Til hovedinnhold

Tilrettelegging for samspill, språk og inkludering overfor barn med spesielle behov

1. Affektinntoning - tilknytning - kontakt

Forklaring

Tidlig i barns utvikling kjennetegnes kontakt av fysisk nærhet. Den voksne svarer på barnets smil, stemme, gjesping, vugging og veiving med hendene, slik at barnet oppfatter det. Avstanden er med andre ord ganske nær. Dette gjør foreldre og andre som har med barn å gjøre helt ubevisst.

Det at voksne speiler barns uttrykk i det tidlige samværet kalles av psykolog Daniel Stern for affektinntoning (i boken The interpersonal world of the infant, 1985.) Voksne svarer ikke barnet med nøyaktig herming eller imitering, men med noe som likner, for eksempel med samme rytme eller intensitet.

Denne måten å svare på eller være sammen med barn på, fører til tilknytning og kontakt med barnet. Barnet opplever seg sett når den voksne gjentar barnets uttrykk i likt tempo, styrke eller intensitet. Den voksne toner seg altså inn på barnets følelsestilstand (affektiv inntoning).

Alle liker å bli bekreftet. Det er vesentlig at voksne svarer barnet på en slik måte at barnet oppfatter det. Det gjør vanligvis foreldre naturlig i for eksempel amme- og stellesituasjoner. Det er i disse situasjonene tilknytning og tidlige dialoger oppstår. Svarene til den voksne kan være auditive, det vil si med lyder. De kan være visuelle, det vil si noe som oppfattes med synet. Svarene kan også være kroppslige, for eksempel å vugge barnet i likt tempo som barnet vugget.

Hvordan den voksen svarer kan deles inn i tre svarmåter ifølge Stern:

  • Modale svar betyr at den voksne svarer barnet på samme måte som barnet uttrykker seg. Når barnet benytter stemmen, svarer den voksne med stemme. Når barnet vifter med hendene, svarer den voksne med å vifte med hendene.
  • Mixmodale svar ser vi når barnet benytter stemmen og den voksne svarer med både stemme og med en motorisk bevegelse, for eksempel vifter med hendene.
  • Kryssmodale svar vil si at den voksne svarer med stemmen på barnets bevegelse, eller at barnet vifter med hendene og den voksen svarer "oh, oh, oh" med stemmen.

Når det gjelder barn det er utfordrende å samspille med, må det en bevisstgjøring til når det gjelder denne samværsmåten.

Eksempel

Barnet hadde en sterk hørselshemming og det var vanskelig å samspille med henne. Jeg var derfor ekstra opptatt av hvordan barnet brukte synet, slik at svarene mine ble oppfattet. Det var viktig at mine svar ville gi henne en opplevelse av å bli sett.

Jeg ønsket at hun skulle bli interessert i mitt ansikt. I tegnspråk er både øyne, øyebryn og munnbevegelser viktige komponenter. Hendene og kroppens bevegelser er også vesentlige. Ved å legge henne på gulvet klarte jeg lettere å forestille meg og være sikker på at jeg startet på hennes utviklingsalder. Jeg lot som om at barnet var 6 måneder selv om hun var 3 år. Jeg arrangerte et sted på gulvet der det kom naturlig lys inn fra siden. Jeg passet på at mitt ansikt var belyst og tilgjengelig for henne omtrent 30 cm unna hennes.

Mine svar i videoen nedenfor ligner på hennes bidrag, men jeg ventet med å svare til hun så på meg. Når hun brukte stemmen svarte jeg med stemmen. Jeg erfarte at hun likte når jeg hermet etter henne, og på den måten bekreftet det hun gjorde. I flere år bekreftet jeg det hun gjorde i mange situasjoner ved å herme eller imitere henne.

Side 2 av 15