegn. Gester og andre kroppslige uttrykk brukes også. Alle sansekanaler benyttes når informasjon gis og mottas.  

Det taktile tegnet for katt.

Haptisk kommunikasjon

Haptisk kommunikasjon handler om at andre berører personen og brukes ofte som støttefunksjon. Det er et taktilt tegn- eller berøringssystem hvor man benytter rygg, skulder, overarm, hånd, kne eller fot som artikulasjonssted. Bruk av haptisk informasjon er ikke en egen uttrykksform, men kan gis taktilt som tilleggsopplysninger samtidig med annen type kommunikasjon: tale, tegnspråk, konkreter eller liknende. 
 Eksempel på haptisk kommunikasjon. Foto: Jonas  Boström 

Når det benyttes en hjulpet kommunikasjonsform er brukeren av ASK avhengig av et kommunikasjonsmiddel for å uttrykke seg. Et kommunikasjonsmiddel kan være en peketavle eller en grafisk kommunikasjonsbok, en elektronisk talemaskin eller materielle symboler. I en elektronisk kommunikasjonsløsning kan man benytte både grafiske symbol og skrift for å kommunisere.
Eksempler hjulpet kommunikasjon kan være

• Grafiske symboler på tematavler eller i bok
• Talebokser
• Alfabettavler
• Skrive i bok/på tavle
• Elektronisk talemaskin

Utfordringene ved hjulpet kommunikasjon er at brukeren vil være avhengig av at hjelpemidlet er tilgjengelig. Hjelpemiddelet må ha et ordforråd som gir personen mulighet for å uttrykke seg her og nå, men også gi mulighet for å kunne videreutvikle språket sitt. Hjelpemidlet må være korrekt oppsatt og mulig å betjene for brukeren. Dette er en tidkrevende måte å kommunisere på.
Med elektroniske løsninger vil mulighetene for å få tilgang til et nærmest ubegrenset ordforråd være til stede, og mange får kommunisert det de vil ved hjelp av en slik løsning.  

Hjulpet kommunikasjon krever god opplæring og tilrettelegging, god tid og kompetanse hos samtalepartner. 
  

Eksempel på taleteknologi. Foto: Helge Hansen  

Ulike former for hjulpet kommunikasjon   

Materielle (taktile) symboler 

Materielle (taktile) symboler er laget av ulikt materiale. De er utformet slik at de kan tas på. Dette er materiale som man i stor grad må produsere selv. Det kan også kjøpes eller hentes her.

Dette kan være et alternativ for personer med store synsvansker, og som kan bruke hendene til å føle på og kjenne igjen gjenstandene. Materielle symboler bidrar til å tydeliggjøre og fastholde viktige kjerneord. De er viktige element for å kunne oppnå struktur og få oversikt, men blir også benyttet i kommunikasjon.

Les mer om Taktile symboler og planer. 

Grafiske symbol

Et grafisk symbol kan representere et ord, en frase eller et uttrykk, eller en setning. Noen benytter kombinasjoner av dette. I tilfeller der grafiske symbol representerer ord, kan flere grafiske symbol settes sammen slik at de til sammen utgjør en hel setning. Det er ingen regler for hvordan grafiske symbol settes sammen, og det er ikke uvanlig at personer som bruker grafiske symboler som alternativ uttrykksform blander grafiske tegn fra ulike tegnsystemer.

Det finnes flere ulike grafiske symbol som blir brukt Norge. Symbolene er ulike både i form og innhold, og det er ved hjelp av programmering mulig å forandre både på utformingen (farger, størrelser, ta bort elementer) og betydning (forandre det grafiske symbolet som opprinnelig betyr «elsker» til «glad i»). Det er både positivt og negativt. Det er positivt fordi det gir en stor fleksibilitet i bruken, det er nesten uendelige med muligheter for å bruke de ulike grafiske symbolene! På den andre siden er det negativt fordi det vil føre til at det innholdsmessige blir tilfeldig, og lite oversiktlig. Bildet som symboliserer det grafiske symbolet «stygg» hos en person, kan bety noe helt annet, for eksempel «vemmelig» hos en annen.

Noen ord er lettere enn andre å fremstille. For eksempel er substantiv og verb konkrete, mens ord fra andre ordklasser er mer abstrakte og da mer krevende å visualisere. En del småord som «om», «att» eller «med» blir heller ikke produsert i alle tegnsystemene.

Det kan være krevende å vite hvilke grafiske symboler som er best egnet for dem man jobber med, eller skal bestemme for. De ulike har sine fordeler og ulemper. Ofte vil man ikke basere valget ut fra hvordan de ser ut, men mer ut fra hvilke kommunikasjonsløsninger de gir rom for å benytte, umiddelbart eller senere. Noen firma har muligheter for å benytte flere grafiske symbolsystemer i sine maskiner. Derfor er det viktig å vurdere de ulike mulighetene som finnes, for å kunne gjøre et veloverveid valg. Uavhengig av hva man bestemmer seg for å benytte, vil det kreve at de grafiske symbolene blir brukt sammen med personen som har behov for ASK, på ulike steder og sammen med ulike personer. Noen vil ha bruk for spesifikk opplæring over lang tid hvis han eller hun skal kunne forstå bruken.

Ved valg av grafiske symbolsystemer vil det for noen personer være likegyldig hvilke grafiske symboler som blir benyttet. Alt kan fungere. De blir vist et grafisk symbol, for eksempel «Hva», får forklart at dette betyr «Hva», og får eksempel på hvordan det kan brukes, og så kan de det. Det vil være personer som har godt syn, god forståelse og ingen vansker med læring. For han eller hun som lærer på denne måten, vil det også være mulig å kombinere mange ulike typer symboler. De lærer fort.

For andre personer må vi gjøre grundigere vurderinger rundt valget. Spesielt er det viktig å vurdere synsfunksjon med tanke på kontraster, detaljer, og størrelse det grafiske symbolet har mulighet for å ha for eksempel.

Talebokser

På en taleboks kan vi snakke inn ett eller noen få utsagn, men de må tas bort når noe nytt skal legges inn. De fleste talebokser er enkle å bruke, og er utformet som brytere som trykkes på. De blir ofte brukt til korte utsagn, som «ja», «nei», eller «kan du komme hit». De kan også inneholde korte utsagn som gjør det mulig å ha en sosial rolle i avgrensede situasjoner, for eksempel i samlingsstund. Taleboksen kan brukes til bl.a. å synge «Morn, morn, morn, jeg heter....», ha en replikk i et eventyr eller ha en vits som kan fortelles til noen man møter. Ordforrådet er begrenset, og det vil oftest være et supplement til andre kommunikasjonsmidler.

Kommunikasjonsmidler

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Vi kan skille mellom papirbaserte og teknologibaserte kommunikasjonsmidler. Skal et kommunikasjonsmiddel være funksjonelt må det være tilpasset og alltid tilgjengelig for personen som skal bruke det.

Papirbaserte kommunikasjonsmidler

Eksempler på papirbaserte løsninger er symbolkort, tematavler og kommunikasjonsbøker som er bygget opp på ulike språklige nivåer, og med ulike betjeningsmuligheter.

Symbolkort er enkeltstående grafiske symboler som er trykt på kort i ulike størrelser. Symbolene er tenkt brukt for personer med behov for ASK i oppstartsfasen, og det er ofte kommunikasjonspartnere som benytter for å gi ASK-bruker tilgang på ord. Det finnes ferdige symbolsett, du kan lage ved hjelp av ulike programvarer og det finnes gratis ressurser der man kan lage og hente egne grafiske symboler.

På tematavler eller samtaletavler er de grafiske symbolene organisert på et ark. Ordene du har tilgang til her handler alle om samme tema, eller de er hyppig brukte ord som kan benyttes i ulike situasjoner (kjerneord). Ved hjelp av en tavle kan du kombinere flere ord. Det finnes ferdige tavler, eller du kan lage selv. Les mer om tematavler.

Kommunikasjonsbøker er bøker med ordforråd som er tilpasset personens språklige utviklingsnivå. Bøkene kan være organisert på ulike måter, for eksempel etter kategorier eller tema. Bøkene innehar ulike språklige utviklingsnivåer. Det finnes ferdige bøker som er mulige å tilpasse. Du kan også utarbeide egne kommunikasjonsbøker.

Teknologibaserte kommunikasjonsmidler

Taleteknologi gir muligheten for syntetisk tale på datamaskiner. Maskinene kommer i mange størrelser og varianter og med ulike tilpasninger. Noen har store skjermer og passer for montering på rullestol. Andre er mindre nettbrett som er skreddersydd for kommunikasjon, eller mer allment brukte nettbrett og smarttelefoner med apper for kommunikasjon. Det finnes en rekke ulike programmer og app-er for ASK, og ulike muligheter til å betjene disse. 
Forskjellene handler om hvor omfattende ordforrådet er, og hvordan det er organisert. Videre er det forskjell med tanke på hvilken plattform de fungerer på, og hvordan de kan betjenes. Det er også forskjell på hvilke symbolsystemer som er brukt, og hvilke andre funksjoner som er tilgjengelige.

Her kan du lære meir om å søknadsprosessen knyttet til ulike kommunikasjonshjelpemidler.

Ved bruk av taleteknologi får personen med behov for ASK en stemme. Kommunikasjonspartnerens rolle blir annerledes når barnet selv får en stemme. Da trenger du ikke å sette ord på det den andre vil si. Det er likevel mange gode strategier du som samtalepartneren kan bruke for å fremme kommunikasjon og samtale.   Foto: Helge Hansen

Det er ulike grunner til at ulike personer har behov for ASK. Av samme grunn vil det være store variasjoner med tanke på kognisjon, motorikk og språkforståelse.

Tetzchner og Martinsen har utviklet en teoretisk fremstilling som viser hvordan du kan plassere personer med behov for ASK i «Funksjonelle hovedgrupper». Denne inndelingen er basert på om personen trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig. 

Innenfor hver av de tre gruppene er det individuelle variasjoner. Likevel vil det, med tanke på oppfølging, være nyttig å ha oversikt over, og kjennskap til denne måten å gruppere på. Inndelingen skal gjøre det lettere for deg å komme frem til tiltak og tilrettelegging som vil støtte opp om personens kommunikasjon- og språkutvikling. Inndelingen er ikke statisk.  Tiltakene må være basert på en forståelse av personen, og de forutsetninger og behov hun eller han har. Det betyr at du må se på området «Funksjonelle hovedgrupper» også i en kartleggingssammenheng.

Du kan lære mer om Funksjonelle hovedgrupper i e-læringen om ASK, og i læringsressursen God ASK.

Personer i uttrykksmiddelgruppen forstår mye mer av det andre sier enn det de selv kan gi uttrykk for gjennom talespråk. Gapet mellom det personen forstår, og det han eller hun kan uttrykke ved hjelp av talespråk, er på 3 – 4 år. Personer i uttrykksmiddelgruppen har behov for livsvarige alternative kommunikasjonsformer, først og fremst for å kunne uttrykke seg. I uttrykksmiddelgruppen er det barn både med og uten lærevansker. Forståelse av talespråk og opplæring i bruk av alternative kommunikasjonsformer vil derfor variere mye innenfor gruppen.

Embla bruker en øyestyrt talemaskin. Hun har et stort gap mellom det hun forstår, og det hun kan si ved hjelp av talespråk. Hun tilhører «uttrykksmiddelgruppen», og har et varig behov for ASK. Foto: Jonas Boström

I støttespråkgruppen er det et mål å støtte personens utvikling av bruk og forståelse av tale. Personer som er i denne gruppen antas å kunne ha talespråk som sin viktigste uttrykksform, på sikt. Støttespråkgruppen er delt opp i en utviklingsgruppe og en situasjonsgruppe.

Utviklingsgruppen

I denne gruppen finner vi personer som vi antar vil utvikle et talespråk. De trenger ikke et varig alternativ til tale, men har behov for et alternativ eller et supplement frem til de har utviklet et funksjonelt talespråk. Det vil være viktig med tanke på språkutviklingen, og å få erfaringer i dialog og samtale på veien mot at han eller hun har utviklet et funksjonelt talespråk. Forståelsen av talespråk kan variere.

Barn som er født med Down syndrom vil i de fleste tilfeller utvikle talespråk. På veien mot det vil de ha behov for ASK. Det er viktig for både sosial, språklig og faglig utvikling. Personer som trenger ASK på veien mot talespråk plasseres i «Støttespråkgruppen», og der i «Utviklingsgruppen».

Situasjonsgruppen

Personer i situasjonsgruppen kan snakke, men har artikulasjonsvansker. Det kan føre til at de i noen situasjoner, eller når de er sammen med noen de ikke kjenner så godt ikke blir forstått.

Personene som tilhører denne gruppen, skiller seg fra uttrykksmiddelgruppen ved at de har tale som sin viktigste uttrykksmåte. De bruker den alternative kommunikasjonsformen som et supplement til eksisterende tale når de trenger det.

Det er viktig å bevisstgjøre personen om at han eller hun må vurdere når andre personer har behov for at vedkommende benytter ASK som støtte til talen.

For personer i språkalternativgruppen vil alternativ kommunikasjon normalt brukes over tid, og for noen hele livet. De trenger et alternativ for å forstå hva andre sier, og for selv å uttrykke seg. De har liten eller ingen forståelse for tale.
Derfor er det helt sentralt at de som skal kommunisere med personen, benytter personens alternative kommunikasjonsform slik at han eller hun kan ha mulighet til å forstå det som blir sagt.
Språkalternativgruppen er delt i to. Den ene gruppen er personer på et førspråklig utviklingstrinn som kommuniserer med ikke-språklige uttrykk som blir tolket av nærpersonene rundt (partnerfortolket kommunikasjon).
Den andre delen av språkalternativgruppen er personer som lærer å nyttiggjøre seg alternative språkformer, det kan være håndtegn, taktile tegn eller grafiske symbol. Dette kan de lære selv om de ikke forstår tale.

Foto: Morten Brun

ASK er et fagområde som rommer kunnskap om hva som skal til for at personer med behov for ASK kan kommunisere best mulig. Fagområdet er sammensatt og tverrfaglig. Som eksempel på kunnskaps-, kompetanse- og ferdighetsområder innenfor ASK-feltet kan man si at fagpersonene bør kunne tilrettelegge et godt språkmiljø, ha kunnskap om kartlegging og hvordan gi opplæring i ASK og med ASK.

Alle som er sammen med en person som har behov for eller bruker ASK, må møte ham eller henne med åpenhet og positivitet. Du må som kommunikasjonspartner forstå at måten personen med behov for ASK uttrykker seg på, er hans eller hennes måte å snakke på.

Det vil være mange ulike yrkesgrupper som møter personer med behov for ASK i faglig sammenheng. Høy kvalitet på arbeidet forutsetter både materielle ressurser og kvalifisert personale. Det er behov for et tett og godt samarbeid mellom alle parter. Personer med kommunikasjonsutfordringer vil møte assistenter og pedagoger i barnehage og skole, avlastningspersonale, fysioterapeuter og ergoterapeuter eller ulike faggruppene innenfor helse.

Alle må kunne kommunisere med personen med behov for ASK. Alles rett til å kunne uttrykke seg, og delta i avgjørelser om seg selv må ivaretas, så langt det lar seg gjøre, også når du kommuniserer ved hjelp av ASK, og da trenger man som kommunikasjonspartner både kunnskap, kompetanse og ferdigheter.

Tilrettelegging for barn og elever med behov for ASK krever spesiell kompetanse, både med tanke på pedagogikk og kommunikasjon. Barnehage- og skoleeier har ansvaret for at bemanningen og den samlede kompetansen i virksomheten er tilstrekkelig, slik at krav i lover og forskrifter blir oppfylt.  

PP-tjenesten skal bistå til i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Det betyr at PPT må inneha god nok kompetanse. Statped kan bistå PP-tjenesten med det spesifikt ASK-faglige i en sakkyndig vurdering hvis PPT ikke har tilstrekkelig kompetanse til det. Les mer om rettigheter her. 

Langsiktig tenking 

Det tar tid å bygge opp kompetanse om og på ASK. Når barnehage- eller skoleeieren skal ansette eller gi tilbud om etter- og videreutdanning til personale som skal arbeide med barn og elever med behov for ASK, er det nødvendig å tenke langsiktig. Det er derfor viktig at kommunen har oversikt over barn som har behov for denne kompetansen, slik at ressurser og kompetanse er på plass allerede fra første dag i barnehagen eller skolen. Når en kommune får melding om at et barn eller elev som har behov for ASK skal flytte til kommunen, må barnehagen eller skolen sette i gang planleggingsarbeidet umiddelbart slik at all tilretteleggingen er klar til barnet eller eleven starter. 

Ved å benytte denne sjekklisten kan dere få oversikt over hvilken kompetanse dere innehar.

Dersom kommunen mangler kompetanse på ASK, finnes det flere måter å bygge dette på. PPT er barnehagen og skolens nærmeste samarbeidspart. PPT bør omtale behovet for kompetanse i barnet eller elevens sakkyndige vurdering og videre bidra inn i kommunens kompetanseutvikling.  En nyttig start vil være å gjennomføre E-læring i ASK.

Dersom PPT ikke har tilstrekkelig kompetanse, kan de søke bistand fra Statped. Statped kan bidra med veiledning rundt enkeltelever og kompetanseheving på systemnivå. Statped kan bistå med kartlegging av eleven og veiledning av skolen for å realisere både tilpasset undervisning og spesialundervisning for den aktuelle eleven. Statped holder også kurs om ulike tema innenfor ASK.  

Mange elever har vært i kontakt med Barnehabiliteringstenesten fra de var små. Habiliteringstjenesten kan bidra med utredninger og veiledning til kommunen og til foresatte. Både helsesektoren og PPT kan henvise til Habiliteringstenesten. Mange barnehabiliteringstjenester har også kurs knyttet til ASK.  

Elever med behov for ASK har ofte utstyr som er utlånt fra NAV Hjelpemiddelsentral (NAV HMS). NAV HMS har ansvar for den tekniske opplæringen i programvarer knyttet til kommunikasjon, og reparasjon dersom utstyr blir ødelagt.  

Les mer i veilederen Hvem gjør hva på ASK-området.

Samarbeidsprosjekt eller hospitering på skoler som har god ASK-kompetanse er også gode måter lærere kan skaffe seg kompetanse på. Det finnes også flere nettsider hvor skolepersonale kan få kunnskap, samt dele materiell og ideer.  

ASK-studiet ved Universitetet i Sør-Norge 

Studiet i alternativ og supplerende kommunikasjon gir deg en innføring i alternative måter å kommunisere på for mennesker som helt eller delvis mangler tale. Studiested er Campus Vestfold, og det er mulig å ta deler av studiet ved å delta på videooverførte forelesninger.  

ASK modul 1 gir 30 studiepoeng og har plass til 50 studenter hvert år. ASK modul 2 tilbys ikke hvert år, men når studentgrunnlaget er minimum 25.  

Relasjonelle tilnærminger til atypisk kommunikasjon  

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Statped har utviklet to mastermoduler i ASK i samarbeid med fagmiljøer i Norden. Modulene inngår i et masterprogram ved USN, begge er på 15 studiepoeng. 

Studiet er et spesialpedagogisk emne som har til hensikt å gi fagpersoner i pedagogiske, eller sosial- og helsefaglige virksomheter økt kompetanse i møtet med barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser som påvirker utvikling av kommunikasjon og språk.  

Samspill og kommunikasjon med personer som har omfattende funksjonsnedsettelser  

Ved VID vitenskapelige høgskole, en privat, ideell høyskole med studiesteder flere steder i Norge, kan du gjennomføre studiet «Samspill og kommunikasjon med personer som har omfattende funksjonsnedsettelser». Det er et deltidsstudium som består av 30 studiepoeng og har studiested i Sandnes. Videreutdanningen er aktuell for personer med helse- og sosialfaglig utdanning som har erfaring fra arbeid med personer som har omfattende funksjonsnedsettelser, slik som barn, unge og voksne med multifunksjonshemming, alvorlig utviklingshemming og store kommunikasjonsutfordringer. Les om studiet her.

Andre høyskoler og universitet  

Det blir også undervist om ASK ved andre studiesteder, for eksempel har Statpeds rådgivere forelesning om ASK flere steder. Andre fagpersoner med ASK-kompetanse underviser i bachelor-utdanninger for ergoterapi, vernepleie, logopedi med mer. 

Kommunikativ autonomi betyr å kunne uttrykke det man selv vil. For å kunne gjøre det må personen som bruker ASK ha en måte å kommunisere på som gir han eller henne mulighetene til å kunne uttrykke seg ut fra sitt språklige nivå. Personen må ha en måte å kommunisere på, som gjør at det han eller hun tenker kan bli sagt.

Kommunikativ autonomi er ikke det samme som å være selvstendig. Noen må ha mye hjelp av personer og systemer for å kunne snakke. Likevel kan de uttrykke det de vil av tanker, ønsker og meininger til oss som møter dem.

For at dette skal la seg gjøre er det nødvendig at de får tilgang på den kommunikasjonsformen som er best egnet for dem.

Hva er viktig for å oppnå dette?

I tilrettelegging er det viktig å tenke på hva som skal til for at personen med behov for ASK kan uttrykke seg «her og nå» - hva er egnet på nåværende tidspunkt? Samtidig må vi vektlegge at personen skal utvikle seg språklig og også være i stand til kunne kommunisere om det han eller hun vil og er interessert i om noen år. Vi som er rundt må snakke på samme måte, men være foran i utviklingen. Bare ved at vi uttrykker oss på en mer avansert måte vil språkutvikling skje.

En annen oppgave vi som er kommunikasjonspartnere må ivareta er å være de som tror på personen, og synliggjør at det han eller hun sier er viktig! Vi må ha ambisjoner på vegne av denne personen og være en støtte for personen med behov for ASK på alle mulige måter.