Stemmevansker | www.statped.no

Hva er stemmevansker?

Stemmevansker gjør det vanskelig å bruke stemmen på en naturlig måte og det kan oppstå hos mennesker i alle aldre. Stemmevansker kjennetegnes gjerne av forandringer i stemmen, vansker med å regulere styrke, heshet, lite kraft og at stemmen er ustabil. Noen har også ubehag i strupen og blir slitne av å snakke.

Vansker med å bruke stemmen slik man er vant til, kan påvirke evnen til å kommunisere. Dette kan få innvirkning på barn og unges skolehverdag, hvordan man fungerer på jobb og på fritiden. Logopediske tiltak som er målrettede, bevisstgjøringsarbeid, samt tilrettelegging er viktige faktorer for at man skal lære seg å bruke stemmen på en bedre måte. Noen har stemmevansker som vil vedvare hele livet og da er god tilrettelegging på skole og i arbeidslivet ekstra viktig.

Stemmevansker kan oppstå av ulike grunner. Det er vanlig å skille mellom nevrologiske, organiske, funksjonelt-organiske og funksjonelle stemmevansker.

Funksjonelle stemmevansker

Funksjonelle stemmevansker kjennetegnes av forandringer i stemmen, heshet eller ubehag i strupen, uten at det er tegn til endringer eller sykdom på stemmebånd eller i strupen.

Afoni

Afoni betyr bortfall av stemmen og innebærer at man ikke får til å bruke sin vanlige stemme og kun får fram hviskestemme. Av og til kan det være innslag av stemmelyd, men man klarer ikke å styre eller kontrollere stemmen. I forsøk på å få fram vanlig stemme kan stemmen eller hviskingen høres presset ut. Ved host og latter kan stemmen få korte gjennomslag. Det første symptomet på afoni er gjerne at stemmen svikter. Dette kan skje plutselig, eller det kan skje gradvis.  Ved øre-, nese-, halsundersøkelse er det normale forhold i strupen, bortsett fra at stemmebåndene ikke legger seg inntil hverandre og vibrerer når personen forsøker å lage lyd. Det kan være mye spenninger i ytre hals- og strupemuskulatur og musklene kan være ømme når man kjenner på dem. Ved enkelte afonier kan de falske stemmebåndene legge seg over stemmebåndene ved lydgivning.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

I Statped har vi en helthetlig tilnærming til denne stemmevansken. Samtale og rådgivning rundt årsaksfaktorer vil være helt sentralt. Afoni er ofte en sammensatt stemmevanske og det kan være ulike årsaker til at den vanlige talestemmen blir borte. Årsaker til afoni kan være psykososiale forhold som stress, psykisk traume, konflikter, fortrengte følelser og muskulære spenninger. Infeksjoner i de øvre luftveiene og feil bruk av stemmen kan også føre til afoni. Når en stemme er afonisk over lengre tid, kan det skyldes emosjonelle faktorer eller at stemmen har kommet inn i et “feil” spor. Dersom musklene blir brukt på en uhensiktsmessig måte over lang tid, kan det ta noe tid for å få dette til å slippe slik at stemmen igjen kommer tilbake i det riktige sporet.

Når det gjelder den direkte stemmeveiledningen, vil logopeden prøve ut ulike teknikker for igangsetting av stemme. Avspente lyder som sukk, host, vokallyder eller korte ord (ja, ha) kan være en god inngang til stemmelyd. Fonasjon i rør kan gi gode resultater ved at motstanden i rør og vann gjør at det blir lettere å få stemmen i gang, og en får bedre kontakt med utpusten. Bruk av balansebrett, stor ball og andre øvelser der bevegelser er med, kan også lette igangsetting av stemmen. Dersom de emosjonelle faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastholdte, kan det være aktuelt å anbefale psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut.

Fistelstemme

Fistelstemme blir også kalt for puberfoni eller mutasjonsstemme og brukes vanligvis for å beskrive vansker som oppstår i forbindelse med stemmeskiftet hos unge gutter. Selv om de anatomiske forholdene i strupehodet ligger til rette for en normal mannsstemme, bruker personen sin lyse guttestemme. En fistelstemme høres ofte ustabil ut og kan ha innslag av registerbrudd slik at stemmen brister. Stemmen vil knekke ned mot et naturlig og dypere stemmeleie, fordi det fysiologisk ligger til rette for at denne stemmen skal tas i bruk. Stemmen er ofte litt luftfylt, monoton og kan ha et «glassaktig» preg.  Enkelte fistelstemmer har ikke så mange innslag av registerbrudd, men stemmen ligger gjennomgående i et for lyst frekvensområde. Fistelstemmen vil mangle kraft og klang. Strupehodet er som regel høytstilt i halsen og ved øre-, nese-, halsundersøkelse vil en ofte se stramme stemmebånd med nedsatte svingninger.

Betegnelsen kan også brukes på unge jenter som begynner å bruke stemmen i et for lyst stemmeleie. Denne tilstanden er mer sjelden enn fistelstemme hos unge gutter.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopeden jobber med en kombinasjon av rådgivning, samtale og ulike stemmeøvelser for å få fram den naturlige, dype mannsstemmen. Sammen med ungdommen kan logopeden prøve ut ulike teknikker og øvelser for igangsetting av stemme. Host, knirk- og sukkelyder kan være en inngang for å finne frem til den dype stemmen. Fonasjon i rør-metoden og ulike tøynings- og strupesenkende øvelser kan bidra til å senke strupehodet.

Ved overgang til en ny, dypere stemme, vil den dype stemmen kunne føles fremmed og uvant. Oppfølging hos logoped og støtte fra foreldre, venner og lærere er viktig for å få den nye stemmen stabil i spontantale. Dersom de følelsesmessige faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastlåste, kan det være aktuelt å henvise til psykolog eller fysioterapeut.

Stemmetretthet

Stemmetretthet er et symptom på en funksjonell stemmeproblematikk som innebærer at det er tungt å lage lyd. Det er gjerne personer i stemmekrevende yrker som får stemmetretthet, som lærere, barnehagelærere, sangere og skuespillere. En person med stemmetretthet får en unaturlig sliten stemme overfor de krav som stilles til den. Et eksempel kan være læreren som har god stemme i sommerferien, men som blir verre utover skoleåret.

Stemmetretthet skyldes overanstrengelse av strupens indre og ytre muskler, samt stress og emosjonelle faktorer. Halsinfeksjon eller forkjølelse kan være utløsende faktorer. Dårlig inneklima og støy i rommet kan føre til at man høyner stemmestyrken og/eller stemmeleiet, og blir fortere sliten. Symptomene kan være kremtetrang, klumpfølelse i halsen, tørrhet i munnen, smerter i strupen og tretthet ved lett eller middels stemmebelastning. Stemmen blir mer kraftløs og klangfattig etter hvert som den brukes. Ved øre-nese-halsundersøkelse kan man ikke påvise organiske forandringer eller skader på stemmebåndene, og i de fleste situasjoner høres stemmen normal ut.   

Logopedisk oppfølging og rådgiving

I kartleggingen er samtale omkring problematikken og mulige årsaker en viktig del. Her vil det være sentralt å bli bevisst på hvordan kroppen reagerer på stress og hvordan stress kan virke inn på stemmen. Hvor mye man snakker i løpet av en dag er også viktig å drøfte. Veiledningen skal bidra til endring av stemmeatferd og å bli bevisst de faktorer som virker negativt inn på stemmen. Fokus for stemmetreningen er prosessen fra enkle øvelser til spontan formidling. Det er viktig å velge stemmeøvelser som vil bidra til at man utvikler en bærende og funksjonell stemme og lærer å justere stemmen slik at man ikke blir sliten hverken fysisk eller psykisk av å snakke.

Funksjonelt organiske stemmevansker

Funksjonelt organiske stemmevansker oppstår på grunn av feilbruk eller overbelastning av stemmen og fører til forandringer på et eller begge stemmebånd.

Stemmebåndsknuter

Stemmebåndsknuter oppstår fordi stemmebåndene er blitt utsatt for stor belastning. Det er tre forhold som påvirker dette og som også kan gjøre at knutene opprettholdes: hvor mye man snakker, stemmestyrke og tonehøyde. Knutene kan variere i størrelse. Personer som prater veldig mye, f.eks. barn, lærere, sangere og skuespillere, er særlig utsatt for å få knuter.

Stemmebåndsknuter er en godartet vevsreaksjon som oppstår rett overfor hverandre på overgangen mellom midtre og fremre tredjedel av hvert stemmebånd. Hevelsene er like store på hver side. Nye knuter er gjerne bløte og bredbasede, mens knuter som har vart over lang tid, blir harde og mer knottaktige. Et kjennetegn ved stemmebåndsknuter er at stemmen høres hes og luftfylt ut. Jo større knutene er, desto hesere blir stemmen. Knutene gjør at stemmebåndene ikke lukker godt nok slik at luft «siver» ut når stemmebåndene vibrerer. Knutene i seg selv gir ikke smertefølelse, men man kan bli sliten i stemme og hals, fordi stemmen må presses fram.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopedisk rådgivning og oppfølging vil ta sikte på varig endring av stemmeatferd. Hvor lang tid en slik prosess kan ta, er individuelt og avhengig av egeninnsatsen i det daglige. I den første perioden er det nødvendig å redusere stemmebruken, dempe stemmestyrken, og snakke med luft på stemmen. På den måten trigger man ikke knutedannelsen ytterligere. Avspenning, pust, fonasjon i rør, friksjonslyder og resonansøvelser er øvelser som bidrar til bevisstgjøring og myk, hensiktsmessig stemmebruk. Når knutene er borte er det viktig å fortsette med den nye stemmeatferden, ellers kan knutene komme tilbake. Dersom det er lagt inn stor innsats og med liten effekt, anbefales det ny ØNH-undersøkelse. Hvis knutene viser seg å være harde og knottaktige, kan kirurgisk fjerning bli vurdert.  

Polypp

En polypp er en godartet, væskefylt utvekst som sitter på randen av stemmebåndets fremre eller midtre tredjedel. Den kan være fast eller myk og variere i størrelse. Den er gjerne litt større og mer «glassaktig» i formen enn en stemmebåndsknute. Polyppen kan være bredbaset og sitte nær slimhinnen eller være festet til stemmebåndet via en stilk. Som regel sitter polyppen på et stemmebånd (unilateralt), men den kan også opptre på begge stemmebånd (bilateralt). Et av de vanligste hørbare symptomene på at man har fått polypp på et stemmebånd er heshet og skurr. Stemmekvaliteten vil variere ut fra størrelsen på polyppen og hvor den sitter. Dersom polyppen er stor, vil noen kunne få hørbar innpust og nedsatt pustekapasitet. Det er noe usikkert hvorfor polypper oppstår, man antar at det skyldes stor stemmebelastning, tale og sang eventuell forkjølelse med mye harking og hosting.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopedisk rådgiving og oppfølging vil alltid kunne være nyttig ved denne stemmevansken. Ofte vil en ØNH-lege anbefale å fjerne polyppen kirurgisk, men noen ganger vil legen avvente for å se om tilstanden bedrer seg etter en periode med oppfølging hos logoped. Det er viktig at logopeden hjelper personen med å bevisstgjøre egen stemmeatferd, for å unngå feil bruk og overbelastning av stemmen. Egnede stemmeøvelser kan være viktig selv om man avventer situasjonen, og også dersom polyppen fjernes kirurgisk. Avspenning, pust, fonasjon i rør, friksjonslyder og resonansøvelser er øvelser som bidrar til bevisstgjøring og myk, hensiktsmessig stemmebruk.

Nevrologiske stemmevansker

Nevrologiske stemmevansker skyldes at nervetilførselen til muskulaturen i strupen blir forstyrret eller ødelagt. 

Recurrensparese

Recurrensparese oppstår ved at nervetilførselen til ett eller begge stemmebånd er nedsatt. Parese kan gi dårligere funksjon i både pust og stemme. Stemmekvaliteten blir gjerne preget av mye luftlekkasje, støy/skurr, press, stemmebortfall og dobbelstemme. Stemmen vil også kunne bli kraftløs slik at det er vanskelig å få nok styrke. Dersom det paretiske stemmebåndet står inn mot midtlinjen av stemmespalten, vil stemmekvaliteten bli tilfredsstillende, mens innpusten blir tyngre og noe nedsatt. Om det paretiske stemmebåndet står langt fra midtlinjen, vil stemmekvaliteten bli merkbart dårligere, mens innpusten er bedre. Dersom paresen rammer begge stemmebånd, blir pusten dårlig, mens stemmen kan være god. Når nervetilførselen blir kuttet, er det en paralyse.

Recurrens parese kan ramme både barn, unge og voksne. Paresen kan skje i forbindelse med kirurgiske inngrep, ved virusinfeksjoner, eller ved at svulster eller hevelser trykker på recurrensnerven. Recurrensparese kan også oppstå uten kjent årsak. Dersom nerven til stemmebåndene ikke er permanent skadet, vil nerveaktiviteten i mange tilfeller komme gradvis tilbake, og stemmen vil fungere mer eller mindre som tidligere.

Man kan også få skade på nerven som regulerer tonehøyden i stemmen, nervus Superior. Da vil det være aktuelt å undersøke med elektromyografi (EMG) for å se om det er nerveaktivitet igjen i muskulaturen.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopedisk oppfølging vil innebære å vurdere stemmekvaliteten og hvilke muligheter vedkommende har for å danne en funksjonell stemme. Stemmeøvelser som bidrar til å bedre stemmebåndslukket vil være viktig å prøve ut. Øvelser som gir en fremre klangplassering vil bedre mulighetene for en mer bærende stemme, og dermed gjøre det lettere å kommunisere. Det grunnleggende er å bevisstgjøre bruken av bukmusklene når man bruker stemmen. Derfor vil aktiv talepust være en god øvelse, og viktig for integrering i spontan tale.

Dersom man ikke får klang i stemmen bør kirurgisk behandling vurderes. Logopeden undersøker hvordan stemmen påvirker livet og hverdagen, og kan bidra i en tverrfaglig vurdering av kirurgisk inngrep. Etter eventuell injeksjon kan logopeden fortsette oppfølging dersom det er behov.

Spastisk dysfoni

Spastisk dysfoni karakteriseres av ufrivillige og spastiske muskelbevegelser i strupen mens man snakker. Det er to hovedtyper av spastisk dysfoni: adduktortype og abduktortype. Adduktor innebærer at stemmebåndene presses ufrivillig mot hverandre og det er ikke stemmebåndsvibrasjon. Talen kjennetegnes av at ordene blir kuttet eller vanskelig å påbegynne, taleflyten blir stakkatopreget og stemmen høres presset og anstrengt ut. Ved hvisking, sang og tale i høyt toneleie forekommer spasmene i mindre grad. Ved abduktor åpnes stemmebåndene ufrivillig. Da beveger stemmebåndene seg fra hverandre, det blir ingen vibrasjon og man mister muligheten for å danne vokaler. Det finnes også blandingstyper der muskler som både åpner og lukker er involvert. I tillegg kan det være innslag av tremor. Årsaken er ukjent, men i de fleste tilfeller viser forskning at det har nevrologisk bakgrunn. Personer med spastisk dysfoni av adduktortype vil få god effekt av behandling med botulinumtoxin (Botox). Ved abduktortypen er botoxbehandling mer usikker. Botox-behandlingen er i utgangspunktet ikke kurativ, men vil som oftest lette eller gi fravær av symptomer over noen måneder.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Personer med spastisk dysfoni kan ha nytte av logopedisk oppfølging. Det blir viktig å redusere stress og stor kroppslig spenning i hverdagen. Fokuset vil være tre-delt; 1) å bli bedre kjent med hvordan man kan registrere spenning og slippe denne 2) å få stemmen til å resonnere fremme i masken 3) å bli bevisst på utpusten for å motvirke en høykostal pust. De ulike formene for spastisk dysfoni vil kunne variere og personen vil kunne merke stor forskjell ut fra dagsform, stemmebelastning, stress, søvn, osv. Rådgivning vil derfor ha fokus på hvordan man kan håndtere hverdagen.

Organiske stemmevansker

Organiske stemmevansker oppstår som følge av endringer på stemmebånd eller i strupen, noen ganger som følge av annen sykdom.

Cyste

En cyste er en godartet og avgrenset fortykkelse på det ene stemmebåndet som kan minne om en stemmebåndsknute. Denne diagnosen opptrer både hos barn og voksne uavhengig av kjønn. Dersom man får en cyste på det ene stemmebåndet, blir svingningsmønster og stemmebåndsvibrasjon nedsatt og stivere på denne siden. Stemmebåndene vil få uregelmessige svingninger og stemmekvaliteten blir preget av heshet (støy/skurr). Grunntonefrekvensen i stemmen går gjerne litt ned slik at stemmen høres dypere ut. Brukere med cyste kan fortelle at de fort blir slitne i stemmen.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom stemmebåndsknuter og cyste, da en cyste kan forårsake at det blir hevelse på motsatt stemmebånd. Dermed kan det på en øre-, nese-, halsundersøkelse se ut som om det er knuter på begge stemmebånd. I motsetning til en stemmebåndsknute eller en polypp, ligger cysten dypere i stemmebåndet.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Det vil kunne være nyttig med logopedisk rådgiving både før og etter en eventuell cysteoperasjon. Gjennom samtale og øvelser kan man bli mer bevisst hvordan man bruker stemmen og lære å bruke den mer hensiktsmessig.

Det anbefales som oftest å fjerne cysten kirurgisk hos voksne, hvis stemmekvaliteten er dårlig. Hos barn venter man til stemmebåndene er ferdig utvokst. Etter at operasjonen er utført anbefales en uke stemmehvile før man kan begynne å jobbe med logopediske stemmeøvelser. Stemmeøvelsene vi bruker er ofte myke og de har til hensikt å få i gang en god stemmebåndsvibrasjon og støtte i bukmuskulaturen slik at man unngår å presse stemmen. Gode øvelser kan være tygging, fonasjon i rør, sugerørsøvelser og friksjonslyder.

En etablert cyste vil ikke kunne bli borte av seg selv. Dersom man velger ikke å operere bort cysten, vil den kunne bli mindre om stemmen brukes på en mer hensiktsmessig måte. Dersom stemmen overbelastes igjen, vil cysten kunne bli større og stemmekvaliteten dårligere.

Granulom

Et granulom er en hvitlig, blomkålaktig utvekst som sitter helt bakerst i bruskspalten på stemmebåndene. Granulom kan oppstå på det ene stemmebåndet eller på begge stemmebånd, og størrelsen vil kunne variere. Årsaken til at granulomet oppstår er ofte slitasje på stemmebåndene, i form av kraftig hosting eller harking over lengre tid, i tillegg til reflux (sure oppstøt).

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Granulom kan opereres, men øre-, nese-, hals-legene vil være restriktive med operasjon fordi granulomvev lett kommer tilbake. Granulomet vil vanligvis gå bort av seg selv. Logopedisk rådgiving og oppfølging kan være nyttig. Her er det viktig å tenke myk stemmebruk og følge råd for god stemmepleie. Vi anbefaler også å sette inn tiltak for å bli kvitt eventuelle sure oppstøt.

Papillomer

Papillomer tilhører en virusgruppe som blir betegnet som human papilloma virus (HPV). De opptrer som små, knudrete og vortelignende utvekster i slimhinnen enten på, over eller under stemmebåndene. Papillomer må alltid fjernes kirurgisk, ofte flere ganger, fordi de kan spre seg og dermed blokkere luftveiene. Gjentatte operasjoner kan føre til en hes og luftfylt stemmekvalitet fordi slimhinnen på stemmebåndene blir stivere på grunn av arrvevet som oppstår. I starten gir papillomer få andre symptomer, men dersom tilstanden forverrer seg, vil personen ofte måtte presse fram stemmen. Dermed kan det bli tungt å snakke, og personen kan bli sliten i stemmen og få ubehag i halsen. Tilstanden kan opptre både hos barn og hos voksne.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Den logopediske stemmetreningen vil i hovedsak bestå av å øve opp god stemmebåndsvibrasjon. De øvelsene som gir god stemmedannelse er fonasjon i rør, sugerørøvelsen og friksjonsøvelser. Logopedisk oppfølging alene vil ikke kunne avhjelpe denne stemmevansken, men logopedisk rådgivning vil være viktig i etterkant av en operasjon.

Munn- og halskreft

Kreft som oppstår på leppene, i munnen, på tungen, på gummene og i spyttkjertlene betegnes ofte som munnhulekreft, og kan føre til operasjoner, stråling og cellegiftbehandling.  Strupekreft er kreft som oppstår på stemmebåndene, eller omkring inne i strupen. For mer informasjon se Munn- og halskreftforeningen.

Etter operasjon i munnhulen og stråling kan en del få utfordringer med å snakke tydelig og å bruke stemmen på vanlig måte.

Strupekreft blir behandlet ved stråling, operasjon i strupen eller fjerning av strupen (laryngektomi). Etter laryngektomi kommuniserer man enten ved hjelp av taleventil eller talevibrator.

Statped veileder logopeder som jobber med denne målgruppen. I samarbeid med pasienten vil logopeden kartlegge hvilke funksjoner i talen eller stemmen som har blitt nedsatt og finne egnede øvelser der målet er å forbedre tale- og stemmefunksjonen.

Reinkes ødem

Reinkes ødem er væskeansamling i stemmebåndenes nest ytterste slimhinnelag, og oftest forårsaket av røyking. Stemmen blir dyp og grov og mister den lyse klangen. Noen opplever at de blir slitne i stemmen dersom de snakker mye. En øre-, nese-, halsundersøkelse viser oppsvulmede stemmebånd og oftest oppstår disse hos kvinner mellom 50-70 år. Det er sjelden at menn får Reinkes ødem.

Logopedisk oppfølging

Logopedisk oppfølging alene har ikke effekt på hverken ødemet eller stemmen, dersom røykevanene opprettholdes. Hvis man slutter å røyke kan man få fjernet ødemet kirurgisk, og det er mulig å få en funksjonell stemme. I logopedisk stemmetrening vil være viktig å trene stemmen i det lyse, midtre og dype leie, for å danne en fleksibel stemme med god klang. Her vil fonasjon i rør være en god øvelse.

Sulcus glottidis

Sulcus glottidis er en organisk forandring på ett eller begge stemmebånd. Man ser en langsgående fure eller «grøft» langs kanten av stemmebåndene. Lengden og dybden av furen vil variere. På grunn av den langsgående furen er slimhinnelaget noe redusert og blir ofte stivere og mindre elastisk. Dette fører til uregelmessige stemmebåndssvingninger og stemmekvaliteten blir gjerne luftfylt med innslag av heshet (støy/skurr). Stemmen blir ofte dypere, og det kan bli vanskelig å sette kraft på stemmen.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopedisk oppfølging alene vil ikke kunne avhjelpe denne stemmevansken.  Ofte må det et kirurgisk inngrep til der man forsøker å løsne på furen slik at slimhinnen på det ene eller begge stemmebånd vibrerer på en bedre måte. Logopedisk oppfølging i etterkant av en operasjon kan være nyttig. Logopediske stemmeøvelser vil kunne føre til bedre stemmebåndsvibrasjoner.

Trakeostomi

Trakeostomi betyr at man ved et kirurgisk inngrep får anlagt kunstig åpning i luftrøret nedenfor strupen.  Årsaken er at luftveiene ikke fungerer slik de skal og personen trenger den kunstige åpningen for å få tilgang til luft.

Ved trakeostomi har man beholdt strupen og stemmebåndene. Det betyr at man ved hjelp av en talekanyle, eller en stemmeventil kan lede luften fra luftrøret og videre oppover i strupen slik at stemmebåndene kan vibrere.

Logopedisk oppfølging og rådgivning

Den logopediske oppfølgingen til voksne personer med trakeostomi har som mål at stemmen skal kunne brukes på best mulig måte. God utnyttelse av pusten og tydelig tale vil være i fokus.

Små barn trenger særlig oppfølging når de er trakeostomert. Stemmekvaliteten blir ofte hes og stemmevolumet nedsatt. Da er det viktig med gode tiltak i barnehage og skole. Logopeden vil inngå i et samarbeid med foreldre, barnehage og skole slik at barnet blir ivaretatt på best mulig måte. I Statped vil rådgiver i stemmeteamet samarbeide med rådgivere på andre fagfelt i PPT eller Statped dersom det er behov for det. Utredningen kan dreie seg om språkutvikling, grovmotorisk utvikling, lek og sosial utvikling. 

 

Stemmevansker hos barn

Den vanligste formen for stemmevansker hos barn er heshet som skyldes overbelastning av stemmen. Heshet rammer ofte utadvendte og aktive barn som prater mye. Barn som er svært for tidlig født og barn som har vært intubert, har større risiko for å utvikle langvarige stemmevansker fordi nervebanen til ett eller begge stemmebånd kan bli skadet.  

Det er stor variasjon i hvordan barn opplever det å ha en stemmevanske. Hos noen kommer hesheten gradvis og kan bli en del av barnets personlighet og identitet. En del barn opplever at de blir slitne av å snakke, og at stemmevansken gjør det vanskelig å bli hørt i lek og i klasserommet. For barn som bruker stemmen i sang og teater, kan det være ekstra belastende. I de fleste tilfellene skyldes hesheten at barnet snakker mye, presser stemmen og ofte har et høyt volum.

Barn som ikke har en slik type utadvendt stemmeatferd, men som likevel utvikler stemmevansker, bør man være ekstra oppmerksom på. Da kan det skyldes andre forhold enn kun stemmebruk. Det er alltid viktig å undersøke hva som kan være årsaken hos en øre-nese-hals-lege, dersom hesheten har vart i mer enn 2-3 uker. Les mer om ulike stemmevansker.

Tiltak og tilrettelegging

I Statped anbefaler vi ulike typer tiltak når det gjelder logopedisk arbeid med stemmevansker hos barn. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å legge hovedfokus på indirekte tiltak. Indirekte tiltak dreier seg om hvordan man tilrettelegger for god stemmeatferd rundt barnet. Da kan barnet lære seg å bli mer bevisst stemmebruken sin, samtidig som foreldre/foresatte, barnehage eller skole bidrar med å legge til rette for et godt kommunikasjonsmiljø. Direkte tiltak handler om tiltak og øvelser barnet kan gjøre for å få en bedre stemmebruk.

For å vise hvordan vi kan jobbe med tiltak for stemmevansker hos barn, illustrerer vi det med to case-eksempler. Det første eksempelet er tenkt som en veiledning for logopeder som jobber i PP-tjenesten. Det andre er et eksempel på en varig, omfattende og kompleks sak vi kan få henvist til Statped. 

Thomas på åtte år kommer til logoped fordi han er hes. Han strever med å snakke høyt i klasserommet, og stemmen blir svært hes etter en aktiv dag på skole og fotballtrening. Han har ikke vondt i strupen, men er ganske stram i muskulaturen rundt hals, nakke og skuldre. Øre-, nese-, halsundersøkelse viser at Thomas har stemmebåndsknuter. Han er en aktiv gutt, prater og ler mye, og er generelt utadvendt. Han har mange venner og trives på skolen. Når logopeden spør Thomas om hvordan han opplever sin egen stemme, er han ikke så interessert, og synes at stemmen fungerer greit. For å gjøre Thomas litt mer bevisst på egen stemmeadferd kan logopeden gjøre aktiviteter som for eksempel:

  • Tegne et stemmetermometer: hva er lav, vanlig og høy stemmebruk?
  • Tegne “Thomas sin dag”: la en graf eller forskjellige farger illustrere når han bruker stemmen sin mest og minst iløpet av dagen.
  • Tegne eller bruke konkreter som illustrerer ulik stemmebruk; en myk bamse, en hard stein, en piggete kastanjenøtt.

Dersom Thomas hadde hatt mye vondt og blitt sliten i stemmen, kunne logopeden prøvd ut enkle stemmeøvelser (for eksempel fonasjon i rør eller sugerørsøvelser) for å dempe ubehag. Men i all hovedsak vil det være Thomas sin stemmeadferd som er avgjørende for å bli kvitt stemmeknutene. Ettersom Thomas selv ikke opplever stemmen som et problem, vil det være hensiktsmessig å legge hovedvekt på indirekte tiltak. Logopeden oppretter et samarbeid mellom familie, skole og SFO, og blir enige om et felles mål for oppfølgingen.

Hovedmålet er at stemmebåndsknutene blir borte/reduseres. For å oppnå dette, må vi legge til rette for minst mulig belastende stemmebruk gjennom konkrete delmål:

  • Være bevisst på turtaking både i familien og klasserommet, slik at Thomas blir hørt med en gang og ikke må si ting mange ganger.
  • Redusere avstand når de snakker sammen i familien, for å unngå roping.
  • Innføre en rolig stund hjemme hver dag etter skolen eller på kveldstid, slik at Thomas kan slappe av i stemmen.

Tiltakene prøves ut i fire uker og logopeden gir veiledning til miljøet rundt Thomas. Underveis og etter de fire ukene kartlegger man hva som har fungert og ikke fungert. Tiltakene som er beskrevet vil gagne flere enn bare Thomas, og det vil være gode vaner å videreføre både i familien og i klasserommet.

Sarah er 1 år gammel når hun blir henvist til stemmeteamet i Statped. Hun ble født i uke 25 og på grunn av en hjertefeil måtte hun intuberes under operasjon. Etter hvert ble det oppdaget at hun, på grunn av operasjonen, hadde fått en recurrensparese. Dette førte til at venstre stemmebånd ble lammet. Foreldrene til Sarah merket det først ved at hun hadde lite stemmelyd når hun gråt.

Etter hvert som hun ble mer kommunikativ var det var lite lyd på stemmen når hun prøvde å få frem lyder og ord. Stemmen hørtes hes og veldig luftfylt ut. Nå skal Sarah snart begynne i barnehage og foreldrene bekymrer seg for hvordan dette vil påvirke Sarah sin språkutvikling.

Vi vet at stemmen er en sentral del av språkutviklingen. Utforskingen av stemmelyder er grunnleggende for at barnet skal kunne imitere og lære seg de ulike språklydene, og for at de skal kunne sette lydene sammen til ord. Samtidig er ikke dette en isolert prosess. Sarah har en normal-utviklet hørsel, noe som gjør at hun er i stand til å oppfatte lydene når andre snakker.

I første omgang blir det viktig å tilrettelegge for at Sarah får kommunisere med de hun har rundt seg. For at det lille Sarah har av stemme skal bli hørt, vil rådgiver/logoped i Statped anbefale å forsøke stemmeforsterker. I samarbeid med foreldre og barnehage vil vi prøve ut ulike typer stemmeforsterkere og se hva som fungerer best for Sarah. Det kan være vanskelig å få et aktivt, lite barn til å bruke stemmeforsterker. Men hvis hun kan klare å ha den på seg deler av dagen, for eksempel i samlingsstund i barnehagen, vil det være en god start. Det vil samtidig være viktig å jobbe med å tilrettelegge lydmiljøet i barnehagen. Logopeden vil også veilede de ansatte i barnehagen til å følge med på Sarah sin balanse og grovmotoriske utvikling. Klatring og dans kan være fine aktiviteter. Det er viktig at hun kommer godt ned i kroppen, for ikke å spenne bryst- og halsmuskulatur mer enn nødvendig når hun snakker.

For å bygge opp under Sarahs språkutvikling kan det også være nyttig å ta i bruk tegn til tale og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Tegn til tale blir brukt for å stimulere talespråkutviklingen til barn som har hørselshemminger, men også til barn med kommunikasjonsvansker som ikke skyldes hørsel. For Sarah vil det kunne utvide mulighetene hennes for å uttrykke seg, og støtte opp om talespråket. ASK kan også være nyttig for å gi henne flere måter å uttrykke seg på. Logopeden i stemmeteamet vil samarbeide med rådgivere i relevante fagfelt i Statped. Sammen med barnehage, logoped og PPT i hjemkommunen vil vi jobbe for at Sarah skal få best mulig forutsetninger for å kommunisere og være en del av fellesskapet.

Utredning av stemmevansker

Utredning av stemmevansker bør skje i form av en helhetlig kartlegging. Dette er viktig for å kunne sette mål for den logopediske oppfølgingen og finne gode, målrettede tiltak. Det må alltid foreligge en epikrise fra øre-nese-hals lege før logopeden begynner å jobbe. En rådgivende samtale med fokus på årsaker og  opprettholdene faktorer, er et godt sted å starte. Det kan være hensiktsmessig å tenke ut ifra ICF-perspektivet (internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse). Det vil si kartlegging ved strukturert observasjon og samtale omkring deltakelse i hverdagen, krav, omgivelser og personlige faktorer som kan virke opprettholdene for stemmevansken.

Viktige deler i en helhetlig kartlegging vil være:

  • Observasjon av kroppslige spenninger, holdning, og pust
  • Objektive mål: maksimal fonasjonstid, s/z-ratio, akustisk analyse av stemmeopptak
  • Subjektive mål: perseptuell analyse av stemmeopptak hvor man kartlegger bl.a. stemmekvalitet, stemmeleie, resonans og stemmens omfang. Egenevaluering av stemmen, både i form av stemmerelatert livskvalitet og personens opplevelse av ubehag i strupen. 
  • Utprøving av tiltak, både stemmeøvelser og arbeid med bevisstgjøring av pust- og stemme
  • Kartlegging av eventuelle tilrettelegginger det kan være behov for i skole- eller arbeidshverdagen.

Til slutt er det viktig at logopeden og personen med stemmevansker sammen lager en plan for videre oppfølging. Motivasjon, bevisstgjøring og egeninnsats er viktig for en god prosess og et godt resultat. 

 

 

Tiltak og oppfølging av stemmevansker

Logopeden vurderer ulike tiltak på bakgrunn av utredningen og ut fra individuelle behov. Direkte tiltak er øvelser som kan bidra til bedre pust, støtte og en mer avspent og fleksibel strupemuskulatur. Indirekte tiltak innebærer å veilede og legge til rette for god stemmebruk.

I logopedisk stemmearbeid er det ingen standard pakke med øvelser som passer for en stemmevanske. I Statped jobber vi ut ifra en tankegang om at personen med stemmevansker må være delaktig i sin egen endringsprosess. Når man som logoped står overfor en person med stemmevansker og skal vurdere tiltak, er det viktig at logopeden har innsikt i de anatomiske og fysiologiske forholdene.

Logopeden må alltid ta utgangspunkt i epikrise fra øre-nese-halslege før tiltak kan iverksettes. Det å forklare hvordan stressfaktorer, aktuell stemmebelastning, vaner og uvaner påvirker stemmen og bruken av den, gir økt bevissthet og bidrar til en god prosess.

Tiltak

Tiltak bygger på samtale og kartlegging av hva som fungerer godt med stemmen, og hva som er utfordrende. Logopeden velger øvelser i samarbeid med bruker, slik at motivasjonen for å gjøre et endringsarbeid er til stede. Interaksjon og samspill er viktige komponenter for at læring og endring skal skje, og i stemmearbeidet er det helt sentralt å legge til rette for at personen med en stemmevanske skal være aktiv i sin egen læringsprosess.

Logopedens oppgave er å skape trygge rammer og gi forklaringer slik at bruker kan forstå hvorfor stemmevansken har oppstått og utviklet seg. Logopedens oppgave er også å begrunne de ulike øvelsene og hva slags effekt de har. Målet er at bruker blir motivert for å gjøre endringer og kan komme tilbake til en normal hverdag, med jobb, fritid og sosialt liv.

Veiledning

Veiledning handler om å gi hjelp til selvhjelp. Hensikten med oppfølgingen er å gi økt bevissthet rundt øving, endring av vaner og integrering av ny stemmeatferd. Det handler også om at bruker skal oppleve et eieforhold og dermed ta ansvar for egen progresjon. Logopeden vurderer underveis ved hvert møte, ut fra hovedmål og delmål. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å finne tid til øving. Derfor kan det være nødvendig at logopeden drøfter hvilke muligheter bruker har for å gjennomføre egentrening.

Dersom logopeden ser at logopedisk tilnærming alene ikke løser utfordringene, kan stemmeforsterker vurderes. Det kan også være aktuelt å samarbeide med andre yrkesgrupper, som for eksempel psykolog, fysioterapeut, eller psykomotorisk fysioterapeut.

Tiltak for barn med stemmevansker kan du lese mer om her: Stemmevansker hos barn.

For å vise hvordan vi kan jobbe med tiltak, illustrerer vi det med en case-beskrivelse.

Ina

Ina er 45 år og jobber som lærer og har strevd med stemmen i ett års tid. Stemmen er luftfylt og stemmestyrken er svak. Muskulatur i hals og nakke er øm og stram. Pusten er overflatisk og hodet lett fremskutt. Hun har ofte klump i halsen-følelse, som øker ved stress og når hun snakker mye. Når hun prøver å få mer styrke på stemmen, blir stemmen anspent og hun får smerter i strupeområdet. Etter endt arbeidsdag er hun veldig sliten og har mye hodepine. Når hun er hjemme med familien orker hun ikke å bruke stemmen. Situasjonen er veldig belastende for henne. Hun engster seg for at dette ikke går over, og vurderer å sykemelde seg, selv om trives på jobb.

Ina bor i en liten kommune, og er usikker på hvor hun skal henvende seg. Hun går til fastlegen, men fastlegen er også usikker på hvor hun kan få hjelp. Hun blir i første omgang henvist til ØNH-lege. ØNH-legen setter diagnose på stemmevansken Stemmetretthet, og skriver ut henvisning til logoped. Ina blir orientert om at hun kan få hjelp av logoped i kommunen. Kommunen har logoped, men ikke kompetanse på stemmevansker. PPT søker derfor Ina til stemmeteamet i Statped. Nå kan Ina få hjelp der, og logopeden kan få veiledning slik at kommunen kan kompetanseheves.

Ina kommer sammen med logoped til Statped. I Statped blir hun utredet ved samtale og funksjonsanalyse av stemmen. Deretter planlegges tiltak. Dette gjøres i samarbeid med Ina for at det skal få best mulig gjennomføring. Målet er at Ina skal fortsette i jobben.

Tiltak for Ina

Det er viktig at Ina får innsikt i hva som virker inn på stemmen, slik at hun blir mer bevisst på hva hun kan gjøre for å bruke stemmen på en bedre måte. Ina sier selv at hun vil øve på egenhånd. Hun ønsker å ha en funksjonell stemme, og ikke bli sliten når hun snakker.

Pust, hodestilling og spenninger i kroppen påvirker stemmeproduksjonen. Ved å unngå snappust vil hun få tilgang til den naturlige støtten fra utpustmusklene. Dermed blir det lettere for henne å snakke i et naturlig stemmeleie og sette styrke på stemmen.

For å oppnå god stemmekvalitet, prøver logopeden ut stemmeøvelser som gir et godt stemmebåndslukke, og som styrker og balanserer den indre strupemuskulaturen. Friksjon- og resonansøvelser med utholdte projiserende vokaler, fonasjon i rør-metoden (link), sugerørøvelsen, og resonansøvelser der klangen justeres frem (for eksempel medialisering), vil være egnede øvelser for Ina.

I endringsarbeidet skal Ina bli mer bevisst egen stemmeatferd. Ina henger opp post-it lapper som en liten påminnelse, på kjøleskapet, speilet, arbeidsplassen på lærerrommet og på kateteret i klasserommet. I starten får hun logopedisk oppfølging en gang i uken. Logopeden gjør opptak av øvelsene på Inas mobil, slik at hun lettere kan øve hjemme. Hun skal forsøke å gjøre stemmeøvelser hver dag. På timene snakker vi om hvordan dagene har vært, og hvilke utfordringer hun har møtt. Har noe endret seg, eller blir Ina like fort sliten i stemmen? Hun sier at hun har blitt noe bedre, men at hun fremdeles strever. Hun tror selv at ulike stressfaktorer virker inn på henne, for eksempel mye støy i klasserommet og en hektisk arbeidshverdag.

Slike situasjoner fører gjerne til at hun blir mer anspent i kroppen, og at hun presser stemmen når hun snakker. Hun får god stemmelyd etter fonasjon i rør-metoden. Når hun gjør friksjonslyder etterfulgt av vokaler, er stemmen klarere og bærer godt. Hun kjenner at stemmen er lettere å bruke. Det videre arbeidet varierer mellom pust, stemme og overføring til spontantale. Vi avslutter når Ina håndterer hverdagen godt, ved at hun er blitt mer bevisst og kan hjelpe seg selv, også i utfordrende situasjoner.

For at Ina skal fungere optimalt i jobben bør hun og leder se på mulige støykilder under undervisning. Tilrettelegging kan dreie seg om stemmeforsterker (NAV), at Ina går mer rundt i klasserommet fremfor å stå foran klassen.

Ina må også selv være bevisst på temperaturforskjeller og derfor sørge for at hun ikke fryser (spenner musklene) når hun går ut og inn av ulike rom.  Dersom elever har dårlig hørsel, bør de flyttes frem da lyden over avstand blir dårligere, og Ina må anstrenge seg for at de elevene skal oppfatte hva som sies dersom de sitter bakerst.  

Lokal logoped kan, hvis behovet er tilstede, fortsette oppfølgingen samtidig som det blir gitt veiledning av Statped.  

Slik jobber Statped med stemmevansker

Stemmeteamet i Statped tilbyr individbaserte og systembaserte tjenester og har lang erfaring med fagutvikling og direkte logopedisk arbeid. Vi bistår og samarbeider med logopeder i kommune og fylke om komplekse og omfattende vansker. 

Individbaserte tjenester

En individbasert tjeneste er rettet mot en person med behov for spesialpedagogisk hjelp, nærpersoner og hjelpeapparatet rundt. Dette kan være oppfølgende logoped, PPT og andre fagpersoner. Statped tar imot søknader fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i hjemkommunen din.

Dersom du blir fulgt opp av privatpraktiserende logoped skal PPT likevel være innsøkende instans. Stemmeteamet tilbyr utredning av stemmevansker, og gir råd om tiltak. Utredningen baseres på behovet som er formidlet i søknaden. Vi kartlegger systematisk og har en helhetlig tilnærming til deg med stemmevansker.

Vi tilbyr også disse tjenestene:

  • Rådgivning og veiledning til personer med stemmevansker, nærpersonene dine og logopeden din
  • Råd om tiltak basert på kunnskap, erfaring og forskning 
  • Anonyme konsultasjoner

Ta kontakt via Spør oss-tjenesten til Statped om du har spørsmål. Du kan be om å få snakke direkte med en rådgiver på stemmeteamet dersom du ønsker det.

Systembaserte tjenester

En systembasert tjeneste er ikke rettet mot en person, men systemet rundt flere personer med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det vil si systemet rundt deg som har stemmevansker. Statped tilbyr ulike systembaserte tjenester:

  • Kurs og forelesninger for fagpersoner
  • Lokal kompetanseheving ved faglige nettverk
  • Samarbeid med universitet- og høyskolesektoren (UH-sektoren) om praksis og veiledning av masterstudenter
  • Samarbeid med brukerorganisasjoner

Fagpersoner kan søke om systembaserte tjenester her.

Fagutvikling

Statped har logopeder med høy kompetanse på stemmevansker.

Vi arbeider med fagutvikling i form av oversetting, utvikling og tilpassing av kartleggings- og undervisningsmateriell. Vi samarbeider også med UH-sektoren om fagutvikling og formidling.

 

Kommunikasjonshjelpemidler

Barn og voksne med stemmevansker kan ha behov for hjelpemidler for å forsterke stemmen eller for å kommunisere. Noen vil trenge hjelpemidler hele livet, mens andre vil ha nytte av det i en avgrenset periode. Teknologi kan være et viktig hjelpemiddel, men må alltid prøves ut og tilpasses den enkelte.

  • Stemmeforsterker: Mikrofon og høyttaler, trådløs eller kroppsbåren. Kan være et viktig hjelpemiddel både for mennesker i stemmekrevende yrker, og barn med recurrensparese.

  • Talevibrator: Elektronisk hjelpemiddel for talerehabilitering etter laryngektomi.

  • Talesyntese: Er primært utviklet for elever med lese- og skrivevansker, men kan også være et godt hjelpemiddel for personer med stemmevansker.

  • Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK): ASK kan være aktuelt for barn med omfattende stemmevansker. Statped har en egen avdeling med spisskompetanse på ASK.

Kjønnsinkongruens, stemme og kommunikasjon

Å bli oppfattet i samsvar med det kjønnet en person identifiserer seg som, er av stor betydning for mennesker med kjønnsinkongruens. For mange er stemmen en viktig del av dette. Hvordan kan logopeder bidra? 

Kjønnsinkongruens er en vedvarende opplevelse av at det kjønnet som personen blir tilskrevet ved fødselen ikke samsvarer med kjønnsidentiteten. Personer med kjønnsinkongruens kan identifisere seg som kvinne, mann eller ha en identitet som ikke passer inn disse to kategoriene. Målet for personer med kjønnsinkongruens som går til logoped, er å jobbe med stemmen slik at den samsvarer med personens kjønnsidentitet.

De viktigste akustiske forskjellene i stemmen hos kvinner og menn er stemmeleie, klang og styrke. For transmenn vil hormonbehandling gjøre stemmen dypere. De vil gradvis få mørkere stemme, med en mer maskulin resonans/klangfarge. Enkelte kan ha utfordringer med å snakke i et dypere stemmeleie og med å sette volum på stemmen. Hvis man presser stemmen ned i et for dypt stemmeleie, kan man bli sliten i strupe- og halsmuskulatur. Da kan logopedisk veiledning og stemmetrening være til hjelp. 

For transkvinner vil ikke hormoner påvirke stemmen. Stemmen vil derfor fortsatt ha et maskulint preg. Man kan jobbe med å feminisere stemmen og det kommunikative uttrykket gjennom bevisstgjøring og stemmeøvelser. Hva den enkeltes perspektiv og målsetning er, blir den viktigste markøren for stemmemodifisering og oppfølging. Betoning, artikulasjon, stemmekvalitet, stemmeleie og klangfarge vil være sentrale områder å jobbe med.

I 2020 kom det en ny nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens fra Helsedirektoratet i Norge. Logoped er anbefalt som en del av både utredning og behandling. Det er et økende behov for logopeder med kompetanse på dette feltet.

Nasjonal faglig retningslinjer fra Helsedirektoratet på kjønnsinkongruens

Er du logoped og arbeider med denne målgruppen?

Ønsker du å bli med i digitalt forum/nettverk for logopeder som jobber med stemme og kjønnsinkongruens?
Ta kontakt med Britt Bøyesen, for mer informasjon og påmelding.

Pasient- og brukerorganisasjoner som arbeider for å informere og øke kunnskap om kjønnsinkongruens

ILO og EILO

Induced laryngeal obstruction (ILO) er en samlebetegnelse for ulike pustevansker hvor man får problemer med å puste inn. En undergruppe av ILO kalles EILO (exercised induced laryngeal obstruction) og innebærer at pustevanskene utløses ved fysisk anstrengelse.

Både ILO og EILO kan oppstå på to nivåer i strupen: Enten på stemmebåndsnivå ved at stemmebåndene lukker seg i stedet for å åpne seg ved innpust, og/eller ved en sammendragning av nivået over stemmebåndene (det supraglottiske nivå). EILO utløses som oftest på nivået over stemmebåndene.

Ved å gjøre en CLE-test kan man kategorisere graden av sammendragningen på stemmebåndsnivå og/eller nivået over stemmebåndene.

ILO og EILO blir ofte feildiagnostisert som astma, men utprøving av astmamedisiner har ingen effekt. Ca 30-40% av de som har ILO/EILO har blitt diagnostisert med astma og blir medisinert for dette. ILO/EILO kan oppstå hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er størst blant kvinner i 12-20 års alderen.

De fleste som får EILO er aktive idrettsutøvere, og det oppstår oftest i forbindelse med fysiske anstrengelser som intervalltrening, konkurranser, hard trening og høy puls. Vansken øker når aktiviteten intensiveres. Særlig utsatte grupper er utøvere innen vinter- og ballidretter, samt svømming.

Noen har både ILO og EILO. EILO utløses da ved fysisk anstrengelse, mens ILO utløses når man ikke er fysisk aktiv, for eksempel ved ulike stressituasjoner og emosjonelle påkjenninger (for eksempel ved eksamen og prøver på skolen). Noen har også erfart at det er lettere å få EILO ved fysisk anstrengelse når de føler seg stresset og har spenning i kroppen, fordi dette virker inn på pusten.

Årsaken til pustevanskene, og hva som opprettholder dem, er trolig sammensatt. Det kan også være fysiske hindringer i strupen som fører til pustevanskene. Vansken kan også være sammensatt fordi kropp og følelser påvirker hverandre. Det er derfor viktig å få avklart dette hos en øre,- nese,- halsspesialist og ved en CLE-test.  Et mindretall vil kunne få tilbud om et kirurgisk inngrep etter en slik undersøkelse. En del rapporterer at værforhold, tette rom, lukt, hoste og reflux ser ut til å kunne trigge pustevanskene.

Symptomer ved ILO og EILO oppleves som

  • at det snører seg i halsen
  • at det blir tungt å puste inn
  • hvese- og pipelyder (stridor)
  • vondt i brystet
  • stivhet i musklene, nummenhet og vondt i deler av kroppen
  • kvalme og/eller hodepine
  • hoste

Hos de fleste personer begynner pustevanskene gradvis, og varer som regel noen få minutter. Andre kan få akutte anfall, der det kan bli svært vanskelig å trekke inn luft. I disse tilfellene kan personen begynne å hyperventilere og eventuelt besvime. Varigheten av slike anfall er som regel 30 minutter til noen timer. Noen få gir uttrykk for at de kjenner at pusten er anstrengt hele tiden i våken tilstand, og at det er tungt å puste.

Logopedisk rådgiving og tiltak

I Statped veileder vi logopeder i Norge som jobber med personer med ILO og EILO. Logopedene bør ta utgangspunkt i å øke kunnskapen om ILO/EILO hos den som opplever pustevanskene, for å bidra til en bedre forståelse for hva som skjer i kroppen når pustevanskene oppstår.

Et viktig element i den logopediske tilnærmingen med de som har ILO og EILO er å skape økt bevissthet rundt eget pustemønster og oppøving av en mer hensiktsmessig pusteteknikk både i hvile og i fysisk aktivitet. Ved å fokusere på utpust og avspenning i pustemusklene, opplever mange at det blir lettere å få kontakt med den dype pusten.

Logopeden jobber med puste- og avspenningsteknikker, både gjennom bevisstgjøring og praktiske øvelser. Prosessen videre når den naturlige pusten er etablert, er å prøve pusten ut i ulike situasjoner. Det er viktig å starte i trygge omgivelser. Målet er at personen skal kunne anstrenge seg og få høy puls uten at pusten blir tung eller at det låser seg i strupen. Dette arbeider vi med steg for steg.

Logopeden bør samtidig ha fokus på at personen selv skal få en større bevissthet omkring samspillet mellom kroppslige reaksjoner, pust, følelser og atferd. Her blir det også viktig å inkludere alle arenaer hvor pustevanskene kan oppstå, f.eks. trening, skole og i hjemmet.

Informasjon omkring tilrettelegging må bli formidlet til lærere, trenere og foreldre. En samtale om å ta en pause fra konkurranse og/eller idrett, kan være nødvendig.

I disse sakene er det ikke alltid at logopeden kan løse dette alene. Et samarbeid med andre fagpersoner, som psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut, kan være hensiktsmessig.

Martine, 16 år

Martine er aktiv skiskytter og har drevet med konkurranse i fire år. Den senere tid har hun merket at pusten blir tung. Hun har hatt to anfall der hun ikke har fått puste. I disse anfallene har hun måttet legge seg ned og prøve å få pusten tilbake. Hun forteller at hun blir altfor tidlig sliten og stiv i musklene. Hun er godt trent, og derfor forstår verken hun eller treneren dette. Når pusten sakte har kommet tilbake, føler hun seg utmattet, sår i halsen og må sove. Hun har blitt redd og ved siste anfall var det tilløp til panikk. Hun har også blitt mer engstelig for å få nye anfall.

Når Martine kommer til logoped beskriver hun hvordan hun har opplevd pustevanskene, og hva hun har kjent i forkant av anfallene. Logopeden forteller litt om hva EILO er og hvordan det går an å jobbe med det. Ved første møte undersøker logopeden Martine sin sittestilling, om hun har spenninger i kjeven, knær og armer. Logopeden lytter til stemmen og merker seg at stemmekvaliteten er knirkete og presset når Martine snakker. Samtidig ser logopeden at hun sitter med svai i ryggen, og puster høyt med små synlige utslag i inn- og utpustmusklene.

Spenninger i kjeve, knær og overarmer er spenninger mange har i hverdagen uten at de legger merke til det. Over tid kan det påvirke pusten negativt. En presset stemme kan si noe om at hun har et høyt spenningsnivå i muskulaturen i strupen, noe som også vil kunne påvirke pusten/trange forhold i strupen. Lite bevegelse i pustemuskulaturen og en høy pust, gjør at hun får lite uttelling når hun puster. Dette blir enda tydeligere ved anstrengelse. Da begynner hun å puste hurtigere, noe som fører til mer spenning.

Ved EILO-vansker er det viktig å kjenne etter om det er noen signaler kroppen gir. Martine opplever at dette er vanskelig, fordi det er uvant å kjenne etter og hun vet ikke hva hun skal kjenne etter. I starten bruker de derfor tid på øvelser for å vende oppmerksomheten mot kroppen, og styrke bevisstheten omkring spenninger og pust. Martine beskriver at hun må løfte skuldrene for å få nok pust inn, og at hun kjenner et trykk i brystet. Hun merker at hun blir nummen i fingrene. Etter hvert som Martine blir mer bevisst, forteller hun at hun også har kjent på det samme under muntlig fremføring på skolen, og når hun skal prestere i gymtimene. Dette gjør at hun blir redd for om pusten blir tung, og redd for når det kan skje. 

Etter at logopeden har vurdert spenninger og pustemønster hos Martine, har både logopeden og Martine fått større forståelse for hva det er som skjer når hun får EILO.  Når de begynner å jobbe med fokus på pusten, er utgangspunktet å finne tilbake til en dyp og naturlig pust i dagliglivet. De starter med å sitte og ha fokus på utpust. Når hun har fokus på å puste ut, kjenner Martine at det er lettere å puste inn. Tidligere har hun fokusert nesten mekanisk på å trekke luften inn. Nå kom den automatisk inn ved at hun slapp spenningen i utpustmusklene og i tillegg i kjeven.

Når hun får etablert dette pustemønsteret sittende, forsøker hun å gjøre det samme mens hun står og går. Å slippe til pusten samtidig som hun går er en utfordring. Derfor bruker de tid på akkurat dette. Etter hvert er målet å overføre det å slippe til pusten, til rask gange, jogging, løping og til slutt ved spurt og høy puls.

Den største utfordringen er å ta i bruk et nytt mønster i hverdagen. I starten må Martine sette av tid til å gjøre pusteøvelser. Hun begynner i trygge omgivelser, og forsøker etter hvert å overføre øvelsene mens hun er ute og går eller jogger og ved intervalltrening. Ved siden av øvelsene er det også et kognitivt aspekt som må få plass.

Det kan være fornuftig å reflektere over hva som kommer først; er det tanken på hva som kan skje som skaper spenning og låsing i pusten, eller er det låsingen som bidrar til negative tanker og frykt. Hvor ødeleggende er tanker som; kanskje jeg ikke vinner, tenk om jeg ikke får puste? Her må Martine jobbe sammen med logopeden om en strategi for å håndtere frykten, og fokusere på en dyp pust som kan hjelpe henne over i et bedre mønster.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!