Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Utviklingsmessige språkforstyrrelser er medfødt og de opptrer tidlig i utviklingen, uten at man finner er klar årsak til vanskene.

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) kan opptre samtidig med andre typer vansker

• lese- og skrivevansker
• språklydsvansker
• vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon
• atferdsvansker 
• emosjonelle vansker

Ikke-verbale vansker kan også sameksistere med DLD, så lenge det ikke er snakk om store vansker (utviklingshemning). Ved klare biomedisinske diagnoser eller syndromer vil språkforstyrrelsene ses i sammenheng med disse.

I tillegg kan personer med utviklingsmessige språkforstyrrelser ha vansker med verbal læring og hukommelse.  Vanskene kan oppstå i ulik grad og omfang. Konsekvenser av vedvarende språkforstyrrelser er risiko for lavere akademisk oppnåelse og vansker i utdanning og yrke, samt svakere sosiale relasjoner. Tiltak er derfor viktig for den enkelte, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Viktig å avdekke

Språkvansker kan få store konsekvenser for skolegang, utdanning, arbeid og sosialt liv. Det er derfor svært viktig å avdekke vanskene tidlig i barnehagealder og sette i verk tiltak som fremmer god språkutvikling.

Elever med språkvansker trenger særlig tilrettelegging i skolen, både for å bedre sine språklige ferdigheter og for å kunne kompensere for vanskene i faginnlæringa.

Språkområder

Barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser har vansker med følgende språkområder. Grad av vansker kan være svært individuelt og krever grundig kartlegging.

Ordforråd og ordgjenkalling (semantikk)

Barn, unge og voksne med semantiske vansker kan ha et redusert og/ eller lite nyansert ordforråd. Både forståelse av ord (dybde) og antall ord (bredde) i ordforrådet kan rammes. De kan også ha ordletingsvansker, fordi ordene ikke er presist lagret i det mentale leksikon. Da blir ordene vanskeligere å hente frem. Vanskene kan derfor berøre evne til å både forstå og produsere ord.

Grammatikk (morfologi og syntaks)

Barn, unge og voksne med grammatiske vansker strever med å gjøre seg nytte av grammatikken i språket, både når det gjelder språkforståelse og språkproduksjon. De kan ha vansker med ordbøyning og orddanning (morfologi) og setningsoppbygging (syntaks).

Hvilke grammatiske utfordringer personer har ser ut til å variere avhengig av språk. Foreløpige resultater fra en norsk studie viser at setninger som avviker fra den vanligste grammatiske strukturen i norsk (subjekt - verbal - objekt) ofte byr på utfordringer. Grammatiske vansker påvirker derfor evnen til å forstå og uttrykke komplekse budskap, og setter grenser for hvor smidig og effektiv kommunikasjonen blir.

Grammatiske ferdigheter påvirker også lese- og skriveinnlæringen, både når det gjelder ordavkoding, leseforståelse og staving. 

Pragmatikk og samtaleferdigheter

Barn, unge og voksne med pragmatiske vansker vil ha problemer med å forstå og benytte verbalt og/ eller non-verbalt språk som kroppsspråk, mimikk og gester på en riktig måte i sosiale sammenhenger. Samtaleferdighetene berøres derfor. Ved pragmatiske vansker kan også narrative ferdigheter berøres, som gjør det vanskeligere å forstå eller å formidle struktur i en historie.

Fonologi 

Barn, unge og voksne med fonologiske vansker har vansker med å oppfatte, organisere og bruke språklyder. Hos noen fører disse vanskene til uttalefeil som gjør talen vanskelig å forstå. Fonologiske uttalevansker er en av flere typer uttalevansker, og med tanke på tiltak er det svært viktig å skille disse vanskene fra andre typer språklydsvansker.  Uttalefeil er vanlig i tidlig taleutvikling, men dersom feilmønstrene vedvarer eller dersom barnet har mange eller avvikende feil, kan talen bli svært vanskelig å forstå. Fonologiske vansker er også en av årsakene til lese- og skrivevansker.

Verbal læring og hukommelse

Barn, unge og voksne med vansker knyttet til verbal læring og hukommelse strever med å holde sekvenser med lyder eller ord i det verbale korttidsminnet. Dette gjør at de ofte trenger mer tid til å lære assosiasjoner mellom ord og mening eller å lære lyder og ord i riktig rekkefølge. Strukturen i språket påvirkes blant annet, og dette kan være spesielt merkbart i språkproduksjonen. Det er samtidig viktig å understreke at språkforståelsen berøres ved vansker med verbal læring og hukommelse.