Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Å ha problemer med å snakke og/eller forstå språk kan føre til mange misforståelser inne i klasserommet. Faglig sett byr dette på en del utfordringer. Men, språk er også redskapet i lek, aktiviteter og samtaler, noe vi er avhengig av på alle livets arenaer. Språkforstyrrelsene slutter ikke når eleven går ut av klasserommet.

Elever som ikke mestrer språket like godt som sine jevnaldrende, får andre sosiale erfaringer enn de elevene som har et godt utviklet språk. Det kan påvirke evnen til å etablere vennskap og nye relasjoner. Dette gjelder ofte gjennom hele barnets utvikling, men det er ofte først når kravene i lek og samtaler øker, at problemet kommer til syne.

Vi vet at elever med språkvansker er i en risiko for å utvikle tilleggsvansker. Det vil som regel si sosiale vansker, emosjonelle vansker (som tristhet og engstelse) og atferdsmessige vansker. Dette forklares ofte ved at elever med språkforstyrrelser opplever å komme til kort både faglig og sosialt, at de misforstår og må bruke mye krefter på å forstå hva som skjer og hva som forventes. Mange kan bli svært frustrert. Videre kan det være vanskelig å sette ord på det som er vanskelig, siden språket også er det vi bruker når vi ønsker å løse opp i dette.

Her er eksempler på en del situasjoner vi vet kan være vanskelig for elever med språkforstyrrelser

• Komme inn i leken eller i samtaler
• Å være med videre når leken og reglene endrer seg
• Å komme ut av og løse opp i konflikter eller misforståelser
• Å henge med i humor, ironi eller sjargong
• Å etablere vennskap

Når barna er små, forsøker vi å hjelpe dem med dette. Etter hvert som de blir elever på skolen, kan man jobbe og øve på denne type situasjoner. Når de blir ungdommer, kan vi ha fokus på gode strategier for å håndtere dette på egenhånd. Som med andre områder elever kan streve på, bør man rette samme oppmerksomhet og arbeid inn mot de sosiale og emosjonelle konsekvensene av å ha språkforstyrrelser. Dette kan ha positiv innvirkning på elevens psykiske helse og opplevde livskvalitet.

Her er 10 ting du kan gjøre med tanke på psykisk helse hvis du har elever med språkforstyrrelser i klassen din

• Se eleven og spør hvordan hen har det. Sett av tid til å ta imot svaret
• Forsøk å øke elevens tro på egen mestring ved å gi oppgaver som er innenfor rammene av hva hen kan få til
• Sett ord på språkvanskene, hvis det er naturlig; hva det er, men også hva det ikke er
• Bevisst løfte frem gode sider, styrker og interesser
• Gi håp: Dette tror jeg du kan få til. Vi finner ut av det sammen. Ikke gi deg.
• Jobb med sosiale ferdigheter og språk sammen (det går an å øve eksplisitt på det som ikke kommer helt naturlig. Hva har nettopp denne eleven mest bruk for?)
• Åpenhet rundt språkforstyrrelser og dempe stress (vurderes i hvert enkelt tilfelle)
• Vær nøye med gruppesammensetning ved mindre grupper
• Det bør være en person på skolen eleven har en trygg relasjon til, som hen kan gå til ved behov (gjerne lærer eller helsesykepleier, men relasjonen er det viktigste)
• Sørg for å ha jevnlig dialog med foreldrene, for å fange opp det som ikke kommer til.