Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

I en norsk studie fra 2021 anbefales det at utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) benyttes som ny betegnelse på vedvarende vansker med språk hos barn og unge (tidligere kalt spesifikke språkvansker, SSV).

Frem til nå har norske barn og unges vansker med språk blitt definert og forstått på ulike måter. Det har ført til et uoversiktlig og ulikt tjenestetilbud til denne gruppen. Mange forskjellige fagfelt innenfor helse og opplæring vil kunne være involvert i oppfølgingen av disse vanskene og initiativtakerne bak studien så derfor behovet for en enhetlig terminologi.

Barn og unge med DLD kan også ha sameksisterende vansker, for eksempel oppmerksomhetsvansker, motoriske vansker, lese- og skrivevansker og atferds- og emosjonelle vansker. Lave kognitive ferdigheter hos barnet var tidligere et eksklusjonskriterium. Kriteriet er nå tatt bort. Det vil si at man kan ha lave kognitive ferdigheter, men óg samtidig ha DLD.

Hva er forskjellen mellom DLD og SSV?

Hovedforskjellen mellom DLD (Utviklingsmessige språkforstyrrelser) og SSV (Spesifikke språkvansker) er at DLD-betegnelsen er en bredere kategori av vansker enn den tidligere SSV-betegnelsen.

Det er to hovedgrunner til dette:

• DLD-betegnelsen inkluderer også personer som har andre vansker i tillegg til språkforstyrrelsen, for eksempel oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker/ADHD.
• DLD-betegnelsen inkluderer også personer med lavere ikke-språklig intelligens, så lenge det ikke er snakk om en psykisk utviklingshemning. I slike tilfeller brukes betegnelsen språkforstyrrelse assosiert med psykisk utviklingshemning. SSV-betegnelsen inkluderte ikke personer med lavere ikke-språklig intelligens.

SSV var slik en snevrere betegnelse enn DLD. De som tidligere var inkludert i SSV-kategorien inkluderes altså i DLD-kategorien - men ikke nødvendigvis motsatt.

Ved DLD og SSV vil imidlertid de språklige vanskeområdene kunne være de samme, og språktiltakene kan være de samme.

En språkforstyrrelse kan også være en del av en biomedisinsk tilstand (for eksempel Down syndrom, autisme eller utviklingshemming). Det anbefales da at det kalles språkforstyrrelse assosiert med “X”, der X henviser til den biomedisinske tilstanden. Disse barna kan ha behov for spesifikke tiltak dersom de har vansker med språk, tale og kommunikasjon.