Tilleggsvansker | www.statped.no

Multifunksjonshemming

Tilleggsvansker

Vansker som mange multifunksjonshemmede sliter med:

  • Sansetap og øvrige sensoriske funksjonsnedsettelser
  • Ernæringsvansker og fordøyelsesvansker
  • Respirasjonsvansker (pustevansker)
  • Epilepsi og andre sykdomstilstander
  • Bivirkninger av medisiner
  • Søvnvansker og døgnrytmeforstyrrelser
  • Smerteproblematikk
  • Store motoriske vansker
  • Feilstillinger i ledd

Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må følge opp tett, tverrfaglig og kompetent for å avhjelpe vanskene så godt det lar seg gjøre.

Personer med multifunksjonshemming vil ofte ha behov for å bli fulgt opp tett både av fastlege, helsesøster, fysioterapeut og ergoterapeut i hjemkommunen sin. 

I tillegg er det ofte behov for at spesialisthelsetjenesten på andre- og tredjelinjenivå følger opp:

Utfordringer og rettigheter

Den omfattende helseoppfølgingen tar mye tid for personer med multifunksjonshemming og deres foresatte. Det kan være utfordrende å koordinere helsetjenestene med tjenestene knyttet til barnehage/skole og øvrige tjenester.

Alle med multifunksjonshemming har rett til en individuell plan og en personlig koordinator. Denne ordningen er til god hjelp for å koordinere de ulike tjenestene.

I en del tilfeller er det nødvendig at skoler og barnehager knytter til seg spesialkompetent helsepersonell for å følge opp helseutfordringer på en tilfredsstillende måte i hverdagen.

Hjernesynshemming

Personer med multifunksjonshemming har ofte hjernsynsvansker, kalt cerebral synshemming (CVI). For barn med CVI er det avgjørende med tidlig innsats og gode tiltak for å sikre en god utvikling.

Personer med multifunksjonshemming har ofte synsvansker i en eller annen grad, primært på grunn av skader eller forstyrrelser i hjernen. Personen kan også ha forstyrrelser i selve øyet, som gir ytterligere synsvansker. Dette kan blant annet være brytningsfeil, altså at det er behov for briller, vansker med å veksle mellom å se på ulike avstander og skjeling. Det kan også være skade eller sykdom i øyet som gir svaksynthet eller blindhet.

Over 40 prosent av hjernen vår er involvert i bearbeiding og tolking av synsinntrykk. En skade i hjernen har derfor ofte konsekvenser for hvordan vi oppfatter omverdenen. En fellesbetegnelse for synshemming med årsak i skade eller forstyrrelser i hjernen er cerebral synshemming, CVI. Dette er ingen diagnose, men en beskrivelse av barnets visuelle fungering.

Graden av synshemmingen avhenger av hvor i hjernen skaden ligger, og når skaden inntraff. Det kan være store variasjoner i hvordan synsvanskene viser seg hos den enkelte. Visuelle utfall hos personer med multifunksjonshemming kan gå fra total blindhet til mer konkrete vansker, for eksempel å se ting som står i ro, eller kun se objekter i spesifikke farger.

Typiske trekk ved CVI hos multifunksjonshemmede

Synsatferden hos personer med multifunksjonshemming og CVI kan variere hos den enkelte. Noen dager, eller ved enkelte aktiviteter, kan personen bruke synet aktivt, mens andre ganger, eller ved andre aktiviteter brukes nesten ikke synet i det hele tatt. Noe av atferden er lett å koble til synsfunksjonen, mens annen atferd kan vises mer indirekte.

Direkte tegn på synsatferd når et stimuli (for eksempel lys eller en gjenstand) blir presentert:

  • Gjentakende, korte fikseringer i retning stimuliet
  • Ser forbi stimuliet, som for eksempel å se ved siden av ansiktet i stedet for å ha blikkontakt
  • Vender hodet (og noen ganger øynene) mot stimuliet
  • Følger stimuliet
  • Strekker seg etter stimuliet
  • Ser bort når han/hun skal gripe stimuliet
  • Bruker sidesynet i stedet for sentralsynet

Indirekte tegn på synsatferd:

  • Unnvikende atferd, lukker øynene eller snur hodet vekk
  • Endring av stilling
  • Slutter å bevege seg
  • Endringer i pusterytme
  • Stopper med å lage lyder eller å gråte
  • Smiler
  • Endrer ansiktsuttrykk
  • Beveger hender eller føtter

Tiltak for tilrettelegging og stimulering

  • Legg til rette for at flere sanser kan brukes; syn, hørsel, berøring og lukt. Her er det viktig å få undersøkt om tolking og bearbeiding av hørselsinntrykk også kan være påvirket av skaden i hjernen.
  • Gi god tid og flere pauser for at personen skal kunne se og respondere på stimuli. Det krever energi og utholdenhet for å oppfatte, tolke og bearbeide visuell informasjon, noe som kan gjøre at man blir raskt sliten.
  • Forsøk å gjøre visuell informasjon enkel, konstant og så forutsigbar som mulig.
  • Bruk leker og aktiviteter som motiverer.
  • Forsøk å tolke personens responser, for eksempel endringer i pust, blikkskift eller hode- og kroppsposisjon.

Hovedprinsippet med tidlig innsats for barn med CVI er å minimere påvirkningen på barnets utvikling, legge til rette for selvstendighet, minimere sosiale vansker og øke livskvaliteten.

Side 3 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!