Når det benyttes en hjulpet kommunikasjonsform er brukeren av ASK avhengig av et kommunikasjonsmiddel for å uttrykke seg. Et kommunikasjonsmiddel kan være en tematavle eller en kommunikasjonsbok med grafiske symboler, en elektronisk talemaskin eller materielle symboler. I en elektronisk kommunikasjonsløsning kan man benytte både grafiske symbol og skrift for å kommunisere.
Eksempler hjulpet kommunikasjon kan være
- Grafiske symboler på tematavler eller i bok
- Talebokser
- Alfabettavler
- Skrive i bok/på tavle
- Elektronisk talemaskin
Utfordringene ved hjulpet kommunikasjon er at brukeren vil være avhengig av at hjelpemidlet er tilgjengelig. Hjelpemiddelet må ha et ordforråd som gir personen mulighet for å uttrykke seg her og nå, men også gi mulighet for å kunne videreutvikle språket sitt. Hjelpemidlet må være korrekt oppsatt og mulig å betjene for brukeren. Dette er en tidkrevende måte å kommunisere på.
Med elektroniske løsninger vil mulighetene for å få tilgang til et nærmest ubegrenset ordforråd være til stede, og mange får kommunisert det de vil ved hjelp av en slik løsning.
Hjulpet kommunikasjon krever god opplæring og tilrettelegging, god tid og kompetanse hos samtalepartner.

Eksempel på taleteknologi. Foto: Helge Hansen
Ulike former for hjulpet kommunikasjon
Materielle (taktile) symboler
Materielle (taktile) symboler er laget av ulikt materiale. De er utformet slik at de kan tas på. Dette er materiale som man i stor grad må produsere selv. Det kan også kjøpes eller hentes her.
Dette kan være et alternativ for personer med store synsvansker, og som kan bruke hendene til å føle på og kjenne igjen gjenstandene. Materielle symboler bidrar til å tydeliggjøre og fastholde viktige kjerneord. De er viktige element for å kunne oppnå struktur og få oversikt, men blir også benyttet i kommunikasjon.
Hedda
Hedda er 6 år. Hun er blind, og har store bevegelses- og kommunikasjonsvansker. Hun likte å snakke om ting hun hadde gjort eller var opptatt av, men utydelig uttale og begrenset ordforråd gjorde det vanskelig for kommunikasjonspartneren å forstå alt hun sa. Det ble mye gjetting, og samtalene var ofte preget av mange spørsmål til Hedda. For å utvide mulighetene for meningsfylt dialog, ble det bestemt å prøve ut symboler i en samtale om bading. Dette var en av Heddas favorittaktiviteter. Pedagogen laget symboler for basseng, plaske, dykke, flyte, dusje, kle av/på, forskjellige klesplagg og leker, morsomt og kjedelig.
Dagen etter svømmetimen la pedagogen symbolene på et brett foran Hedda og inviterte henne til å kjenne og snakke om timen dagen før. Når Hedda kunne kjenne og vise symboler til samtalepartneren, ble det lettere for henne å ta initiativ. Hun kunne være med å styre samtalen mot det hun ønsket og fikk flere ideer til hva de kunne snakke om. Etter hvert ble det laget symboler til mange forskjellige tema og situasjoner. Slik fikk Hedda bedre mulighet til å velge både tema og innhold i samtalene.
Les mer om Taktile symboler og planer.
Grafiske symbol
Et grafisk symbol kan representere et ord, en frase eller et uttrykk, eller en setning. Noen benytter kombinasjoner av dette. I tilfeller der grafiske symbol representerer ord, kan flere grafiske symbol settes sammen slik at de til sammen utgjør en hel setning. Det er ingen regler for hvordan grafiske symbol settes sammen, og det er ikke uvanlig at personer som bruker grafiske symboler som alternativ uttrykksform blander grafiske tegn fra ulike tegnsystemer.
Det finnes flere ulike grafiske symbol som blir brukt Norge. Symbolene er ulike både i form og innhold, og det er ved hjelp av programmering mulig å forandre både på utformingen (farger, størrelser, ta bort elementer) og betydning (forandre det grafiske symbolet som opprinnelig betyr «elsker» til «glad i»). Det er både positivt og negativt. Det er positivt fordi det gir en stor fleksibilitet i bruken, det er nesten uendelige med muligheter for å bruke de ulike grafiske symbolene! På den andre siden er det negativt fordi det vil føre til at det innholdsmessige blir tilfeldig, og lite oversiktlig. Bildet som symboliserer det grafiske symbolet «stygg» hos en person, kan bety noe helt annet, for eksempel «vemmelig» hos en annen.
Noen ord er lettere enn andre å fremstille. For eksempel er substantiv og verb konkrete, mens ord fra andre ordklasser er mer abstrakte og da mer krevende å visualisere. En del småord som «om», «att» eller «med» blir heller ikke produsert i alle tegnsystemene.
Det kan være krevende å vite hvilke grafiske symboler som er best egnet. De ulike har sine fordeler og ulemper. Ofte vil man ikke basere valget ut fra hvordan de grafiske symbolene ser ut, men mer ut fra hvilke kommunikasjonsløsninger de gir rom for å benytte, umiddelbart eller senere. Noen firma har muligheter for å benytte flere grafiske symbolsystemer i sine maskiner. Derfor er det viktig å vurdere de ulike mulighetene som finnes, for å kunne gjøre et veloverveid valg. Uavhengig av hva man bestemmer seg for å benytte, vil det kreve at de grafiske symbolene blir brukt sammen med personen som har behov for ASK, på ulike steder og sammen med ulike personer. Noen vil ha bruk for spesifikk opplæring over lang tid hvis han eller hun skal kunne forstå bruken.
Ved valg av grafiske symbolsystemer vil det for noen personer være likegyldig hvilke grafiske symboler som blir benyttet. Alt kan fungere. De blir vist et grafisk symbol, som representerer for eksempel ordet «Hva», får forklart at dette betyr «Hva», og får eksempel på hvordan det kan brukes. Deretter kan de det. Det vil være personer som har godt syn, god forståelse og ingen vansker med læring. For han eller hun som lærer på denne måten, vil det også være mulig å kombinere mange ulike typer symboler. De lærer fort.
For andre personer må vi gjøre grundigere vurderinger rundt valget. Spesielt er det viktig å vurdere synsfunksjon med tanke på kontraster, detaljer, og størrelse det grafiske symbolet har mulighet for å ha for eksempel. Personens forståelse har selvsagt også stor betydning.
Talebokser
På en taleboks kan vi snakke inn ett eller noen få utsagn, men de må tas bort når noe nytt skal legges inn. De fleste talebokser er enkle å bruke, og er utformet som brytere som trykkes på. De blir ofte brukt til korte utsagn, som «ja», «nei», eller «kan du komme hit». De kan også inneholde korte utsagn som gjør det mulig å ha en sosial rolle i avgrensede situasjoner, for eksempel i samlingsstund. Taleboksen kan brukes til bl.a. å synge «Morn, morn, morn, jeg heter....», ha en replikk i et eventyr eller ha en vits som kan fortelles til noen man møter. Ordforrådet er begrenset, og det vil oftest være et supplement til andre kommunikasjonsmidler.
Sofie
Sofie på fire år var veldig glad i å være sammen med andre barn i barnehagen. Det at hun satt i rullestol og ikke snakket gjorde det vanskelig for henne å ta kontakt på gode måter. Personalet var usikre på hva hun forsto av talespråk. De fikk prøve en taleboks fra et annet barn i barnehagen. Den fungerte slik at det kunne spilles inn en kort melding, som barnet kunne aktivere. De fikk et annet barn til å lese inn meldingen «Vil du sitte sammen med meg?», og gjorde bryteren tilgjengelig for Sofie i passende situasjoner i løpet av dagen.
Erfaringene var overveldende. Det er ikke sikkert at hun forsto det språklige innholdet i meldingen, men hun oppfattet raskt at hun hun kunne oppnå kontakt og nærhet ved å trykke på bryteren. Det at Sofie plutselig hadde en stemme, gjorde også at barna begynte å henvende seg mer til henne. Etter hvert viste hun også preferanser på hvilke barn hun ropte på.
Kommunikasjonsmidler
Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Vi skiller mellom papirbaserte og teknologibaserte kommunikasjonsmidler. Skal et kommunikasjonsmiddel være funksjonelt må det være tilpasset og alltid tilgjengelig for personen som skal bruke det.
Papirbaserte kommunikasjonsmidler
Eksempler på papirbaserte løsninger er symbolkort, tematavler og kommunikasjonsbøker som er bygget opp på ulike språklige nivåer, og med ulike betjeningsmuligheter.
Symbolkort er enkeltstående grafiske symboler som er trykt på kort i ulike størrelser. Symbolene er tenkt brukt for personer med behov for ASK i oppstartsfasen, og det er ofte kommunikasjonspartnere som benytter for å gi ASK-bruker tilgang på ord. Det finnes ferdige symbolsett, du kan lage ved hjelp av ulike programvarer og det finnes gratis ressurser der man kan lage og hente egne grafiske symboler.
Sander
Sander er 11 måneder. Han har en sjelden tilstand som påvirke mellom annet motorikk og gir han begrensede muligheter til å kunne få et talespråk. Han er på badet og skal få skiftet bleie. På veggen ved siden av stellebordet henger det flere grafiske symboler. Det er substantiver som BLEIE, KLUT, SÅPE og mange kroppsdeler og verb som KILE, SYNGE og VASKE. Også ord som DEILIG, MORSOMT, LIKE og småord som MIN, DIN og IKKE. Nå ligge Sander uten bleie, og mamma sier med tullestemme, samtidig som hun viser det grafiske symbolet for FOT: «nååå taar jeg foten (viser det grafiske symbolet for FOT) din», tar tak i ene foten og fører den opp mot munnen sin, før hun blåser under den. «Det var morsomt (viser MORSOMT)»
På tematavler eller samtaletavler er de grafiske symbolene organisert på et ark. Ordene du har tilgang til her handler alle om samme tema, eller de er hyppig brukte ord som kan benyttes i ulike situasjoner (kjerneord). Ved hjelp av en tavle kan du kombinere flere ord. Det finnes ferdige tavler, eller du kan lage selv. Les mer om tematavler på Kom i gang med ASK | www.statped.no
Kommunikasjonsbøker er bøker med ordforråd som er tilpasset personens språklige utviklingsnivå. Bøkene kan være organisert på ulike måter, for eksempel etter kategorier eller tema. Bøkene innehar ulike språklige utviklingsnivåer. Det finnes ferdige bøker som er mulige å tilpasse. Du kan også utarbeide egne kommunikasjonsbøker.
Teknologibaserte kommunikasjonsmidler
Taleteknologi gir muligheten for syntetisk tale på datamaskiner. Maskinene kommer i mange størrelser og varianter og med ulike tilpasninger. Noen har store skjermer og passer for montering på rullestol. Andre er mindre nettbrett som er skreddersydd for kommunikasjon, eller mer allment brukte nettbrett og smarttelefoner med apper for kommunikasjon. Det finnes en rekke ulike programmer og app-er for ASK, og ulike muligheter til å betjene disse.
Forskjellene handler om hvor omfattende ordforrådet er, og hvordan det er organisert. Videre er det forskjell med tanke på hvilken plattform de fungerer på, og hvordan de kan betjenes. Det er også forskjell på hvilke symbolsystemer som er brukt, og hvilke andre funksjoner som er tilgjengelige.
Her kan du lære meir om å søknadsprosessen knyttet til ulike kommunikasjonshjelpemidler.
Ved bruk av taleteknologi får personen med behov for ASK en stemme. Kommunikasjonspartnerens rolle blir annerledes når barnet selv får en stemme. Da trenger du ikke å sette ord på det den andre vil si. Det er likevel mange gode strategier du som samtalepartneren kan bruke for å fremme kommunikasjon og samtale. Foto: Helge Hansen