Læring | www.statped.no

Multifunksjonshemming

Læring

Elever med multifunksjonshemming vil ikke ha forutsetninger for å følge de ordinære kompetansemålene i den nasjonale læreplanen. De trenger derfor et personlig pensum innrettet mot økt mestring, deltagelse og livsutfoldelse. 

Læringsmål

I den nasjonale læreplanens generelle del formuleres overordnede mål som har gyldighet for alle elever.

  • «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre»
  • «Opplæringens mål er å utvide barn, unges og voksnes evne til erkjennelse og opplevelse og til innlevelse, utfoldelse og deltagelse»

I Utdanningsdirektoratets veileder for Spesialundervisning løftes det fram fem overordnede områder som kan være utgangspunkt for å utforme av opplæringsmål for elever med multifunksjonshemming. Disse målene er

  • kommunikasjon
  • nærhet og samhørighet
  • egenomsorg 
  • praktiske ferdigheter 
  • verdsatt sosial rolle

Målene (pensum) som formuleres både kortsiktig og langsiktig må ha sin basis i elevens forutsetninger for forståelse, kommunikasjon og fysiske utfoldelse. De bør være orientert mot deltagelse i hverdagsaktiviteter og læring av kognitive og kommunikative grunnlagsferdigheter. Det som gleder, interesserer og gir eleven best mulig livskvalitet må tillegges stor vekt når mål blir valgt.

Oppsummert kan vi si at et pensum for elever med multifunksjonshemming må være 

  • individualisert 
  • funksjonelt og aktivitetsbasert 
  • interesseorientert 
  • deltagelsesorientert

PPT har ansvaret for å klargjøre hvilke mål det skal arbeides mot gjennom utarbeidelse av en sakkyndig vurdering. Skolen sørger for at målene konkretiseres i elevens individuelle opplæringsplan.

Læringsmiljø

Multifunksjonshemming begrenser i stor grad mulighetene til å delta og lære i ordinære sammenhenger.

Læring er et aspekt ved all menneskelig handling. Læring og utvikling handler om å delta, erfare og oppleve sammen med andre, enten det er hjemme, i barnehage, på skole eller på avlastning. Læring og utvikling skjer i interaksjon, samspill og samhandling med andre og i forhold til omverdenen.

Vi legger forholdene best mulig til rette for å skape et godt læringsmiljø for mennesker med sammensatte vansker. 

Sosialt og pedagogisk læringsmiljø

Dette handler om

  • kunnskap, væremåte og praksis i personalet i møte med barn, unge eller voksne med multifunksjonshemming
  • kreativitet og blikk for barnets iboende muligheter til å være aktiv deltaker som selvstendig individ og på ulike sosiale arenaer 
  • å bidra på ledernivå til barnehagens eller skolens ideologi og kultur, samt vilje og ressurser til å gi likeverdige tilbud

Fysisk miljø og hjelpemidler

Samhandling med andre og læringsarenaen skal bli tilgjengelig for alle.

  • Universell utforming handler om retningslinjer som skal gjøre samfunnet tilpasset for alle.
  • Fysisk miljø må ivareta tilgjengelighet, inkludering og deltakelse i fellesskapet, samt tilrettelegge sansemessige behov.
  • Fysiske hjelpemidler kan bidra til at barn, unge eller voksne kan samhandle, være i bevegelse eller forflytte seg.
  • Teknologiske hjelpemidler kan tilpasses til kommunikasjons- og opplevelsesbehov slik at de gir mulighet til å sanse, leke, påvirke og delta, samt å lære i samhandling med andre.

Individuell opplæringsplan

Alle elever med multifunksjonshemming skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Den skal beskrive elevens læringsmål og hvordan undervisningen skal bedrives. Opplæringsplanen skal være et hjelpemiddel for lærerne i deres arbeid og bidra til å kvalitetssikre skoletilbudet.

Det er lærerne som utformer opplæringsplanen, på bakgrunn av PPTs sakkyndige vurderinger, og egen kjennskap til elevens ståsted og muligheter. Målene i IOPen vil ofte være mer konkretisert enn de som er å finne i sakkyndig vurdering.

I utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning pekes det på at enkelte elever vil ha bruk for mål som retter seg inn mot andre områder enn de tradisjonelle fagmålene i læreplanen.

Eksempler på slike områder kan være: 

  • Kommunikasjon 
  • Nærhet og samhørighet 
  • Egenomsorg
  • Praktiske ferdigheter
  • Verdsatt sosial rolle

For elever med multifunksjonshemming kan det være fornuftig å rette opplæringen inn mot økt grad av deltagelse i naturlige aktiviteter og læring av grunnleggende kommunikative og kognitive ferdigheter.

For å sikre at elevens læringsutbytte skal kunne evalueres og at lærerens oppfølging skal bli så god som mulig, er det viktig å konkretisere læringsmålene. Konkretisering kan innebære at man ved en gitt aktivitet, velger målformuleringer som handler om at eleven:

  • gjør noe oftere
  • gjør noe med større tydelighet
  • gjør noe med større intensitet 
  • framviser nye handlinger 
  • trenger mindre hjelp
  • viser at han/hun skjønner noe nytt

Ulike kommuner opererer med ulike IOP–maler for sine elever. En spesiell type plan utviklet for elever med «omfattende og kombinerte lærevansker» er det som kalles «deltagelsesfokusert IOP».

Sakkunnig vurdering

Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) eller annan sakkunnig instans skal utarbeide sakkunnig vurdering og medverke til at elevar får eit likeverdig og tilpassa pedagogisk tilbod i barnehage og skole.

Vanskane som barn og elevar med multifunksjonshemming har, gjer at dei ikkje vil få eit tilfredsstillande utbytte av ordinære pedagogiske tilbod. Dei treng eit tilbod som i stor grad er individuelt tilpassa.

Gode sakkunnige vurderingar trengst for at spesialpedagogiske tilbod skal bli tilfredsstillande. Vurderingane legg grunnlaget for at skolen kan gjere eit enkeltvedtak og skape ein god individuell opplæringsplan for eleven.

God kvalitet

Kvalitet i alle ledd trengst for å gi eleven ein god skolegang:

  1. Skole og PPT må finne ut kvar eleven står når det gjeld kunnskapar og ferdigheiter.
  2. PPT må gjere ei sakkunnig vurdering som klargjer kva eleven treng.
  3. Skolen må fatte eit enkeltvedtak der dei klargjer skolen sitt tilbod og innrettinga på undervisninga.
  4. Læraren må lage ein individuell plan (IOP) for opplæringa som klargjer kva slags læringsmål som gjeld, og kva slags pedagogiske verkemiddel som skal nyttast.
  5. Skolen må sjå til at skoledagen får eit innhald som er prega av god pedagogisk praksis.
  6. Undervegs i skolegangen må skolen og PPT vurdere læringsutbyttet og læringsbehovet til eleven (sjå pkt. 1). Om det trengst, må dei gjere endringar av mål og framgangsmåtar. I slutten av kvart skoleår må skolen lage ein rapport om det pedagogiske arbeidet med eleven.

Krav til sakkunnig vurdering

Utdanningdirektoratet har gitt ut Veilederen Spesialundervisning (udir.no), som er tydeleg på krava til sakkunnig vurdering. Vurderinga skal

  • vere utførleg, klar, tydeleg og individualisert
  • munne ut i konkrete tilrådingar om mål og tiltak knytt til det metodiske arbeidet med barnet/eleven
  • seie noko om kva kompetanse det pedagogiske personalet må ha

Når PPT lagar sakkunnige vurderingar for barn og elevar med multifunksjonshemming, må dei vurdere andre fagtema enn dei vi finn i Kunnskapsløftet. Veilederen Spesialundervisning , kapittel 8.3 Hva skal IOP-en inneholde? (udir.no) omtalar desse fem alternative måla knytt til elevar med elever med læringsmål som avviker fra ordinær læreplan (sitert på bokmål):

  • egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse)
  • kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre)
  • nærhet og samhørighet (å ha kontakt med og tilhørighet til andre mennesker)
  • verdsatte sosiale roller
  • praktiske ferdigheter

Spesialundervisning for voksne

Voksne mennesker med multifunksjonshemming kan ha rett på spesialundervisning i kommunal regi for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter.

Utdanningsdirektoratet sier i sin veileder at målene for opplæringen for eksempel kan være knyttet til områder som:

  • ADL-trening (opplæring i daglige gjøremål)
  • Egenomsorg (å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse).
  • Kommunikasjon (å kunne gjøre seg forstått og forstå andre).
  • Sosial kompetanse
  • Praktiske ferdigheter

Siden voksne elever som regel bor i egen bolig og har dagaktivitetstilbud utenom boligen, må opplæring relateres til behov de har på disse livsarenaene. Personal som står for oppfølging i det daglige må være skolens samarbeidspartnere. For at opplæringsmål skal nås må lærer i tillegg til å være direkte involvert med eleven også ha en veiledningsrolle ovenfor personalet.

Elever som innvilges voksenopplæring vi gjerne få tildelt et visst antall årstimer. Enkelte skoler velger å gi disse timene som en pedagogisk ressurs, dvs at de kan brukes fleksibelt hvis det er hensiktsmessig å intensivere innsatsen i perioder.

Elever som bor i omsorgsboliger eller institusjoner vil være omfattet av «Forskrift om kvalitet i helse og omsorgstjenester». Der slås det fast at grunnleggende behov skal imøtekommes, f.eks. muligheter for selvstendighet og styring av eget liv og tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Dette er områder der det er lett å se at personer med multifunksjonshemming kan ha opplæringsbehov, og hvor det følgelig kan være aktuelt å søke om voksenopplæring.

Voksenopplæring innvilges på grunnlag av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Skolen følger opp med et enkeltvedtak som klargjør innretning og omfang av det tilbudet som gis. Med utgangspunkt i sakkyndig vurdering, enkeltvedtaket og informasjon innhentet gjennom observasjoner og samtaler med nærpersoner utformer så spesialpedagog elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Opplæringen skal dokumenteres og evalueres i en egen pedagogisk rapport.

Veilederen – Spesialundervisning for voksne (udir.no)

Side 7 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!