Multifunksjonshemming
Laget rundt
Alle barn, unge og voksne med multifunksjonshemming har vanskelig for å uttrykke seg og forstå det andre ønsker å formidle. Derfor er det viktig å styrke kommunikasjonsmulighetene til hver enkelt både i barnehagen og skolen.
Teamarbeid, tverrfaglighet og foreldresamarbeid
Barn og unge med multifunksjonshemming og foreldrene deres har behov for omfattende tjenester fra mange hjelpeinstanser.
Eksempler på hjelpeinstanser
Det vil variere hvor mange hjelpeinstanser som er involvert rundt konkrete barn og familier, men de fleste vil være i kontakt med flertallet av instansene i større eller mindre grad. Her er eksempler på hjelpeinstanser:
- Avlastningshjem
- Barneavdeling
- Barnehage/skole
- Barnevernstjeneste
- Fastlege
- Fysioterapeut
- Helsesøster
- Hjelpemiddelsentral
- Interesseorganisasjoner
- Kultur og fritid
- Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
- Spesialsykehus
- Statped
- Tannhelsetjeneste
- Tjenestekontor
Behov for samarbeid og kommunikasjon
Personer med multifunksjonshemming har behov for spisskompetanse på mange områder. Et velfungerende tverrfaglig samarbeid og en god kommunikasjon med foreldrene og hjelpeinstansene imellom er helt avgjørende. For foreldrene kan det være en umulig oppgave å koordinere tjenestene og videreformidle informasjon til de enkelte.
Gode samarbeidsfora er nødvendig. Her kan foreldre og fagpersoner møtes for å utveksle informasjon. De kan også samarbeide om å utvikle gode tiltak med mål og beskrive tjenestebehov både på kort og lang sikt.
Ansvarsgruppe og personlig koordinator
En god løsning er ofte å
- opprette ei ansvarsgruppe rundt familien
- oppnevne en personlig koordinator som er foreldrenes nærmeste kontaktperson, og som koordinerer tjenestene
Mange velger å nedfelle mål og hjelpebehov i en individuell plan.
Lovfestede rettigheter
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven)
Loven gir dem som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, rett til
- bistand til å utarbeide individuell plan, se helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1. Individuell plan (lodata.no)
- tilbud om personlig koordinator, se helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2. Koordinator (lovdata.no)
Dette er nedfelt i flere lovverk om helse og omsorgstjenester.
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Skolen er pliktige til å delta i samarbeid om å utarbeide og følge opp tiltak og mål i individuell plan, se opplæringslovas
Livskvalitet og etiske overveielser
Livskvalitet handler om å oppleve glede, mening og tilhørighet, og om å bli sett og forstått. God livskvalitet er en viktig beskyttelsesfaktor for å kunne mestre eget liv og styrke fysisk og psykisk helse.
Det er ved å kommunisere at vi først og fremst får tilgang til behovene til mennesker med multifunksjonshemming. Foreldre, pedagoger og omsorgsgivere har ansvar for å utvikle kommunikasjon og forbedre hvordan de forstår barnas/elevenes uttrykk. Dette er et nødvendig grunnlag for å gi den enkelte best mulig livskvalitet.
Refleksjon
Etiske overveielser handler om at vi må reflektere over handlingene våre. Barn og unge med multifunksjonshemming er ofte i en sårbar livssituasjon. De kan være vanskelige å tolke og forstå fordi deres uttrykk er personlig. Det innebærer at vi må søke inngående kunnskap om det enkelte barn/elev så langt det lar seg gjøre.
Å reflektere etisk og utøve skjønn er derfor sentralt i arbeidet med denne gruppen. Etisk refleksjon handler om å utforske en sak systematisk. Det gjør at vi kan se noe fra flere sider og få nye perspektiver.
Avveining
Team som arbeider med personer med multifunksjonshemming, må gjøre etiske avveininger ofte og velge på vegne av den som har nedsatt funksjonsevne. For eksempel må de vurdere positive og negative sider av helsebehandling, opplæringstiltak og aktivitetstilbud i hverdagen.
Når vi reflekterer etisk, kan vi ta en begrunnet og informert avgjørelse som bygger på faglig og etisk skjønn. Vi kan utvikle etisk kompetanse ved å reflektere jevnlig og systematisk over etiske problemstillinger og dilemmaer. Derfor bør alle skoler og barnehager som gir tilbud til personer med multifunksjonshemming, ha møteplasser for å drøfte og reflektere etisk.
Kompetanse
Etisk kompetanse handler om praktisk dømmekraft, klokskap og kunnskap i faglige utfordrende opplæringssituasjoner. Når vi kjenner igjen etiske problemstillinger, har vi forutsetningen for å reflektere over praksis, men da må vi ha erfaring og kompetanse. Vi må med andre ord vite hva vi skal se etter, og vi må kjenne igjen det vi ser.
Etisk refleksjon bidrar til at pedagoger og andre blir mer bevisst egen kompetanse og egne verdier og holdninger. Det er et virkemiddel for å sikre et best mulig liv for den som har en multifunksjonshemming.
Side 4 av 8